Fredag 19. september inviterte Språkrådet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Termportalen ved Universitetet i Bergen til nettseminaret: «La deg inspirere: Gode tips til å skrive på norsk i akademia».

Nå kan du lytte til dette nettseminaret som var en samtale mellom fagpersoner som har erfaring med å skrive fagtekster på norsk innenfor fagfelt der man ofte skriver på engelsk.

Se tegnspråktolking og teksting av opptaket her.

Kort innledning ved Natalie Woldengen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon: «Hvorfor fagtekster på norsk er viktig for studentene»

Panelsamtale der fagpersoner deler sine erfaringer og gir deg konkrete, praktiske råd til hvordan du kan skrive fagtekster på norsk – og hvorfor det er viktig å bruke norsk som fagspråk. De som deltar, er

• Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, forfatter og redaktør av flere fagbøker og populærvitenskapelige bøker
• Marit Lobben, lingvist og hjerneforsker, forfatter av boka Språkhjernen 
• Kjetil Bjorvatn, professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, lærebokforfatter 
• Maria Hammerstrøm, redaktør for det populærvitenskapelige bladet Astronomi  og forfatter av artikler til Store norske leksikon og Lille norske leksikon og av populærvitenskapelige bøker

----more----

Norsk språk i høgare utdanning og forsking | HK-dir

Myndiggjøring, eller empowement, er et kjent begrep for mange, men samtidig er det også et litt uklart begrep. Myndiggjøring defineres ofte ut ifra to dimensjoner: For det første har myndiggjøring en individuell psykologisk dimensjon som viser til individuelle bevisstgjøringsprosesser, hvor den enkelte kan bli mer bevisst på egne ressurser, oppleve økt mestring og bli bedre i stand til å kontrollere eget liv. Men begrepet kan også ha en relasjonell dimensjon som handler om samhandling og kommunikasjon.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer empowerment innen helsefremmende arbeid som «en prosess som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse». Denne utbredte definisjonen viser til prosesser både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Myndiggjøring er et viktig begrep innen helse, men kan også være viktig for andre hjelpeyrker.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med førsteamanuensis Stein Amundsen fra Universitetet i innlandet og forfatter av boka Myndiggjort og sårbar. Empowerment i arbeid med mennesker, om hva myndiggjøring faktisk er og hvordan myndiggjøringsmodellen han har utviklet kan være relevant i karriereveiledningspraksis.

Noreg har ein av verdas mest kjønnssegregerte arbeidsmarknader, der nokre fagområde er meir prega av kjønnstradisjonelle utdanningsval enn andre. Jenter er sterkt underrepresenterte innan realfag og tekniske fag, medan det er svært få gutar innan helse- og omsorgssektoren, både i utdanningsløpet og på arbeidsmarknaden. Det finst ei rekkje tiltak for å motverke kjønnstradisjonelle utdanningsval. Desse er ofte drive av lokale eldsjeler og gjennomførte i relativt liten skala. Jamvel om likestilling er ein breitt akseptert idé, kan det likevel vere utfordrande å etablere aktive praksisar for implementering.

I Kvalitetsrammeverket er det utvikla både Kompetansestandardar for karriererettleiarar i skulen og Kompetansestandardar for Utdanningsvalslæraren. I begge desse vert det peika på at sosiokulturelle tilhøve spelar ei betydeleg rolle for eleven si karriereutvikling, der kjønn er eitt av fleire tilhøve som vert lista opp i tillegg til sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, alder, funksjonsevne, helse, religion, seksualitet og meir. Det vert understreka at innsikt i dette kan påverke vala og utviklinga til elevane, gjere karriererettleiarar betre i stand til å møte elevane der dei er, og bidra til å utvide moglegheitshorisonten til elevane.

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Elin Beate Grotnes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Aud Jorunn H. Hagesveen, utdannings- og yrkesrådgjevar og inspektør ved Gausdal ungdomsskole korleis karriererettleiing kan adressere kjønnsutradisjonelle utdanningsval i eiga praksis.

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi Marianne Almbakk og Line Engh fra HK-dir, til en samtale om Kvalitetslaboratoriet, hvorfor det ble laget og planene for videreutvikling sammen

I løpet av episoden snakker vi både om hvordan Kvalitetslaboratoriet kan være nyttig i din faglige utvikling, hvordan du og kollegaene dine kan reflektere rundt etiske utfordringer dere møter i veiledningen, og hva dere kan se etter om dere skal vurdere om karriereveiledningstjenestene har høy kvalitet.

Utstillingsvindu

Etter at Nasjonalt kvalitetsrammeverk ble lansert var noen av tilbakemeldingene at det oppleves stort og omfattende. Og at det ikke er så lett å vite hvor man skal starte, eller hva man skal prioritere. Med Kvaltetslaboratoriet ønsker HK-dir å gi et utstillingsvindu inn til alt som kvalitetsrammeverket tilbyr og dele det opp til mer håndterbare størrelser.

Kvalitetslaboratoriet er det digitale rommet for karriereveiledere og ledere som vil sette kvalitet i karriereveiledning i fokus, og bruke kvalitetsrammeverket i praksis. Et annet viktig mål er å gi ressurser som er mer tilpasset hver enkelt rolle og sektor slik at alle finner ressurser og inspirasjon som passer til egen situasjon.

Veiledningsrommet

I tillegg får du i episoden en smakebit på den helt nye ressursen, Veiledningsrommet. Dette er en helt ny ressurs der du får møte åtte ulike veisøkere og bli med inn i veiledningen. Veiledningsrommet består av en filmserie i åtte deler med tilhørende refleksjonsoppgaver. Målet med ressursen er å gjøre kompetansestandardene mer konkrete ved å sette fokus på hvilke kompetanser karriereveiledere bruker i møte med veisøkere. Den blir lansert i Kvalitetslaboratoriet i løpet av kort tid.

For tekstet versjon av denne episoden, se video av panelsamtalen.

Les mer om kombinasjonsløp (FOV og VOV) på hkdir.no.

Faget utdanningsval er aktualisert gjennom stortingsmeldinga En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn, som kom i september i år, men òg gjennom arbeidet med kompetansestandarden for utdanningsvalslæraren, som kom i år.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med førsteamanuensis Petra Røise ved Universitetet i Søraust-Noreg, som er ho som har forska mest på utdanningsval i Noreg. Røise har skrive avhandlinga Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole, der ho undersøker læreplanen i faget utdanningsval frå ulike perspektiv som politikkutforming, forsking og praksis. I tillegg til å ha skrive doktorgrad om utdanningsval har Røise lang erfaring med rettleiing av unge.

