Vi snakker blant annet om studietiden, hvorfor det er høyere “status” å hjelpe pasienter med enkelte sykdommer, hvordan leger forholder seg til NAV, vitenskapssosiologi, hva som har endret seg i løpet av karrieren – og sosiologiens fremtid.

Vi snakker blant annet om veien fra økonomi til sosiologi, hvordan migrasjons- og rasismeforskning har utviklet seg siden 1990-tallet, grensedragninger i sport, hva som har endret seg i løpet av karrieren – og sosiologiens fremtid.

Vi snakker blant annet om studietiden, hvordan 11. september påvirket interesseområdet hans innen sosiologi, hva han har forsket på, hva som har endret seg i løpet av karrieren – og sosiologiens fremtid.

De snakker om studieårene, litteraturkritikk i Norge, forfattere under andre verdenskrig, digitaliseringen av Landssvikarkivet – og om sosiologiens fremtid.

Egalitarian consecration: The making of egalitarian Norway and historical elite institutions | Fagbokforlaget Open Access

I den andre delen av samtalen utforsker de hvilke kunnskapsområder som har makt til å definere hva utenforskap er, hvordan kategorier og statistikk påvirker forståelsen vår av fenomenet, og hvorfor noen barn i økende grad blir omtalt som “barn i risiko”.

Det samfunnsskapte utenforskapet | Fagbokforlaget

Sammen utforsker de hvem som egentlig har makt til å definere hva utenforskap betyr i Norge, hvordan slike definisjoner påvirker dem som blir plassert «utenfor», og hvordan elever kan oppleve krysspress i utdanningssystemet – noe som i seg selv kan skape utenforskap

Det samfunnsskapte utenforskapet | Fagbokforlaget

Deltakere er professor emerita i norrøn filologi Else Mundal, professor i arkeologi Alf Tore Hommedal, professor i middelalderlatin Åslaug Ommundsen,  professor i historie Kirsi Salonen, professor i kunsthistorie Justin Kroesen og faglig leder for Språksamlingane ved Spesialsamlingene Peder Gammeltoft.

Panelkoordinator er Alexandros Tsakos, faglig leder for Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Paneldiskusjonen er en del av Universitetsbibliotekets dag i Middelalderuken 2025, hvor det overordnede temaet er Universitetet i Bergens 200-årsjubileum.

De diskuterer hvordan veteraners barndom, tjenestetid og tiden etterpå henger sammen, og hvorfor kontekst, rolle og relasjoner har mye å si for hvordan livet utvikler seg etter endt tjeneste. Hva skjer når man går fra å være soldat til å bli sivilt ansatt, pappa eller partner igjen? Hvordan preges overgangen av hvem man var før man dro ut, hva man opplevde underveis – og hva man kommer hjem til? 

Sammen utforsker de hva tematisk analyse er, og hvordan denne metoden kan gi struktur og retning i forskningsarbeidet ditt. Du får praktiske tips til hvordan du koder, lager gode kategorier – og unngår vanlige fallgruver underveis.

De snakker også om hvorfor rapporteringsfasen er mer enn bare en avslutning – det er en mulighet for tilbakemelding og justering som kan løfte arbeidet ditt til et nytt nivå.

Jobber du med en bachelor- eller masteroppgave, er dette en episode du ikke vil gå glipp av!

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen utforsker de hva semiotikk er, og hvordan tegn, symboler og visuelle uttrykk skaper mening. Du får også nyttige tips til hvordan du kan gjennomføre en semiotisk analyse – enten du ser på en reklameplakat, en kampanjevideo eller innholdet til en influenser.

De diskuterer hvordan slike uttrykk ikke bare formidler budskap, men også utøver makt og påvirker hvordan vi tenker, føler og handler. Dette gjør semiotisk analyse til et kraftfullt verktøy for deg som er student og ønsker å undersøke hvordan mening blir skapt.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Hva er egentlig en rolle – og hvordan preger rollene vi tar, hvem vi er og hvordan vi handler? Sammen utforsker de hvordan roller fungerer i ulike situasjoner, og du får mange gode tips til hvordan du kan gjøre en rolleanalyse i ditt eget forskningsarbeid.

De snakker blant annet om farsrollen, og hvordan den har forandret seg over tid – og om følelsen av å stå i en rolle uten helt å vite hva som forventes av deg.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen utforsker de hva retorikk er, og hvordan retoriske ytringer kan forstås. Du får i løpet av episoden mange nyttige tips til hvordan du kan gjøre en retorisk analyse.

Retorikk handler ikke bare om store taler – det handler om hvordan vi påvirker hverandre hver eneste dag. I episoden får du høre hvordan retorikk brukes både av verdensledere og i små hverdagsøyeblikk, som når man prøver å overbevise partneren sin om hva man skal ha til middag.

Sammen utforsker de hva metaforer er, og hvordan man kan analysere dem. Du får et innblikk i hvordan metaforer former tankene våre og påvirker hverdagen i langt større grad enn mange er klar over. Å kunne analysere metaforer er et kraftfullt verktøy i forskningsarbeid – og i episoden får du mange nyttige tips.

De ser blant annet nærmere på hvordan organisasjonen SIAN bruker metaforer for å fremme et negativt budskap om innvandring.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen utforsker de hva kategorier er, og hvordan man kan gjennomføre en kategorianalyse. De diskuterer hvordan bestemte kategorier – som for eksempel innvandrere – ofte videreføres til neste generasjon, til tross for at begreper som andregenerasjonsinnvandrer ikke er treffende eller presise. Episoden tar også for seg hvordan kategorier ikke bare former virkeligheten, men også kan utfordres – og hvordan noe tilsynelatende uskyldig, som et nebbdyr, en gang skapte krise i et etablert kategorisystem. I tilegg får man nyttige tips for å komme i gang med en kategorianalyse.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen utforsker de hva en fortelling er, og hvilken type makt fortellinger kan ha over oss. Du får også nyttige tips til hvordan du kan analysere fortellinger. For eksempel ser de nærmere på hvordan Vladimir Putin forsøker å legitimere krigen mot Ukraina gjennom å skape bestemte fortellinger.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen utforsker de hva diskurs er, og hvordan vi mennesker handler innenfor ulike diskurser. De ser også nærmere på hvordan man kan gjennomføre en diskursanalyse, og bruker Jens Stoltenberg som et eksempel på en person det kunne vært interessant å analysere. Episoden byr på nyttige tips for deg som er student og vurderer å skrive en oppgave basert på diskursanalyse.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen utforsker de hva teori og analyse egentlig er, og hvordan dette kan brukes til å besvare et forskningsspørsmål. Du får også konkrete tips som kan være nyttige i ditt eget arbeid – spesielt hvis du skal i gang med en bachelor- eller masteroppgave. I episoden får du blant annet et eksempel på hvordan teori kan brukes til å forstå diagnoser.

Link til bok: Hvordan bruke teori?

Sammen undersøker de hvorfor enkelte idretter gir kandidater et fortrinn i kampen om prestisjefylte jobber, hvordan fysisk kapital kan omsettes til profesjonell suksess – og hvilke sosiale skillelinjer dette avdekker i et samfunn som gjerne ser på seg selv som likt og rettferdig.

Physical Fit: The Role of Sports in Elite Hiring in Norway - Sølvberg - The British Journal of Sociology - Wiley Online Library

Sammen utforsker de hva streik egentlig er, om noen faktisk tjener på det, og om streik kan være hemmeligheten bak den norske modellen. De ser også nærmere på hvorfor streik noen ganger fungerer – og andre ganger ikke.

Streik – Forlaget Manifest

Debatten kretser rundt hva det vil si å vise ytringsmot som akademiker. Er den akademiske ytringsfriheten under press? Og har akademikere et ansvar for å ytre seg om det som skjer – for eksempel ved universiteter i USA, eller i konflikten mellom Israel og Palestina?

Hva er biososiologi, og hvorfor er det kontroversielt? Sammen dykker de ned i hvordan biologi og sosiologi henger sammen – og hvorfor noen sosiologer vegrer seg for å gå inn i debatten rundt biologi i sosiologien. De utforsker hvordan den kapitalistiske eliten, gjennom matproduksjon og tobakksindustrien, påvirker folkehelsen på måter som ofte strider mot nasjonale interesser. I tillegg undersøker de nærmere på hvordan økonomiske krefter utnytter biologiske faktorer for å maksimere profitt.

Sammen går de i dybden på hvordan 22. juli skapte et spontant fellesskap, og hvilken rolle nasjonalromantikk, roser og fortellinger spilte i denne prosessen. Hvorfor søkte nordmenn trøst i fellesskapet etter sjokket? Hva sier dette om oss som samfunn? Til slutt ser de på hvordan sosiologiske klassikere fortsatt kan gi oss verdifulle innsikter i dag.

Link til boken: Fagbokforlaget

Vi utforsker mekanismene som opprettholder formuesulikheten i Norge – fra familiebånd og nettverk til ekteskapets betydning. Hvordan sikrer noen familier økonomiske fordeler over generasjoner, og hvilken rolle spiller arv, sosial kapital og klassebakgrunn i fordelingen av formue? Dette og mer dykker vi ned i gjennom forskningen på ulikhetens strukturer.

Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country - Marianne Nordli Hansen, Maren Toft, 2021

Dynastic cores and the borrowed time of newcomers. Wealth accumulation and the Norwegian one percent - Toft - 2022 - The British Journal of Sociology - Wiley Online Library

VAR skulle gjøre fotballen mer rettferdig, men har den egentlig gjort det? Vi ser nærmere på hvordan statistikk brukes og misbrukes i debatten, hvorfor skåringsøyeblikket er truet, og hva VAR gjør med fotballens sjel.