Les mer om modulstrukturert opplæring

Skriftlig oppsummering

• Les skriftlig oppsummering av denne episoden
• Les mer om kartlegging og realkompetansevurdering.

• Les skriftlig oppsummering av denne episoden.
• Finn støtteressursene her.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med doktor Gill Frigerio, som har forska på kall i karriererettleiingssamanheng. I artikkelen Arbeid, kall og karriereveiledning frå 2018 stilte professor Roger Kjærgård dette spørsmålet: «Hvilken sammenheng kan det […] være mellom det moderne arbeidslivet, en moderne kallsforståelse og karriereveiledning som fokuserer på mening, hensikt og identitet?» Meining er eit sentralt omgrep i karriererettleiing, og Kjærgård med fleire argumenterer for at ei moderne forståing av kall kan vere relevant i samband med karriererettleiing. Dette utforskar vi nærmare i samtale med Frigerio.

Frigerio leier studiet innan karrierecoaching ved University of Warwick, og er styreleiar for NICEC, National institute for Career Education and Counselling. Ho har ein omfattande bakgrunn innan karriererettleiing. Ho underviser og forskar på karrierecoaching, og er spesielt interessert i kall, teori og praksis innan karrierecoaching, karriereutviklinga til kvinner, arbeid med marginaliserte miljø og å støtte karriererettleiarar med forskingsinteressa deira.

Lytt til Veilederforum-podden der du lyttar til podkastar!

I denne podkast-episoden snakkar vi med førsteamanuensis i karriererådgjeving og rådgjevingsvitskap ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU, Hannah O. Svennungsen.

Svennungsen var den første som tok doktorgrad innan karriererettleiing, med doktorgraden «Making Meaningful Career Choices. A Theoretical and Q-methodological Inquiry» i 2011. Ho forskar primært på karriererettleiing for vaksne, og er spesielt oppteken av meining og kva det er som er meiningsfylt i karrierane til menneske, og korleis karriereval, karriereutvikling og karrierelæring kan forståast og får innverknader på menneska sine liv. Svennungsen er også oppteken av korleis ein kan jobbe for at utsette grupper kan bli inkluderte i arbeidslivet og utdanning for å få meiningsfylte karrierar og liv, og har mellom anna vore involvert i eit prosjekt med bruk av VR-briller i Nav.

Å snakke om meining er helt i kjernen av kva karriererettleiing handlar om, og er sentralt for alle karriererettleiarar – men å snakke om kva mening er, er kanskje ikkje noko karriererettleiarar alltid har tid til. Eit av Svennungsen sine mål er å bidra til at rettleiarar får innblikk i korleis vegsøkarar tenkjer om meining og erfarer meining og karriereval, noko som igjen kan bidra til at rettleiarar kan snakke om dette, og gjere vegsøkjarar medvitne.

Anna Svanberg og Jannecke Bugge har opprettet og utviklet konsulentfirmaet Brave Leadership. De har begge jobbet mange år i ulike selskaper, blant andre AS3. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Mot er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.

Her finner du tekstalternativ til denne podkast-episoden

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.

Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.

Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

Anna Svanberg og Jannecke Bugge har opprettet og utviklet konsulentfirmaet Brave Leadership. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling i ulike virksomheter.  Medarbeiderskap er et sentralt tema for egenutvikling, og hvordan påvirkes graden av medarbeiderskap i en hybrid arbeidshverdag? Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.

Her finner du tekstalternativ til denne podkast-episoden.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.

Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.

Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

Kjersti Hatlevoll og Johan Lindgård arbeider som konsulenter i Agenda Kaupang. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling, og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Selvledelse er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.

Agenda Kaupang har lagt til rette for at du kan reflektere videre over selvledelse, enten alene eller sammen med kollegaer. Her finner du refleksjonsoppgavene.

Tekstlig alternativ til denne episoden

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.

Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.

Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

Kjersti Hatlevoll og Johan Lindgård arbeider som konsulenter i Agenda Kaupang. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling, og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Tillitsbasert ledelse er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider. 

Agenda Kaupang har lagt til rette for at du kan reflektere videre over tillitsbasert ledelse, enten alene eller sammen med kollegaer. Her finner du refleksjonsoppgavene.

Tekstlig alternativ til denne podkast-episoden

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.

Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.

Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til.  I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.

I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi om samanhengen mellom psykisk helse, livskvalitet og karriererettleiing med Professor Pete Robertson ved School of Applied Sciences ved Edinburgh Napier University.

Robertson har blant anna skrive artikkelen The impact of career guidance on the mental well-being of young people, der han blant anna framhevar at karriererettleiing har ei rekke element som kan bidra til auka livskvalitet: Ein kan bli kjend med sine eigne styrker, ha fokus på framtida og sette seg oppnåelege mål, og ein kan òg bygge ein sosial identitet gjennom arbeid. Vidare støtter karriererettleiing menneske sånn at dei får tilgang til anstendig arbeid og utdannings- og opplæringsmoglegheiter som kan føre til inntekt, sosial kontakt, meiningsfull aktivitet og sunne utfordringar.

Pete peiker i artikkelen på at myndigheiter ser på karriererettleiing som ei teneste som kan bidra til å nå tre politiske mål:

1. Økonomiske mål, som kan bidra til å forbetre arbeidsmarknaden
2. Utdanningsmål, som fremmar livslang læring og bidrar til informerte val
3. Sosiale likestillingsmål, som fremmar likestilling og sosial mobilitet

Dette beskriv godt korleis det ein vanlegvis ser på karriererettleiing når det gjeld måloppnåing, men Robertson meiner at karriererettleiing også kan spele ei rolle når det gjeld å bidra til psykisk helse og trivsel.

I denne episoden pratar vi med førsteamanuensis Ida Holth Mathiesen, ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger. Ho er opptatt av at alle elevar får ein likeverdig karriererettleiing, og har i ein årrekke forska på rådgjeving og karriererettleiing i skulen. Holth Mathiesen har skrevet doktorgradsavhandlinga Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger om rådgjeverrolla i skulen og korleis skolens rådgjeving formast i møte med samansette forventningar. Og ho er spesielt opptatt av det spennet som rådgjevaren står i, mellom forventningar og ressursar.

• Skriftlig oppsummering av episode 12.

I podkasten skisseres elementene som utgjør «laget rundt deltakeren» (opplæringskontor, karrieresenter, arbeidslivet, skolen, FK, kommunen).

• Hvilke av disse elementene kjenner du igjen i din kontekst og som er tilgjengelig, og hvilke ville det være nødvendig å etablere kontakt med? 

Slik det er beskrevet av lærerne som har jobbet med kombinasjonsløpet, er det nødvendig at opplæringsplanen er «levende».

• Hva ville det kreve av deg som lærer å forholde deg til en slik plan?

Etter å ha hørt om erfaringen fra Hadsel med kombinasjonsløpet, hvordan høres det ut å jobbe på den måten? Kunne du tenkt deg det, hva ville det kreve av deg og organisasjonen din?

Høres det spennende å jobbe på denne måten?

Skriftlig oppsummering av episode 11.

Skriftlig oppsummering av episode 10.

Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.–7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030.

Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla?

Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby.

Del 2: Berekraft og karriererettleiing

I andre delen av denne episoden møter vi professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby. Hooley er godt kjend i både Noreg, Storbritannia og internasjonalt gjennom ei rekke roller, både som førelesar, forskar, rettleiar og policyrådgjevar. I tillegg publiserer han akademiske artiklar og driv nettstaden Career guidance for social justice og bloggen Adventures in Career Development. I episoden snakkar vi om både berekraftsomgrepet, korleis berekraftsmåla kan påverke karriererettleiingsarbeidet og grøn rettleiing. 

Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.-7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030.

Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla?

Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby.

Del 1: FN sine berekraftsmål

I del ein av denne episoden møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet. Tema for samtalen er kva berekraftsmåla er, korleis ulike offentlege organisasjonar kan jobbe med berekraftsmåla, og korleis ein kan konkretisere og ta grep om dei til dels overordna måla i ein travel arbeidskvardag.

Del to med professor Tristram Hooley vert publisert i veke 43.

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi professor Roger Kjærgård ved Universitetet i Søraust-Noreg. Rogers faglege interesser dreier seg hovudsakeleg om tre område:

1. Utvikling av karriererettleiing som ei velferdsteneste
2. Tverrsektorielt samarbeid om karriererettleiing i eit livslangt perspektiv
3. Karriererettleiing for utsette og marginaliserte grupper

Roger har mellom anna vore rådgjevar ved Holtet vidaregåande skule i Oslo, fylkesrådgjevar i Oslo og nestleiar i Rådgiverforum Noreg. Han hadde ei viktig rolle i prosessen med å opprette master i karriererettleiing, og har sidan vore forelesar der.  Roger leidde Karriererettleiingsutvalet, som la fram NOU-en Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn, og han var den første i Noreg som tok doktorgrad innafor karriererettleiing, med avhandlinga Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings – og yrkesvalg. Han blei nyleg utnemnd til professor, og om kort tid går han av med pensjon. Bli betre kjent med Roger og karrieren og forskinga hans i dagens episode av Veilederforum-podden. 

I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi førsteamanuensis og programansvarlig for master i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kirsten Marie Dalene. Kirsten Marie har skrevet doktorgraden «Meningsskapende karriereveiledning. Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst», men nå jobber hun med emosjonell kompetanse. Emosjonell kompetanse har i liten grad vært et tema i norsk karriereveiledningskontekst, men det vil Kirsten Marie gjøre noe med.

Emosjonell kompetanse kan forstås både som kompetanse alle mennesker har, den typen ferdigheter som påvirker personene selv og deres selvfølelse, utholdenhet, motstandsdyktighet og samvittighetsfullhet. Men vi kan også forstå den som sentral kompetanse hos fagpersoner, og da snakker vi om evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere både egne og andres følelser. Og det er den forståelsen vi skal undersøke nærmere i dag.  

Les mer på Veilederforum.no.

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

• Les mer om modulstrukturert opplæring for voksne
• Les skriftlig oppsummering av episoden

Et av målene med FOV er at deltakere med behov for både norskopplæring og grunnskoleopplæring skal få opplæring i norsk språk og fag parallelt. Når norskopplæringen integreres i andre fag betyr det egentlig at dersom du er en samfunnsfagslærer er du også en språklærer. Siden språket ikke skal stå alene for seg selv, trenger du språkopplæringen inn i fagopplæringen også. Det betyr at du som faglærer får et større ansvar for å bidra til at deltakerne får utviklet det språket de trenger for å klare seg i skole og arbeid videre, forteller Janne Hafslund.

• Hva vil det si i praksis at alle lærere i Forberedende opplæring for voksne er språklærere? 

Videre forteller Ragnhild Olstad Wiklund at det er utrolig viktig at deltakerne opplever at det de lærer er meningsfylt, og da står språket helt i sentrum. Det er det muntlige språket de trenger først. Hun forteller at det de ser, er at de må bruke mye tid på å gi deltakerne en muntlig basis, fordi det muntlige kommer før det skriftlige. Vi må gi det muntlige mye større plass enn det vi har gjort før.

• Hvordan vil det sterke muntlige fokuset i begynnelsen endre din måte å planlegge og gjennomføre undervisninga på?

Det jeg ser som alfa og omega for suksess hos oss, er at det prioriteres samarbeid mellom lærerne. Vi har timeplanfestet samarbeidstid, hvor alle lærerne i et fag eller en modul, treffes for å samarbeide, forteller Janne Hafslund. De har delt hele skoleåret inn i periodeplaner og temaplaner. Da har alle klassene, alle modulene, akkurat de samme temaene, de samme ukene gjennom hele året. For et gitt tema plukkes ord og uttrykk som er aktuelle, så bruker lærerne disse i alle fag, både i muntlig arbeid og skriftlig arbeid. Den nye måten å jobbe på gir mulighet til å se helheter i større grad, at fagene ikke står alene.

• Har dere gode eksempler på temaplaner og tverrfaglig samarbeid som har fungert? Hva var suksessfaktorene for at det fungerte?
• Hvordan kan vi organisere FOV på små opplæringssentre i vårt distrikt med kanskje bare noen få deltakere på hver modul?
• Hvilke forventninger har du til denne måten å arbeide på? Hva trenger du av påfyll eller kursing?

• Les mer om modulstrukturert opplæring for voksne
• Les skriftlig oppsummering av episoden

I podkasten skisseres det to metodiske grep der undervisningen differensieres gjennom modultilpassing av oppgaver, tekster og vurderingsformer og ved bruk av stasjonsundervisning.

• Har noen av dere erfaring med disse metodiske tipsene?

I det tverrfaglige arbeidet på Johannes læringssenter har faglærerne faste møtepunkter slik at de kan samarbeide med tverrfaglige temaer fra læreplanen. De jobber med samme tema over flere uker i flere fag.

• Hvordan kan alle lærerne i en klasse eller modul legge til rette for godt samarbeid og god sammenheng i undervisningen?
• Hvordan vil denne måten å organisere undervisningen på endre måten du som lærer må tenke og planlegge undervisningen din?

Rune Endresen forteller at det er behov for god og grundig kartlegging av deltakerne opp mot fleksibiliteten som ligger i nye læreplaner. Videre poengterer han viktigheten av å sørge for at deltakerne forstår konsekvensene av det løpet som blir gitt til dem.

• Hva tenker dere om dette, og hvordan kan man få det til i praksis?

• Les mer om modulstrukturert opplæring for voksne
• Les skriftlig oppsummering av episoden

I denne episoden samtales det om hvordan opplæringen av voksne kan ta høyde for deltakerens medbrakte kompetanse og ferdigheter/erfaring.

1. Hvilke forventinger har du til de nye læreplanene og den nye måten å organisere opplæringen på?
2. Hvordan ser du på ressursperspektivet ift. dine deltakere?
3. Hvordan tenker du ressursperspektivet kan tas med for å styrke opplæringen? Har du erfaringer knyttet til dette?
4. Hvilken fordel tenker du er størst ved de nye læreplanene?

I denne episoden av Veilederforum-podden snakker vi med postdoktor Ingrid Bårdsdatter Bakke ved Høgskolen i Innlandet om hva det egentlig er vi snakker om, når vi snakker om karriere. Har karriereveiledere har en felles forståelse av hva karriere er? Og er det viktig at veileder og veisøker kommer frem til en felles forståelse av karrierebegrepet i alle karriereveiledningssamtaler?

Ingrid har skrevet avhandlingen «No culture for career? Conceptualisations of career as a cultural phenomenon and as experienced by tenth graders and career counsellors in Norway». Der har hun blant annet undersøkt hvordan elever og rådgivere i norsk skole forstår karrierebegrepet.

Karrierebegrepet kan være vanskelig å bruke, men Ingrid Bårdsdatter Bakke anbefaler å kna det, og gi begrepet en felles forståelse.

Les mer på Veilederforum.no.

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med doktor Emma Bolger, som er førelesar og programansvarleg for masterprogrammet i Karriererettleiing og utvikling (Career Guidance & Development) ved University of the West of Scotland. I forsking og undervisning har ho eit fokus på likestilling og inkluderande praksis. I 2022 var ho også gjesteredaktør for Veilederforum.no, der ho har jobba med ein serie artiklar om rettleiing for marginaliserte målgrupper.

I samtale med Emma diskuterer vi spørsmål om kvifor inkluderande praksis er viktig i møte med vegsøkjarar frå marginaliserte grupper, og kva som er viktig å tenke på når ein som rettleiar jobbar mot ein inkluderande praksis.

Veilederforum.no

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

Mi kompetansereise er poddkast-episodar med rettleiarar i alle sektorar med ulik kompetanse og ulike arbeidsoppgåver. Serien knytt seg opp mot kompetansestandardane i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing, og denne gongen møter vi Marit Overrein og Tomas Iversen frå Karriererettleiing.no.

Les meir på Veilederforum.no.

Manus til episoden.

Marie Haavik har undervist om ivaretakelse av hjelpere i 15 år, i tillegg til at hun sammen med Siri Toven har skrevet boken «Ivaretakelse av hjelpere. Er vi ikke betalt for å tåle dette?». I denne episoden snakker vi med Haavik om hvordan karriereveiledere over tid kan oppleve slitasje i sin veileder- og hjelperrolle, og hva som er viktig å tenke på for å forebygge dette.

Selv om karriereveiledning er et avgrenset fagfelt, kommer mange veisøkere med hele sitt liv inn i veiledningen. Det kan være etisk utfordrende å sette grenser for hva man skal, eller ikke skal snakke om i veiledningen. Videre kan det være krevende å ta imot og bære alle de livshistoriene man møter. I denne episoden snakker blant annet Haavik om hva som er likt i de relasjonsintensive yrkene, og hvilke sider av seg selv man bruker i disse menneskemøtene.

Veilederforum.no

Manus til episoden.

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

Podkasten din er godt teknisk gjennomført, klippingen er faktisk suveren! Du har nydelige introer og outroer, og du har laget en vignett det er til å dåne av. Sjeldent har du vært så oppslukt og begeistret! Og så hører du ordet “tilbakemelding”, og kjenner at hjertet synker og at du har lyst til å krølle deg sammen i en liten ball fordi du vil helst, og det er veldig menneskelig, slippe å vite hva folk egentlig synes fordi du har jobbet så innmari hardt og det er ingen som egentlig skjønner hvor hardt du har jobbet!

Vi som lever av å formidle er allerede vant til å be om tilbakemelding på hvordan kurset er for deltakerne våre. Dette gjelder også den nye kanalen du har valgt å formidle gjennom. Treffer du ikke med innhold så faller, enkelt forklart, hele korthuset ditt sammen. Du har ikke en podkast om du ikke har lyttere. Så du må lirke deg selv ut av skilpaddeskallet og tenke klart på hvordan du kan innlede en smart, konstruktiv og produktiv dialog med målgruppen din.

I denne episoden snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, om måter å innhente denne viktige informasjonen på, og vi snakker med to som har lyktes godt med dette, nemlig Universitetslektorene fra NTNU Anne Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem fra den kjente kjemipodden Rosa begerglass. 

Nå er du veldig snart i mål, så ikke glem å kose deg med prosessen!

Relevante lenker og litteratur til episoden:

• Rapport: Hvordan utforme faglige podcaster slik at de skaper engasjement rundt faget?

• Nyhetsartikkel fra NTNU: Rosa podkast

• Camilla Cahill på FuN-konferansen 2021: Podkast i formidling og undervisning 

• Noroff-podden: Den om studentmedvirkning

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om hvordan og hvor man publiserer podcasten.

Nå nærmer du deg med stormskritt. Du har kommet så veldig langt og gjort mer enn du trodde var mulig, og nå er målet innen rekkevidde. Nå trenger du bare å få få publisert og da er det en del ting du må ha klart for at det skal skje.

Første steg er å finne en egnet publiseringsplattform, med andre ord ikke på nettsiden til din institusjon eller firmaet du jobber for. Publiseringsplattformen heter noe så fint som podcast host og det er der du skriver dine shownotes og episodetitler. Det er der du laster opp podcastgrafikken og dine rykende ferske mp3-filer. Og det er her du kan se hvor mange nedlastinger du har i løpet av en dag, uke, måned eller år. Men viktigst er at det er her alt gullet videredistribueres til Apple, Spotify, Google og alle de andre. 

Nå er det din tur. Gjør research, velg publiseringsplattformen som oppfyller dine behov og som gir deg den dataene, informasjonen og analysen du trenger. 

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, om de siste detaljene som bør være på plass før du trykker på publisér. 

Nå har du klippet og limt, pyntet og justert, og du har nå én eller flere ferdige episoder som du er fornøyd med. Da kan du med glede kjenne skrivegleden rykke i fingrene, og du kan sette deg ned for å knaste litt på tastaturet. Mer informasjonsarbeid som må til, men arbeid i et kjent og kjært format for oss lærere, nemlig å skrive tekst. 

Du skal visuelt friste dine potensielle lyttere med både gode tekster og et bilde som formidler det du ønsker. Nå er du veldig snart i mål, så ikke glem å  kose deg med prosessen!

Finn frem logoen du skal bruke, finn et kamera og en som kan ta bilde av deg, og sett sammen ditt første utkast til cover art. Her er det ingen fasit, så ikke vær redd for å be om hjelp og feedback! 

Noen av Poddskolens favoritter: 

• Rosa begerglass
• Godt nok for de svina
• Wolfgang Wee Uncut
• NPR: Planet Money

👉 Her kan du laste ned pdf-er til episode 9 av Poddskolen. Disse kan du kan bruke når du lager coverart til podden din!

✅ Stemmebruk I: Refleksjon

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden ser Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, på hvordan man forvandler en lydfil til en helhetlig podcast-episode. Vi mener det er litt som å gi Askepott den nødvendige overhalingen for å kunne dra på ball. Helhetlige episoder bidrar til å merkevarebygge ditt produkt og viser lytterne dine at du kan formatet. Så nå er det din tur! Gjør research, velg publiseringsplattformen som oppfyller dine behov og som gir deg den dataen du trenger. Kos deg med å skape lydbildet for episoden din, og ikke vær for streng med deg selv!

Relevante lenker og litteratur til episoden:

• Hør og se - en håndbok i bildeskapende radio

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden ser Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, på hvordan man redigerer lydfiler og innhold. Kari og Ebba har gjort sine første opptak og lurer på hvordan de egentlig skal behandle lydfilen. 

Har du også spilt inn din første lydfil? Da er det på tide å få den inn i redigeringsprogrammet ditt og få deg selv og gjestene til å skinne. Vi lærer deg hvordan du jobber med lydfilene dine, hva du bør fjerne fra en lydfil, hva wav-fil betyr, og ikke minst hvordan man jevner ut volumet slik at det blir optimalt for podcast!

Tips: Lær mer om redigeringsprogrammer i episode 3 av Poddskolen!

Relevante lenker og litteratur til episoden:

• Norske podcastere på Facebook

👉 Her kan du laste ned pdf-er til episode 6 av Poddskolen. Disse kan du kan bruke når du redigerer lyd og innhold første gang: 

✅ Redigering av lyd

✅ Redigering av innhold

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

Professor Arulmani er klinisk psykolog med doktorgrad i karrierepsykologi, og er professor ved Martin Luther University i India. I tillegg er han grunnlegger av The Promise Foundation med sete i Bangalore, og jobber for ulike FN-byråer som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og UNICEF på karriereveiledningsfeltet. Han har også besøkt Norge ved flere anledninger de siste årene og holdt foredrag og seminarer ved flere norske universiteter og for kommunestyrer. Professor Arulmani har også skrevet boken «Career Counselling: A handbook».

Når du jobber med å veilede innvandrere eller flyktninger, møter du mennesker med ulike bakgrunner og ulik kultur i bagasjen. Hvordan du kan møte mennesker fra andre kulturer på en god måte, som sikrer at utbyttet av karriereveiledningen blir best mulig, er et sentralt tema i andre episode av Veilederforum-podden.

Veilederforum.no

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

1. januar 2021 kom det en ny integreringslov. Elementet Livsmestring i et nytt land ble en obligatorisk del av Introduksjonsprogrammet. Ett av temaene der er karrierekompetanse. Nylig ble det lansert en ressurs til de som skal jobbe med karrierekompetanse for deltakerne i introduksjonsprogrammet. Ressursen er utviklet av en arbeidsgruppe med deltakere fra flere kommuner og fylkesvise karrieresenter.

I denne episoden møter vi prosjektleder Åse Elise Mejdell-Edvardsen, og seniorrådgiver Tonje Gravås fra HK-dir, og fagekspert Cathrine Bjordal, karriereveileder ved Veiledningssenteret Asker og Bærum til en prat om karrierekompetanse og den nye ressursen.

Veilederforum.no

Manus for episoden.

Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud

I denne episoden reflekterer Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om viktigheten av god stemmebruk. 

Du lærer små grep du kan gjøre for å sørge for å holde lytterne dine engasjerte og med deg gjennom hele episoden. I denne episoden rundt hva god stemmebruk faktisk er, og vi gjør noen øvelser med dem i studio slik at de er godt rustet til å starte opptak.  

Relevant litteratur til episoden:

• Home - How To Be Heard Book

👉 Her kan du laste ned pdf-er til episode 4 av Poddskolen. Disse kan du kan bruke når du varmer opp stemmen og som under opptak!

✅ Stemmebruk I: Refleksjon

✅ Stemmebruk II: Oppvarming

✅ Stemmebruk III: Under innspilling

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden snakker vi om lyd og hvorfor det er like viktig å innrede et rom for opptak som det er å ha en god mikrofon. Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge rundt i deres kontorlokaler på leting etter en passende plass å spille inn med optimale opptaksforhold, slik at de kan sette i gang med selvsikkerhet når de spiller inn sin første episode.

👉 Her kan du laste ned pdf-er til episode 4 av Poddskolen. Disse kan du kan bruke når du går rundt på leting etter en god plass å podde fra!

✅ Forberedelse til opptak

✅ Mikrofonteknikk4

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden reflekterer Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om kostnader knyttet til podcastproduksjon. Vi hjelper deg å velge det utstyret som er nødvendig for å starte opp, tilpasset både et lite og et litt romsligere budsjett.

Du lærer om ulike typer mikrofoner og redigeringsprogrammer, og du får høre mer om hvilke løsninger som kan passe best for deg og ditt budsjett i oppstartsfasen.

Lydredigeringsprogrammer:

• Audacity
• ocenaudio
• GarageBand for Mac - Apple
• Audio recording and editing software | Adobe Audition
• Logic Pro - Apple

📄 Relevante forskningsartikler til episoden:

• Den Store Podrapporten 2021

👉 Her kan du laste ned pdf til episode 3 av Poddskolen. Denne kan du kan bruke når du går til innkjøp av nødvendig utstyr til podcasten din!

✅ Teknisk utstyr

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden reflekterer Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge om verdien av god planlegging, og om hvordan du som allerede er vant til å planlegge undervisningsøkter kan overføre dette til podcastproduksjonen din. Vi om viktigheten av å kjenne målgruppen sin og stikke fingern i jorda underveis for å justere innhold. Camilla forteller om hvordan hun planlegger sine podcaster Norskpodden og Unmuta. 

👉 Her kan du laste ned pdf-er til episode 2 av Poddskolen. Disse kan du kan bruke når du planlegger datoer, innhold og CTA til podcasten din!

✅ Publiseringsplanlegger

✅ Episodeplanlegger

✅ Budskapsplanlegger

✅ Planlegg outro og CTA (Call To Action)

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

I denne episoden reflekterer Pia Lorentzen Skjennum og Camilla Cahill fra Lingu, sammen med Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge, rundt hva fordelene med podcast i undervisning er, og hva som er nøkkelelementer for å lykkes. Camilla går også gjennom noen av fallgruvene som du bør være oppmerksom på når du skal planlegge en podcast skreddersydd for en spesifikk målgruppe.  

Relevante forskningsartikler til episoden:

• Kan faglig podcast i kjemi vekke studentenes indre kjemiker og bidra som et bærekraftig læringsverktøy? 
• Podcasting in Education: What Are the Benefits?
• "The Impact of Podcasts in Education" by Thomas Goldman
• (PDF) Top of the Pods—In Search of a Podcasting “Podagogy” for Language Learning
• Pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning | NIFU
• Fleksibel opplæring for voksne: En kunnskapsoppsummering | NIFU
• Norske podkastere | Facebook

👉 Her kan du laste ned pdf-er til episode 1 av Poddskolen. Disse kan du kan bruke når du reflekterer rundt, og planlegger podcasten din: 

✅ Unngå klassiske fallgruver

✅ Planlegg studentmedvirkning

Generell beskrivelse av Poddskolen

Gjennom 10 episoder snakker Camilla Cahill og Pia Lorentzen Skjennum fra Lingu om hvordan du enkelt kan begynne å lage lydinnhold. 

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodkasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge.

Camilla har skrevet og produsert over 80 podcast-episoder til ulike podcaster, og har skrevet manus og laget lydfiler til ulike tv-produksjoner. Uten forkunnskaper laget hun sin første podcast for Lingu i 2019 med språklæringspodcasten “Norskpodden” som i dag har lyttere i 153 ulike land. 

I denne podcasten deler Camilla sine erfaringer med å jobbe med lydproduksjon med enkelt lavkostnads-utstyr og for deg uten forkunnskaper.

Camilla og Pia loser deg gjennom hva du bør - og hva du ikke bør gjøre når du skal lage underholdende og lærerikt lyd-innhold med et overordnet pedagogisk formål.

Med på reisen er også podcast-nybegynnerne Ebba Køber og Kari Olstad fra Fleksibel utdanning Norge som skal i gang med sin egen podcast!

Podcasten er produsert av Lingu, med støtte fra EPALE Norge. 

Personvern er noe alle må forholde seg til, om det er som privatperson eller som profesjonell. Ledere, undervisere og veiledere har et ekstra ansvar når det gjelder personvernet til de menneskene de gir utdanning til, og det er til tider vanskelig å vite hva man har ansvaret for. Panelets deltakere har mye kunnskap om og erfaring med hvordan man håndterer dette i utdanningshverdagen, og de diskuterer her hva personvern egentlig handler om, og hvordan vi kan ivareta informasjonssikkerhet og personvern i opplæring og utdanning. Noen praktiske tips vil du også få dersom du lytter helt til slutt, der blant annet Sørbye Larsen forteller om risikosafari.

Om Fleksikonferansen: I september 2021 arrangerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en digital konferanse om fleksibel opplæring. Programmet for konferansen var spekket med interessante innlegg om hvordan man kan tilby fleksibel opplæring for livslang læring. På programmet sto også tre panelsamtaler, og disse kan du høre i denne podkast-kanalen. Opptak av konferansens øvrige innlegg finner du på konferansesiden under fanen “Ressurser fra konferansen i 2021”:  www.kompetansenorge.no/fleksikonferansen2021.    

Andersen, Breivik og Bjerga snakker om fordeler og ulemper ved hybridundervisning, og hvordan man kan bruke denne typen undervisning for å støtte opp om et godt læringsmiljø. 

Om Fleksikonferansen: I september 2021 arrangerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en digital konferanse om fleksibel opplæring. Programmet for konferansen var spekket med interessante innlegg om hvordan man kan tilby fleksibel opplæring for livslang læring. På programmet sto også tre panelsamtaler, og disse kan du høre i denne podkast-kanalen. Opptak av konferansens øvrige innlegg finner du på konferansesiden under fanen “Ressurser fra konferansen i 2021”:  www.kompetansenorge.no/fleksikonferansen2021.

Hva er fleksibel opplæring, og passer det for alle? Panelet deler sine tanker om fleksibilisering av opplæring. De snakker om hvordan fleksibel opplæring gis nasjonalt og internasjonalt, og om rammene i utdanningssystemet. Viktige spørsmål dom diskuterer er om flere valgmuligheter i opplæringen er mer egnet for enkelte målgrupper, og om lærerens og underviserens rolle er i endring. Panelet snakker også om eventuelle hindre for fleksible opplæringsløsninger, og fordeler og gevinster ved fleksibilisering. 

Om Fleksikonferansen: I september 2021 arrangerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse en digital konferanse om fleksibel opplæring. Programmet for konferansen var spekket med interessante innlegg om hvordan man kan tilby fleksibel opplæring for livslang læring. På programmet sto også tre panelsamtaler, og disse kan du høre i denne podkast-kanalen. Opptak av konferansens øvrige innlegg finner du på konferansesiden under fanen “Ressurser fra konferansen i 2021”:  www.kompetansenorge.no/fleksikonferansen2021.    

Under koronakrisen er det de med lavest formell kompetanse som har falt aller først ut av arbeidslivet og de som kommer sist inn igjen. Mangler du grunnkompetanse, blir det vanskelig å delta i opplæring, på jobbmarkedet og i samfunnslivet ellers. Yrkene med få krav til kvalifikasjoner opplever høyest ledighet og permitteringer nå.

Bransjene som er hardest rammet, er de som har størst andel ansatte med lav grunn­kompetanse, for eksempel overnatting og servering, varehandel og kultur, underholdning og fritids­aktiviteter. Har du ikke fullført videregående faller du lett ut av jobbmarkedet. Og jo eldre du er, desto større er risikoen for at du er blitt ledig. De som ikke er født i Norge står klart mest i fare for å miste jobben.

I årets siste kompetansefrokost i Kompetanse Norge spør vi blant annet om:

• Er det håp for folk med svak grunnkompetanse?
• Hvordan sikrer vi at de svakeste bygger omstillingskompetanse og får sikrere jobber?
• Har krisen skapt arbeidsledighet med utstøtingsmekanismer, slik at de med minst utdanning blir varig ledige?
• Blir jobbene med lave krav til formell kompetanse borte for alltid?
• Hvilke krisetiltak er satt inn for å sikre kompetansepåfyll for de ledige og permitterte?
• Er det bare de aller mest effektive i arbeidsstokken som blir igjen og er trygge?
• Hvordan sikrer vi at personer med lav grunnkompetanse kan bygge denne og slik være mer robuste i kriser og omstilling?

00.00: Velkommen v/Hilde Charlotte Solheim 01.20: Korte innledningsinnlegg og panelsamtale

• LO-leder Hans-Christian Gabrielsen
• Seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret
• Direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge

01.00: Slutt

Kompetansefrokosten ble streamet på Facebook, se opptaket her.

En rekke ulike utvalg har anbefalt mer samarbeid om kompetansetiltak for å bedre inkludere folk med helseutfordringer. En overvekt av dem som mottar helserelaterte ytelser har ingen, eller lav utdanning. Samtidig krever det norske arbeidslivet et stadig høyere kompetansenivå. Hvordan kan de ulike sektorene bruke kompetansepolitiske virkemidler på en bedre måte? Og hvordan kan de samarbeide mer?

Velkommen til lansering av vår årlige kunnskapsoppsummering Kompass, som i år tar for seg forholdet mellom kompetanse og helse.  Vi presenterer hovedfunn fra den ferske rapporten og inviterer deretter direktør Sveinung Skule, Nav-sjef Hans Christian Holte og fastlege og samfunnsdebattant Kaveh Rashidi til samtale.

00.00: Velkommen v/Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge

00.05: «Kompass 2020 – helse i et kompetansepolitisk perspektiv» Presentasjon av hovedfunn fra rapporten v/Olena Tkachenko, Kompetanse Norge

00.15: Panelsamtale

• Hans Christian Holte, direktør i Nav
• Kaveh Rashidi, fastlege og samfunnsdebattant
• Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge

Ordstyrer er Anne Marte Blindheim. 

Forskningsrapporten Kompass 2020 – helse i et kompetansepolitisk perspektiv.

Kompetansefrokosten ble streamet på Facebook.

Fagsamtalen ledes av Anders Fremming Anderssen, assisterende direktør og avdelingsleder for avdeling for analyse og digitalisering i Kompetanse Norge

Hør podkasten "Lektor Lomsdalens innfall" her.

Hør podkasten "Norsklærer Karense" her. 

Her snakker Foslien mer om det samme. Kan man få til et engasjerende kursdesign uten å være en digital ekspert? Hun forteller også om sine tre beste tips til deg som skal holde et nettkurs, samt om den største fallgruven.

Intervjuer fra Kompetanse Norge er Eddie Pedersen, seniorrådgiver i seksjon for fleksibel læring.

I denne podkasten vil Langseth og Haugsbakken ta enda et steg videre, og snakke om konsekvenser av digitalisering for utdanning av voksne i Norge, - med et skarpt blikk på hva som skjer globalt på dette feltet. 

Intervjuer fra Kompetanse Norge er Eddie Pedersen, seniorrådgiver i seksjon for fleksibel læring. 

PS: I denne episoden er det tidvis dårlig lyd. Vi beklager dette, men velger å publisere opptaket likevel siden innholdet er så bra. 

I denne podkast-episoden forteller Simensen om hva slags caser de utvikler og hvordan studentene tar imot denne type undervisning. Han deler også tanker med oss om hvorfor denne metoden er relevant for andre studier.

Intervjuer fra Kompetanse Norge er Karoline Tellum-Djarraya, seksjonsleder i seksjon for fleksibel læring.

I denne podkasten snakker vi med Nøsen og Husøy om begrepet "læringsbasert spilling", muligheter for bruk av spill i opplæring av voksne og lederes rolle i nettopp dette. Vi får også høre mer om deres favorittspill for bruk i opplæring. 

Intervjuer fra Kompetanse Norge er Eddie Pedersen, seniorrådgiver i seksjon for fleksibel læring. 

I denne podkast-episoden går vi litt videre, og snakker med Horgen om hvorfor han mener fleksible utdanningstilbud er viktige, om hva som er utfordrende når man utvikler slike tilbud og hva vi bør se mer av i fremtiden når det gjelder fleksibel utdanning.

Intervjuer fra Kompetanse Norge er Karoline Tellum-Djarraya, seksjonsleder i seksjon for fleksibel læring.

I denne podkasten vil Fridtun Brenden og Spjelkevik fortelle om hva de legger i begrepet digital relasjonsbygging og hvordan få til aktivitet i digitale rom som Zoom, Teams eller liknende. De vil også si litt om hvilke feil man som  underviser kan gjøre. Sist men ikke minst gir de noen gode tips som du ikke må gå glipp av.

Intervjuer fra Kompetanse Norge er Eddie Pedersen, seniorrådgiver i seksjon for fleksibel læring.

Arbeidslivet stiller stadig høyere krav til innvandreres norsknivå. Hvilket ansvar har arbeidslivet for å bidra til at innvandrere klarer å nå det ferdighetsnivået i norsk som kreves? Og hvordan skal de gjøre det?

I denne Kompetansefrokosten får vi vite mer om hva Norskprøven måler, og hvordan arbeidsgivere bør vurdere språknivå ved ansettelser. Deretter er det en debatt med blant andre Dan Sandmoen fra IKEA, som mener at arbeidslivet ikke bare bør stille krav, men også legge til rette for at innvandrere får mulighet til å lære språket på arbeidsplassen. Vi får også smakebiter fra et helt nytt e-læringskurs for arbeidslivet om tilrettelegging for språklæring på jobben. Forfatter og språkprofessor Helene Uri leder oss gjennom Kompetansefrokosten.

00:00–00:05 Innledning v/ Anders Fremming Anderssen, fungerende direktør i Kompetanse Norge

00:05–00:30 Språkkrav i arbeidslivet v/ Cecilie Hamnes Carlsen, professor ved Høgskulen på Vestlandet

• Presentasjon: Språkkrav i arbeidslivet (pdf)
• Råd til arbeidsgivere: Hvilke krav til norsk stiller du til dine ansatte?

00:30–01:00 Paneldiskusjon

• Dan Sandmoen, prosjektleder for hurtigsporet, IKEA Furuset
• Olga Orrit, språkutvikler i Föreningen Vård- och omsorgscollege, Sverige
• Helge Sporsheim, Fagforbundet
• Espen Brynsrud, avdelingsleder i Kompetanse Norge

Møteleder: Helene Uri

Vi samarbeider med Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) om kompetansefrokosten.

Arrangementet ble streamet på Facebook. 

Nettkurset: Språk i arbeid: Kurset vil gi deg informasjon og tips til hvordan du kan bidra til mer språklæring for deltakere i praksis eller kolleger som trenger å bli bedre i norsk.

Hør Kompetanse Norges Karoline Tellum-Djarraya samtale med professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Sten Ludvigsen. Ludvigsen ledet utvalget bak utredningen «Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser» (NOU 2015: 8) som vurderte fag i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.

Kompetanse Norges Ingrid Kulseng-Varmedal intervjuer Henrik Andersson fra rekrutteringsselskapet MeyerHaugen om bruk av søknad, cv, podkast og sosiale medier i ansettelsesprosesser. 

Digitalisering medfører store endringer for både jobbsøkere og selskaper som skal ansette. MeyerHaugen tar i bruk nye metoder i ansettelsesprosessen. I denne podkast-episoden deler Henrik Andersson sine tanker om hva som skjer i dagens rekrutteringsmarked over Skype med Ingrid som sitter i Tromsø og arbeider med utvikling av en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste. Hva har endringene de siste årene ført til når det gjelder ansettelsesprosesser? Hvordan påvirker disse endringene jobbsøker og arbeidsgiver? Har Henrik noen tanker om hvordan en digital karriereveiledningstjeneste bør være?

MeyerHaugen sine podkast-kanaler: 

Innsikt om rekruttering og ledelse

Debatten ble streamet og kan ses på vår Facebook-side.

Omstilling av arbeidslivet og ny teknologi fører til at jobber endres, forsvinner eller at nye skapes. Samtidig mener myndighetene at vi må jobbe lengre, for å sikre finansiering av velferdsstaten. Jevnlig kompetanseheving er derfor viktig, også for seniorene. Dette står i kontrast til andelen seniorer som deltar på ulike former for opplæring i arbeidslivet. I 2018 var det rundt 30 prosent av 60-åringene som deltok i opplæring, mot nærmere 50 prosent av 40-åringene.

Har seniorene motivasjonen til å lære det som trengs for å stå lenger i arbeidslivet? Satser arbeidsgivere nok på seniorenes kompetanse?

I årets første Kompetansefrokost presenterer vi funn fra vår fagpublikasjon Kompass som i år handler om seniorer i arbeidslivet. Etterpå blir det debatt med blant andre forfatter Petter Fergestad (80), som debuterte som forfatter for to år siden og fremdeles ser på seg selv som ung og lovende.

Tidene er omtrentlige.

00:00-00:05: Innledning v/Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge

00:05–00:20:

• Seniorer i arbeidslivet – presentasjon av funn fra Kompass v/Hanne Størset, seksjonsleder i Kompetanse Norge
• Seniorenes motivasjon for læring v/Tone Cecilie Carlsten, forsker ved NIFU

00:20–01:00 Paneldiskusjon

• Petter Fergestad, krimforfatter (80). Debuterte som forfatter i en alder av 78 år. Har en bakgrunn som dr. Techn. i elektroteknikk, og har tidligere etablert og ledet flere virksomheter. Sier han fremdeles ser på seg selv som ung og lovende.
• Kari Østerud, direktør, Senter for seniorpolitikk (SSP). SSP er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet.
• Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for HR og Kompetanse i Kommunenes Sentralforbund (KS). KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon.
• Christopher Birknes, HR-sjef, Vinmonopolet.

Møteleder: Aslak Bonde

Kompetanse Norges Helene Aarem intervjuer Louise Mifsud fra OsloMet og Gaute Thøgersen fra Larvik Læringssenter om digital dømmekraft og personvern i opplæring av voksne. 

Er det ok å bruke sosiale medier i opplæringssituasjoner? Hvilken plass har digital dømmekraft og personvern i læreplanverk, og hvilke konsekvenser får dette for opplæringa? Hvordan bør en jobbe for å utvikle deltakernes digitale dømmekraft? Dette er noen av spørsmålene Helene, Louise og Gaute diskuterer i denne episoden.

Her finner du nettressursene som Louise og Gaute snakker om:

• Datatilsynet
• dubestemmer.no

Kompetanse Norges Eline Wigdel intervjuer Marianne Hagelia fra USN og Lene Vårum fra Delta voksenopplæring om læreres og deltakeres digitale kompetanse.

Læreplanverk vi må forholde oss til i voksenopplæringa krever at man gir opplæring i digital kompetanse. Kvaliteten på denne opplæringa er avhengig av lærerens egne digitale kompetanse. I denne episoden utforsker Eline, Marianne og Lene hva dette har å si for lærere og ledere som jobber med voksne innvandrere.

Her finner du relevant lesestoff:

• Rammeverk for Profesjonsfaglig digital kompetanse 
• Lene Vårum og Borghild Them sin master oppgave Klasseledelse i teknologirike klasserom
• Gapminder og Dollarstreet 

Kompetanse Norges Katrine Utgård intervjuer Karense Foslien, grunnlegger av språkskolen NoTe og YouTube-dronning, og Merete Heintz, avdelingsleder ved Johannes læringssenter, om organisering av og muligheter for nettbasering av norskopplæringen. 

Karense og Merete deler av sin brede erfaring med nettet som en ressurs for fleksibel og tilpasset språkopplæring.   

Her finner du nettressursene som Merete og Karense snakker om:

• Norsklærer Karenses YouTube-kanal 
• Digital Borger
• Digital Borgers YouTube-kanal
• Veileder om nettbasert opplæring for ledere og lærere

Kompetanse Norges Eddie Pedersen intervjuer Marianne Berg-Stølen, lærer og prosjektleder ved Birkelid Læringssenter og Nita Steinung Dahl, også fra Kompetanse Norge, om bruken av digitale verktøy i arbeidsrettet opplæring.

Marianne har jobbet med arbeidsrettet norskopplæring over flere år, og har i dette arbeidet vært en foregangsperson i det at hun har testet ut bruk av digitale verktøy for å øke kontakten mellom lærer, deltaker og praksisplass samt å bedre læringsutbyttet for deltaker de dagene han eller hun er på praksisplassen. Nita har i flere år jobbet for å fremme gode arbeidsmåter i den arbeidsrettede norskopplæringen.

Hvis du ikke kjenner til Kompetanse Norges temaside om arbeidsrettet opplæring, anbefaler vi at du sjekker den ut nå: Arbeidsrettet opplæring.

Kompetanse Norges Karoline Tellum-Djarraya intervjuer Gerard Doetjes, førsteamanuensis fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO og Rune Aares, leder for Norskskolen ved Larvik Læringssenter, om hva nettbasering kan tilføre språkopplæringen. Utgangspunkt for samtalen er en rapport ført i pennen av Gerard Doetjes og hans kolleger Debora Carrai og Eva Thue Vold som heter Språk uten grenser. En rapport om nettbasert språkopplæring.