Lenke til artikkel: VAR: En sosiologisk kritikk av dømmekraften - Sosiologen

Vi ser nærmere på årsakene til at russiske migranter i Norge begynte å protestere mot det russiske regimet, og hvordan de organiserer seg for å skape en kollektiv identitet basert på opprinnelsesland og ideologi. Episoden belyser også de utfordringene de møter i rekrutteringen av andre russiske migranter til demonstrasjoner og foreninger."

Artikkel: Krigsmotstand blant russiske migranter i Norge: Moralsk sjokk og kollektiv identitet | Tidsskrift for samfunnsforskning (idunn.no)

Link til artikkel: Bondeyrkets temporaliteter: Naturtidens livsrytmer og klokketidens krav | Tidsskrift for samfunnsforskning (idunn.no)

On September the 8th 2023, a panel of Nubiologists discussed the Sudan archives and Nubiology in a hybrid event, looking both to the past - the formation of the archives and the history of Nubiology - and to the present and future, which are being determined by the 2019 revolution and the 2023 war.

Panelists: Cornelia Kleinitz, Sami El Amin, Artur Obłuski, Mohamed Farouq Abdelrahman Ali, Okwui Enewzor, Henriette Hafsaas. Chair: Alexandros Tsakos.

Click here for more information about the event at Bergen Global, the panelists and a full transcription with timestamps.

Artikkel: https://www.idunn.no/doi/10.18261/npt.107.4.8

Hvordan utfordrer skeive perspektiver disse antatte sannheter? Panelet drøfte rollen forskningsinstitusjoner spiller i å formidle og forme oppfatninger av fortiden.

Paneldeltagerne er: Aidan Conti, moderator (professor, UiB), David Carrillo-Rangel (phD, UiB), Michelle Sauer (professor, UND, De Gruyter), Kate Maxwell (professor, UiT) og Bjørn Bandlien (professor, USN). 24. 10. 2022, Babelstuen, Bibliotek for Humaniora.

Full transkripsjon kan leses i Marcus.

I denne episoden tar vi et overordnet blikk på hvordan studiestart og fadderuken vil bli for de nye studentene som begynner ved UiB i høst. Her vil det i tillegg bli gode historier fra da vi startet og tips og triks for hvordan det å være student på UiB. Gjester i denne episoden vil være vår eminente rektor Margaret Hagen og Karine Skavhellen fra studentadministrasjonen. Programledere vil være Aksel Haukom fra studentparlamentet og Martin Jakobsen som er fadderkoordinator på UiB

Vi samlet et knippe forskere for å diskutere hvilke utfordringer helsevesenet står overfor når vi nå er på vei inn i en ny æra av kreftmedisinen. Podcasten ble spilt inn i forbindelse med lanseringsfesten til prosjektet Kunnskap om kreft gjennom kunst som ble arrangert ved Naturhistorisk museum 25.10.2019.

Deltagerne var:

Ola Myklebost, professor ved UiB og leder for norsk kreftgenomikkonsortium. Eirik Joakim Tranvåg, lege og doktorgradsstipendiat ved UiB. Mille Sofie Stenmarck, medisinstudent ved UiB.

Samtalen ble ledet av lege og stipendiat ved UiB Caroline Engen og postdoktor ved Haukeland Universitetssykehus Monica Hellesøy.

Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til.

Sted: Christie (Godt Brød Muséplassen) Møteleder: Tor Halvorsen

Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.

Hvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse?

Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand

Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisiner. Med Sunnheten på bordet (2016) vant han i fjor sølvmedalje i kokebøkenes VM i kategorien helse og ernæring. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? (2017) er hans foreløpig siste bidrag på dette feltet. 

Edvin Schei er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. Roger Strand er professor ved Senter for vitenskapsteori, UiB.

Tid:                torsdag 18. januar 2018, kl. 15.00 – 16.30 Sted:              Christie (Godt Brød Muséplassen) Møteleder:      Anders Johansen

Akademika, Studentsenteret selger boken Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima. 

I en nylig utkommet bok drøfter Ingerid S. Straume hvorfor så mange snakker om klimaendringer, men ikke gjør det som kreves. Hun belyser problemet i full bredde, og inviterer alle fag og disipliner, særlig ‘utdannere’ på alle nivåer, til å være med på en gjennomtenkning av sin egen rolle. Straume hevder at det er mulig å finne en vei videre – men ikke ved å insistere på politisk nøytralitet.

Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima. 

Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill?

Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs? Om Cicero-senterets klimarapport før stortingsvalget.

John Gunnar Mæland: Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv.

Ragnar Fjelland: Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv.