Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages.

Once You Shall Be One of Those Who Lived Long Ago skildrer den siste tiden i Malmberget, et samfunn som demonteres fordi det står i fare for å kollapse ned i gruvene under byen. Dokumentaren følger de siste gjenværende beboerne i en hverdag preget av at byen gradvis forsvinner, og tematiserer sporene mennesker etterlater seg i naturen. Filmen er regissørenes femte felles prosjekt og utmerker seg med et særskilt lydbilde og musikk av Nils Petter Molvær.

Per Bifrost og Alexander Rynéus vokste opp sammen i Dalarna, og studerte samtidig ved folkehøgskolen Biskops Arnö. I denne samtalen snakker de om arbeidet med å dokumentere et samfunn i oppløsning, balansen mellom industri og natur, og hvordan de har utviklet filmens visuelle og auditive uttrykk.

Bifrost, Rynéus og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek fredag 23. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages.

The Last Paradise on Earth vises i Film fra nord-seksjonen på TIFF, og er den første filmen fra Færøyene som har blitt tildelt Nordisk råds filmpris. Filmen følger den unge mannen Kári (Sámal H. Hansen), som lever i en færøysk bygd preget av fraflytting og økonomisk usikkerhet når det lokale fiskebruket trues med stenging. Mens faren er til sjøs, har Kári ansvaret for sin tenåringssøster Silja (Bjørg B. Egholm) i et samfunn der de fleste ser ut til å ha gitt opp fremtiden. Sakaris Stórá debuterte med Dreams by the Sea i 2017, og i The Last Paradise on Earth fortsetter han sin utforskning av tematikk knyttet til identitet og tilhørighet i en færøysk kontekst.

I samtalen nedenfor snakker Stórá om arbeidet med filmens visuelle uttrykk, en slags poetisk realisme, og hvordan den steg frem mellom rollefigurene og den færøyske naturen. Han forteller også om hva Nordisk råds filmpris kan bety for det færøyske filmmiljøet, og hvilke fordeler og ulemper han har som regissør fra et så lite land.

Sakaris Stórá og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek torsdag 22. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages.

Calle Málaga hadde sin verdenspremiere i Venezia, og er Touzanis tredje spillefilm. Vi følger den viljesterke eldre damen Maria (Carmen Maura), som har bodd i den samme bygården i Tanger hele livet. Livet hennes blir snudd på hodet når datteren kommer på uventet besøk fra Madrid, og – uten å ha konsultert sin mor – bestemmer at de må selge leiligheten. Hun foreslår at moren bør flytte til Madrid, eller på gamlehjem. Aldri i livet, tenker Maria, og bretter opp ermene.

Touzani er nå et kjent navn for Tromsøs publikum, da hennes to forrige filmer, Adam (2019) og The Blue Caftan (2022), begge har blitt vist på festivalen tidligere. I samtalen nedenfor snakker Touzani blant annet om hvordan hun bruker sine filmer til å utfordre sosiale tabuer, sitt nære arbeid i Calle Málaga med det spanske filmikonet Carmen Maura, og betydningen av å skildre alderdom med verdighet og sensualitet.

Maryam Touzani og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek onsdag 21. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og publiseres som podkastepisoder her på Montages.

Solomamma ble invitert til filmfestivalen i Locarno for sin internasjonale premiere, og har denne uken norsk premiere i Tromsø – som festivalens åpningsfilm. Vi møter journalisten Edith, som har fått barn alene ved hjelp av sæddonor. Hennes tilværelse som solomamma blir utfordret når sønnen Sigurd begynner å stille spørsmål hun ikke har svar på. Da en annen solomamma med barn fra samme donor sporer opp navnet hans, velger Edith å tråkke over etiske grenser ved å oppsøke ham – uten at hun selv forstår helt hvorfor.

«Solomamma er et sensitivt drama om identitet og tilhørighet,» skriver TIFF i sitt program, «og gir et rikt bilde av hvordan dagens familiebånd strekker seg utover det rent biologiske.» I samtalen nedenfor snakker Askevold og Loven Kongsli blant annet om sitt engasjement for filmens tematikk, deres nære samarbeid og om hvordan de jobbet med å finne et uttrykk for sakens ulike dilemmaer og perspektiver.

Janicke Askevold, Lisa Loven Kongsli og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek tirsdag 20. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

I praten nedenfor er vi naturligvis ekstra oppmerksomme på Joachim Triers Affeksjonsverdi og filmens nåværende posisjon i kappløpet frem mot Oscar, og vurderer hvordan den ligger an i diverse kategorier.

Panelet ser også nærmere på forskjellen mellom bransjeorganisasjonenes priser og Oscar, og deler tanker om hvordan utfallet kan bli når Akademiet offentliggjør sine priser torsdag 22. januar. Sørger den stadig mer internasjonale medlemsmassen for å skyve frem ikke-engelskspråklige festivalfavoritter, inkludert Affeksjonsverdi?

Blir det plass til både Trier og Gullpalme-vinner Jafar Panahi (Bare et uhell) i kategorien for beste regissør? Kan Affeksjonsverdi stadig vekk få så mange som åtte Oscar-nominasjoner, og er Stellan Skarsgård egentlig favoritt til å vinne prisen for beste mannlige birolle?

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Pia Tjelta debuterte foran kameraet i Mongoland (2001), og har siden den gang bidratt i norsk filmkultur som en av våre mest profilerte og mangefasetterte skuespillere. Hun har beveget seg sømløst mellom ulike sjangre og rollefigurer, og er aktiv både på scenen, i TV-dramaer og på film. For sin innsats i Tuva Novotnys Blindsone (2018) vant hun Amanda-, Kanon- og Filmkritikerprisen, og i sommer fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd med Se meg. Filmen hadde verdenspremiere i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Karlovy Vary, og Tjelta vant prisen for beste kvinnelige skuespiller.

Se meg handler om Eva (Tjelta), en norsklærer som lever i et ulykkelig ekteskap med Jostein (Kristoffer Joner), ordføreren i en liten by på vestlandet. Eva engasjerer seg i arbeidet med flyktninger og knytter et nært bånd til Amir (Tarek Zayat), en begavet elev i norskopplæringen. Når han står i fare for å bli forflyttet, lar hun ham flytte inn, drevet av omsorg, opprør og begjær. Forholdet utvikler seg til en dypt problematisk relasjon som utfordrer moralske grenser og maktforhold.

I samtalen nedenfor åpner Tjelta opp om det nære kreative samarbeidet med regissør Nina Knag, og hvordan nærheten til materialet og utviklingen av rollefiguren Eva begynte lenge før innspillingen. I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller skuespilleren også om hvordan fortellingens politiske brodd og rollefigurens indre kamp og tvetydighet gjorde Se meg til en særlig spennende utfordring, og mot slutten får Pia Tjelta også nerde litt om et par favorittfilmer, i god Filmfrelst-ånd.

Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Emilie Blichfeldt/Patrik Syversen, Yngvild Sve Flikke/Johanna Pyykkö og Hisham Zaman/Eskil Vogt.

I denne nye samtalen står dramakomedien Onkel Jens av Brwa Vahabpour i fokus, og regissøren møter kollega Jakob Rørvik til dialog om sitt arbeid. Onkel Jens hadde verdenspremiere på SXSW-festivalen i USA i mars, og gikk på norske kinoer i våres. Nå er filmen aktuell på NRK TV, og kan strømmes frem til 4. januar 2026.

Onkel Jens er Vahabpours spillefilmdebut, og handler om en ung norsklærer, Akam (Peiman Azizpour), som blir konfrontert med sin kurdiske familie- og kulturarv når onkelen hans (Hamza Agoshi) – introdusert som «Onkel Jens» – plutselig dukker opp og utløser en konflikt mellom gjestfrihet, familie og forventninger om livet i Norge. «[Filmen kan tolkes som] en forlengelse av den store samtalen om hvordan skape en identitet i et krysningspunkt mellom flere kulturer,» skrev Kristin Buvik Sivertsen i sin analyse av Onkel Jens her på Montages.

Regirommet-samtalen mellom Brwa Vahabpour og Jakob Rørvik ble gjennomført etter en førpremiere på Onkel Jens på Vega Scene i Oslo, onsdag 26. mars 2025. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Ingrid Liavaag.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Vi har tidligere laget Fysisk format-episoder om bl.a. Los Angeles, Tokyo og San Francisco. Samtalen vår om reisen til Taiwan begynte i forrige Filmfrelst-episode (#652), der vi fortalte om filmbyen Taipei, og den kan dere høre her.

Mange fremtredende filmer fra Taiwan har lenge vært notorisk utilgjengelige i gode utgivelser på fysisk format (som Hou Hsiao-hsiens A City of Sadness og The Puppetmaster), men vi besøkte likevel Taipei med et håp om å gjøre noen sjeldne oppdagelser. Blant flere oppmuntrende funn var Tsai Ming-liangs 90-tallsfilmer på Blu-ray, og i praten nedenfor snakker vi oss gjennom «handlekurvene» etter hjemkomst.

Vi kommer også inn på noen veldig spesifikke butikker, og som lovet i episoden – for lyttere som planlegger Taipei-tur – kan vi her by på pins til noen av disse i Google Maps: her er butikken med kvinnelig innehaver og imponerende utvalg, her er film- og musikkbutikken Chia Chia i Ximen-distriktet, her er Taiwan Film & Audiovisual Institute og her er butikken i kinokomplekset SPOT Huashan.

Det er Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen som sitter ved mikrofonene og deler historier om sine ulike fysisk format-kjøp i Taipei.

God lytting!

Taiwan har viktig og markant filmhistorie, som ved flere anledninger har blitt løftet frem på Filmfrelst – blant annet i episode #282 om Edward Yangs Taipei Story (1985) og i episode #612 om Taiwans nybølge og Tsai Ming-liangs spillefilmdebut Rebels of the Neon God (1992). For oss reiseglade filmformidlere i Montages, har det bare manglet å få besøkt Taipei, byen der de fleste av disse filmene utspiller seg.

I sommer og høst kom anledningen, og når Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen nå har satt seg ned ved mikrofonene, deler de historier om sine opplevelser og observasjoner fra hver sin separate tur til Taiwan.

Reisebrevet fra Taipei er som nevnt delt i to episoder, der vi i denne første samtalen snakker om filmbyen og hvilke spesifikke steder vi besøkte. I andre del vil vi fokusere på fysisk format-byen Taipei, med gjenfortellinger om ulike sjeldenheter på DVD og Blu-ray som vi fant på skattejakt rundt omkring i Taiwans største by.

God lytting!

Etter verdenspremieren i Cannes i mai og påfølgende kinolansering denne høsten, har Affeksjonsverdi blitt årets suverent mest omtalte norske film. Hundretusenvis av publikummere har strømmet til kinosalene (også i utlandet), og langvarige diskusjoner om filmen har ledet til flere interessante debatter – inkludert kritikken i Morgenbladet og meningsutvekslingen som fulgte.

Faste lyttere vil huske at Joachim Trier har vært gjest hos oss på Filmfrelst tidligere – først i episode #102 om tidenes 10 beste filmer og deretter i episode #473 om Verdens verste menneske. Deltagelsen her på Filmfrelst er Triers eneste (eksklusive) norske podkastopptreden i høst – denne samtalen begynte i forrige episode (#650, hør den her) og fortsetter altså her nedenfor.

Triers store filminteresse kommer tydelig frem i dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich, og i tillegg til at denne praten fokuserer på Trier og medmanusforfatter Eskil Vogts ideer rundt Gustav Borg som filmskaper, kommer denne episoden også inn på betydningen av bevegelse i film og på hvilken måte Yasujirō Ozus filmer har inspirert Trier. Til slutt er vi også kort innom hva som venter Affeksjonsverdi i den internasjonale lanseringen, og hva deltagelsen i årets Oscar-sesong kan bety.

God lytting!

Etter verdenspremieren i Cannes i mai og påfølgende kinolansering denne høsten, har Affeksjonsverdi blitt årets suverent mest omtalte norske film. Hundretusenvis av publikummere har strømmet til kinosalene (også i utlandet), og langvarige diskusjoner om filmen har ledet til flere interessante debatter – inkludert kritikken i Morgenbladet og meningsutvekslingen som fulgte.

Faste lyttere vil huske at Joachim Trier har vært gjest hos oss på Filmfrelst tidligere – først i episode #102 om tidenes 10 beste filmer og deretter i episode #473 om Verdens verste menneske. Deltagelsen her på Filmfrelst er Triers eneste (eksklusive) norske podkastopptreden denne høsten.

I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich reflekterer regissøren ikke bare rundt tematikk, form og sin reise om filmskaper, men åpner også opp om konkrete scener fra Affeksjonsverdi og hvordan ideene kom til liv i skriverommet med co-manusforfatter Eskil Vogt.

Praten vår med Trier er todelt, og andre del publiseres i neste Filmfrelst-episode.

God lytting!

For våre podkastlyttere har Syversen blitt en kjent stemme i 2025, da han både ledet Regirommet-samtalen med Emilie Blichfeldt i episode #631 og presenterte sitt eget podkastprosjekt, Split Diopter, i episode #639. Men det er først nå Patrik Syversen er gjest på Filmfrelst igjen i kraft av å ha laget sin egen nye film, så med Demring i fokus blir denne episoden utelukkende konsentrert om Syversens eget virke som manusforfatter og regissør.

Filmen hadde i høst verdenspremiere på prestisjetunge Fantastic Fest i USA, før den norske kinopremieren i starten av oktober. I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Syversen først om mottagelsen og de mange ulike reaksjonene på Demring (mange spørrende og nysgjerrige, de aller fleste positive og her hjemme i norsk presse ga både BT og TBA toppkarakter), før han deretter går dypere ned i materien. (Episoden er helt spoilerfri de første 24 minuttene.)

Handlingen i Demring kretser rundt tre søstre (spilt av Kathrine Thorborg Johansen, Silje Storstein og Marte Magnusdotter Solem) som er samlet på familiehytta for å bearbeide en vanskelig hendelse. Når de to eldste får vite at moren deres er gått bort, velger de å skjule sannheten for den yngste. På dette ladede stedet åpnes gradvis dører til ulike urovekkende rom fra deres felles oppvekst, og en uventet hendelse intensiverer dramaet. I produksjonen av Demring har Syversen og hans nærmeste medarbeidere gjort det meste selv, men har siden blitt plukket opp av ingen ringere enn Elijah Woods produksjonsselskap Spectrevision.

I episoden nedenfor går Patrik Syversen sin egen tematiske utforskning nærmere etter i sømmene, og reflekterer åpent om alt fra inspirasjonskilder til de store spørsmålene filmen åpner opp. Vi får også høre om utviklingen av filmens visuelle grep, og de mange viktige samarbeidspartnerne foran og bak kameraet. Filmen går på kino nå, og i denne siste uken av oktober spesialvises Demring både i Oslo (på Vega tirsdag 28. oktober) og i Fredrikstad (torsdag 30. oktober) med regissøren til stede for Q&A med publikum.

God lytting!

Montages deltar denne uken på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), og i gårsdagens Filmfrelst-episode fra festivalløypa diskuterte vi også en håndfull titler fra programmet – hør den samtalen her.

I vår prat nedenfor er det tre vidt forskjellige filmer som står i fokus. Panelet er slått i bakken av oppdagelsen Middletown, en dokumentar ingen visste noe særlig om på forhånd, men som nå trekkes frem som et BIFF-høydepunkt. Videre diskuterer vi Mark Jenkin (Bait), og hvordan regissørens eksperimentvillige formgrep kommer til uttrykk i hans tredje spillefilm, science fiction-dramaet Rose of Nevada.

Til slutt tar vi fatt på en diskusjon om Alex Ross Perrys usedvanlige prosjekt Videoheaven – et tre timer langt videoessay om videobutikken som kulturhistorisk fenomen, analysert gjennom hvordan videobutikken (og dens kunder og ansatte) er skildret i amerikansk film.

Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

Montages deltar denne uken på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), og sammen med vestlandshovedstadens engasjerte publikum og andre tilreisende gjester, har vi beveget oss inn ut av kinomørket de siste dagene og forsynt oss fra det rikholdige programmet festivalen har servert.

I samtalen nedenfor deler vi våre tanker om filmene vi har sett i første halvdel av årets BIFF (som pågår helt til 23. oktober). Vi snakker om det angstfylte dramaet If I Had Legs I’d Kick You, der Rose Byrne spiller en terapeut på randen, Orphan, en dramatisk oppvekstskildring fra etterkrigstidens Ungarn, og Rebuilding, et moderne westerndrama om tap og forsoning med Josh O’Connor i hovedrollen.

Vi har også sett to dokumentarer som gjorde inntrykk – Laura Poitras‘ og Mark Obenhaus‘ Cover-Up, en politisk ladet film om den 88-årige gravejournalisten Seymour Hersh, og Rachel Grady og Heidi Ewings Folktales, en eventyrlig og tankevekkende skildring av livet på Pasvik folkehøgskole i Finnmark.

Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

Fredrikstad Animation Festival (FAF) er Nordens eldste og største animasjonsfestival, med røtter tilbake til 1994 og det som opprinnelig het Animerte dager / Oslo Animation Festival. FAF er «dedikert til å vise det beste fra nordisk-baltisk animasjon,» skrive de på sine nettsider, «gjennom signaturprogrammer for konkurransefilm – inkludert studentfilmer, kortfilmer og langfilmer».

Årets utgave utspiller seg fra 23.-26. oktober på Fredrikstad kino, og programmet er igjen tettpakket med et rikt antall korte og lange filmer, samt seminarer, workshops og spesialvisninger.

Anders Narverud Moen forteller i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich både om FAF sine formidlingsideer og programvalg, og betydningen av å være et møtested for animasjonskunst på tvers av de nordiske og baltiske landene.

Og kanskje aller viktigst: festivallederen gir oss en engasjert presentasjon og gjennomgang av høydepunkter fra årets program. Han kaster også inn et par brannfakler rundt ståa for animasjonfilm i brytningstiden både i kino- og TV-bransjen.

God lytting!

Faste lyttere vil huske at Joachim Rønning har vært gjest her på Filmfrelst to ganger tidligere, i episode #497 fra 2022, da han fortalte inngående om sin egen karriere og «reisen til Hollywood», og i episode #597 fra 2024, da han snakket med oss om sitt arbeid på Young Woman and the Sea.

Nå står Tron: Ares for tur, som er Rønnings første science fiction-produksjon, og den tredje filmen i Tron-universet, som startet med Tron i 1982 og fortsatte med Tron: Legacy i 2010. Men Rønning har allerede fått god trening i å lage franchise-oppfølgere for Disney, etter Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales (2017, co-regissert med Espen Sandberg) og Maleficent: Mistress of Evil (2019), og ble håndplukket til Tron: Ares.

I denne timeslange podkastpraten med Montages-redaktør Karsten Meinich åpner Joachim Rønning opp om en rekke aspekter ved det å være kunstnerisk ansvarlig for en svær film som dette. Han forteller blant annet om samarbeidet med Jared Leto (hovedrolleinnehaver og produsent), utviklingen av Tron-designet med viktige fagfolk som fotograf Jeff Cronenweth (Fight Club) og produksjonsdesigner Darren Gilford (Tron: Legacy), og det omfangsrike etterarbeidet (som inkluderer klipp, VFX, IMAX, med mer).

I tillegg forteller også Rønning ærlig om slitasjen som følger med arbeidet som blockbuster-regissør og hvilke kompromisser som kreves i et slikt maskineri, og om gleden over å ha Nine Inch Nails som som komponister på Tron: Ares, der også nærheten til de norske lyddesignerne Tormod Ringnes og Baard H. Ingebretsen har betydd mye. Helt mot slutten av episoden benytter Joachim Rønning også anledningen til å hylle den pågående gullalderen i norsk film, og han spår en rekordartet Oscar-sesong for norske filmskapere.

God lytting!

Spike Lee har siden gjennombruddet med She’s Gotta Have It (1986) og (ikke minst) Do the Right Thing (1989) vært en av USAs viktigste filmskapere, og selv om han ikke har holdt helt det samme høye nivået de siste ti årene, er han fortsatt å regne med og i stand til å overraske.

I Highest 2 Lowest spiller Denzel Washington hovedrollen som David King, en mektig musikkmogul i New York med en påkostet penthouse ved Brooklyn Bridge, som havner i en livskrise når sønnen blir kidnappet. Under press fra alle kanter må han ta vanskelige moralske valg, som setter både hans personlige integritet og kontroll over musikkimperiet på spill.

Spike Lee tar med andre ord med seg fortellingen fra High and Low og plasserer den midt i sitt elskede New York, men selv om plottet forløper seg ganske så likt som i Kurosawas film, finner vi mange av Lees idiosynkratiske trekk som filmskaper i Highest 2 Lowest. I samtalen nedenfor belyser vi dette, samtidig som vi ser nærmere på alt fra de ikke fullt så vellykkede strømmefilm-aktige visuelle valgene til de interessante refleksjonene rundt musikk- og hip hop-kultur som Lee har vevd inn i historien.

Episoden inneholder spoilere for alle som ikke har sett High and Low. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Sveinung Wålengen.

God lytting!

The Whale var en film som virkelig delte Aronofsky-fansen og kritikerne, men fenget et stort publikum. Til slutt vant Brendan Fraser Oscar-prisen i kategorien beste mannlige skuespiller, for sin store comeback-rolle. Ingen ble overrasket over at Aronofsky valgte å prioritere et mer åpenbart kommersielt prosjekt i neste runde, men at han med Caught Stealing skulle lage en slags forsinket Guy Ritchie-komedie fra nittitallets skraphaug må likevel betegnes som en u-sving av dimensjoner.

I denne episoden deler vi våre reaksjoner på filmen, og ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og filmskaper Emilie Blichfeldt (Den stygge stesøsteren).

God lytting!

Selv om Dietrich på midten av 1920-tallet etablerte seg som skuespiller i hjembyen Berlin, med små stumfilmroller og på teater, var det med hovedrollen i von Sternbergs Der blaue Engel (1930) at karrieren virkelig skjøt fart. De to hadde en umiddelbar kjemi, og allerede samme år ble Dietrich invitert til Hollywood av Paramount, der Morocco ble den første av seks filmer duoen gjorde for studioet.

I samtalen nedenfor setter vi fokus på nettopp Morocco, som vi også plasserer i en filmhistorisk sammenheng og diskuterer i lys av dens mange påfallende visuelle og tematiske kvaliteter. Vi ser også nærmere på hvordan Dietrich (ved siden av Gary Cooper i den andre hovedrollen) fyller lerretet med sin usedvanlige karisma og selvsikre identitet. Og underveis kommer også dette spørsmålet til overflaten: er Morocco egentlig en mer interessant film enn Casablanca (1942), som den har mange fellestrekk med?

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes.

God lytting!

Vi skal helt tilbake til 2020 for å finne de første nyhetene om at Hawley skulle i gang med Alien, og vi rapporterte her på Montages om prosjektet den gang. Fem år senere kan serien nå strømmes på Disney+, og som vi varslet i en Seriefrelst-episode før sommeren dykker vi nå inn i Alien Earth.

I samtalen nedenfor diskuterer vi de fire første episodene (av totalt åtte i sesong 1), og i panelet besitter vi både dyp kjennskap og kjærlighet til Alien-universet samt stor nysgjerrighet for hva Hawley & Co. har funnet på i denne første sesongen av serien. Vi går detaljert til verks, og det anbefales å se de første fire episodene av Alien Earth før man hører episoden.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Thor Joachim Haga og Eric Vogel.

God lytting!

Montages er på plass for å dekke årets utgave av Oslo Pix, og vi har allerede publisert vår guide der vi trekker frem fem filmer publikum bør se. I samtalen nedenfor snakker vi nærmere om noen ytterligere høydepunkter, samt at vi forteller hva vi selv gleder oss mest til å oppdage underveis. Blant titlene vi løfter frem er Fanny Ovesens Leva lite, Saule Bliuvaites Toxic, Lloyd Lee Chois Lucky Lu, og – fordi vi aldri kan få sagt nok ganger hvor god den er – Albert Serras Afternoons of Solitude.

Vi kaster også et blikk på de mange retrospektive visningene av ulike eldre filmer som festivalen har funnet plass til. I tillegg tipser vi lytterne om noen arrangementer under festivalen der vi fra Montages selv deltar som moderatorer (f.eks. et par regissørsamtaler).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Med podkasten Split Diopter inviterer regissør Patrik Syversen til samtaler med ulike filmskapere. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Montages. I samtale med oss i Filmfrelst forteller Syversen om hvorfor han i 2024 begynte å invitere regissørkolleger til dybdeprat om sitt fag, og hvordan podkasten utviklet seg til formatet som nå presenteres her.

Split Diopter blir publisert i hele sesonger, bestående av fire episoder i hver sesong. Første sesong er nå klar, og blant filmskaperne som deltar finner vi Dag Johan Haugerud, Itonje Søimer Guttormsen og Tommy Wirkola. I den aller første episoden møter Syversen regissør Thea Hvistendahl, som i fjor spillefilmdebuterte med zombiedramaet Håndtering av udøde. Tidligere har hun signert Karpes konsertfilm Adjø Montebello (2017), og laget en rekke kritikerroste og prisvinnende kortfilmer og musikkvideoer.

I samtalen forteller Hvistendahl blant annet om sine erfaringer med å filmatisere forfatter John Ajvide Lindqvists roman og hvordan hun i ulike faser av finansiering og preproduksjon arbeidet med å finne den riktige balansen i omfang og tone. Syversen og Hvistendahl går underveis også i dialog om en rekke andre temaer, alt fra inspirasjonskilder til arbeidsmetoder.

Denne Filmfrelst-episoden består altså både av en prat med Patrik Syversen om Split Diopter, og deretter ligger hele episoden med Thea Hvistendahl tilgjengelig som en smakebit. (Sesong 1 av Split Diopter er også sluppet i sin helhet, og kan høres her.)

God lytting!

Vi har tidligere også diskutert oss gjennom sesong 1 av Andor (i episode #525 og #534), og den gang var vi begeistret for serieskaper Tony Gilroys realistiske og håndfaste tilnærming til det velkjente Star Wars-universet. I sesong 2 viderefører Gilroy det mørke og karakterdrevne fokuset i Andor, og avslutter serien med bravur i de seks siste episodene.

Episoden inneholder spoilere for avgjørende øyeblikk i sesong 2 av Andor, og vi oppsummerer historielinjene til en rekke av seriens rollefigurer – samtidig som vi prater om hvordan Gilroy & Co lykkes med å veve hele narrativet sammen og peke direkte inn i plottet fra Rogue One.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting! (Og god sommer!)

Chie Hayakawas Renoir («Runowâru») er vår soleklare favoritt fra årets Cannes-program, og en umiddelbar klassiker i japansk film. Denne coming of age-fortellingen om elleve år gamle Fuki (spilt av nykommer Yui Suzuki) som finner ut nye ting om seg selv og livet sommeren 1987, når faren hennes ligger på dødsleiet og moren rives og slites i fra alle kanter. Hayakawa refererer til Shinji Sōmais mesterverk Moving (1993), og Renoir kan sies å være en slags avlegger.

I Love on Trial («Ren'ai saiban») utforsker regissør Kôji Fukada skyggesiden av japanske idolgruppers tilværelse. Artistene er ofte underlagt kontrakter som krever at de ikke er tillatt å ha noe kjærlighetsliv, for å tekkes fansens fantasier om at de er «tilgjengelige». Når Mai (Kyoko Saito) i gruppa Happyfanfare forelsker seg, blir det tydelig at medlemmene har forskjellige ambisjoner og ønsker for fremtiden – og managementet viser ingen nåde idet relasjonen hennes blir avslørt.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Selv om festivalen nå er avsluttet og prisene delt ut, har vi fortsatt noen flere podkastepisoder i ermet. I samtalen nedenfor møttes vårt panel en sen kveld på Croisetten, etter lange dager med filmvisninger tett-i-tett, og praten vår beveger seg mellom tre høyst ulike filmer.

Nouvelle Vague er et biografisk portrett om innspillingen av Til siste åndedrag («À bout de souffle», 1960), og handler om både Jean-Luc Godard i støpeskjeen som regissør og om øyeblikket da den franske nybølgen var i ferd med å endre filmhistorien for alltid. Ari Asters satire Eddington er også en periodefilm – satt til 2020 – der vi i den titulære amerikanske småbyen følger en stadig mer konspiratorisk og forvirret gruppe mennesker som strever med å orientere seg i virkeligheten.

Og til slutt, i Hafsia Herzis kontemporære franske drama The Little Sister («La petite dernière»), kommer vi tett på 17-årige Fatima, som er på vei ut av skapet og inn i voksenlivet. (Hovedrolleinnehaver Nadia Melliti vant for øvrig prisen for beste kvinnelige skuespiller da Juliette Binoche sin jury delte ut sine utmerkelser på festivalens siste dag.)

Episoden inneholder ingen spoilere, og ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Chama Al Houari og Ragnhild Pedersen.

God lytting!

Tradisjonen tro har vår danske kollega igjen satt seg ned med oss for å reflektere over årets program, og etter noen betraktninger om hovedkonkurransen beveger vi oss videre til en lengre samtale om Joachim Triers nye film, Affeksjonsverdi («Sentimental Value»). Vi unngår spoilere, men diskuterer utvalgte sekvenser og motiver i detalj – så hvis man vil vite minst mulig om Affeksjonsverdi, kan man spare midtpartiet av podkasten til senere.

Mot slutten kommer vi med noen spådommer om hva som kan skje på kveldens prisutdeling, og er enige om at Trier er i en spesielt god posisjon til å vinne Gullpalmen. I tillegg til dette sneier vi innom de nye filmene til Dardenne-brødrene, Richard Linklater og Kelly Reichardt, og deler våre favoritter fra de offisielle programmene. (Det gjenstår for øvrig fortsatt to Filmfrelst-episoder fra Cannes, og disse vil bli publisert tidlig neste uke.)

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til Christian Monggaard.

God lytting!

Ved siden av hovedkonkurransen i Cannes, står sideprogrammene Un certain regard (UCR) og Quinzaine des cinéastes («Directors' Fortnight») frem som viktige kilder til oppdagelser, sammen med Kritikeruken.

I år har særlig de to førstnevnte utmerket seg, og i samtalen nedenfor går vi nærmere inn på titler som Diego Céspedes' The Mysterious Gaze of the Flamingo og Charlie Polingers The Plague (begge UCR), samt Lloyd Lee Chois Lucky Lu og Jinghao Zhous Girl on Edge (begge Quinzaine).

Vi får også snakket om Oliver Laxes konkurransefilm Sirât underveis, og tar helt mot slutten også en runde om Scarlett Johanssons regidebut Eleanor the Great. Episoden er uten spoilere.

Ved mikrofonene på Croisetten sitter Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Franske Julia Ducournau slo pusten ut av oss med Raw i 2016, og da hun returnerte til Cannes med Titane under pandemien i 2021, vant hun Gullpalmen – og ble dermed den andre kvinnelige regissøren til å vinne hovedprisen her nede. Ducournaus nye film Alpha deltar også i hovedkonkurransen, og er vill og uforløst, men svært suggererende. Vi deler våre førsteinntrykk, uten å komme med spoilere.

Årets festival har allerede vist seg å ha noen distinkte trender og fellestrekk på tvers av ulike filmer, og etter en kort runde om dette beveger samtalen seg over på taiwanske Left-Handed Girl, som er årets sensasjon i Kritikeruken. Filmen er skrevet og regissert av Sean Bakers nærmeste samarbeidspartner, Shih-Ching Tsou, og den Oscar-vinnende regissøren som vant Gullpalmen for Anora i fjor, bidrar her som produsent, co-manusforfatter og klipper.

Left-Handed Girl har en gjenkjennelig Baker-lignende energi, men er mest av alt preget av sine taiwanske spesifisiteter som gir publikum innsikt i et hverdagsliv med fortellingens sentrale familie, med sine utfordringer og dilemmaer i Taipei.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, med Ragnhild Pedersen, vikarierende program på Vega Scene i Oslo, som gjest.

God lytting!

Hvordan går det med Los Angeles? Hvor sterkt står filmkulturen der nå, med et Hollywood i endring? Disse spørsmålene diskuteres stadig oftere, og i anledning innspurten av årets Oscar-sesong besluttet vi å reise til L.A. for å søke noen svar og rapportere hjem fra filmbyen.

I del 1 av denne serien fra Los Angeles fortalte vi bl.a. om ankomsten til Hollywood og byens filmhistoriske betydning, og i del 2 besøkte vi Paramount Studios og Academy Museum of Motion Pictures. I denne tredje delen går vi på kino – nærmere bestemt løser vi billett til en 70mm-visning av Vertigo på Vista Theatre, Quentin Tarantinos nyoppussede kino, før vi reiser videre til en David Lynch-hyllest med visning av Blue Velvet på ikoniske Vidiots.

På plass i Los Angeles og ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Karsten Meinich.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Eirik Svensson/Hans Petter Moland, Yngvild Sve Flikke/Johanna Pyykkö og Hisham Zaman/Eskil Vogt.

I denne nye samtalen står body horror-eventyret Den stygge stesøsteren av Emilie Blichfeldt i fokus, og regissøren møter kollega Patrik Syversen til dialog om sitt arbeid. Den stygge stesøsteren hadde verdenspremiere på Sundance-festivalen i USA i januar, etterfulgt av Europa-premiere i Panorama-seksjonen på Berlinalen i februar, før den ble lansert på norske kinoer fredag 7. mars.

Den stygge stesøsteren er Blichfeldts spillefilmdebut, og i filmen får det velkjente eventyret om Askepott en ny vri når hennes stesøster Elvira trer frem som fortellingens hovedperson. «Allerede fra de første drømmeaktige bildene og de rosa fontene i introsekvensen er det åpenbart at regissør og manusforforfatter Blichfeldt har storkost seg med å hugge løs på stereotypier og drømmescenarioer,» skrev professor Anne Gjelsvik i sin analyse her på Montages.

Regirommet-samtalen mellom Emilie Blichfeldt og Patrik Syversen ble gjennomført etter en spesialvisning av Den stygge stesøsteren på Vega Scene i Oslo, torsdag 6. mars 2025. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Ingrid Liavaag.

God lytting!

Vi har tidligere diskutert oss gjennom sesong 1 av Andor (i episode #525 og #534), og den gang var vi begeistret for serieskaper Tony Gilroys realistiske og håndfaste tilnærming til det velkjente Star Wars-universet. I sesong 2 viderefører Gilroy det mørke og karakterdrevne fokuset i Andor, og i samtalen nedenfor snakker vi om både utviklingen i fortellingen, de visuelle kvalitetene og hvordan serien posisjonerer seg i det stadig voksende landskapet av Disney+ sine ulike Star Wars-føljetonger.

Episoden inneholder spoilere for Andor, og mot slutten av denne podkastpraten deler vi også noen refleksjoner rundt andre aktuelle serier vi har fulgt i det siste – som tredje sesong av The White Lotus, andre sesong av The Last of Us, samt noen flashback til hyggeligere fiksjonsunivers (når nyhetsbildet i verden blir stadig mørkere) som The Righteous Gemstones, Pørni og Better Things.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting!

Hvordan går det med Los Angeles? Hvor sterkt står filmkulturen der nå, med et Hollywood i endring? Disse spørsmålene diskuteres stadig oftere, og i anledning innspurten av årets Oscar-sesong besluttet vi å reise til L.A. for å søke noen svar og rapportere hjem fra filmbyen.

I del 1 av denne serien fra Los Angeles fortalte vi bl.a. om ankomsten til Hollywood og byens filmhistoriske betydning, og i denne andre episoden går reisen videre til andre tradisjonsrike stoppesteder: Vi besøker Paramount Studios og Academy Museum of Motion Pictures, to institusjoner som på hver sin måte forteller historien om Hollywood.

Hos Paramount beveger man seg bokstavelig talt gjennom filmhistorien, da studioet ble etablert for over hundre år siden og fortsatt er operativt. På Academy Museum, som åpnet i 2021, er man i nye arkitektoniske omgivelser, bygget for nettopp å ivareta og formidle om filmen som kunstform. Våre utsendte gjenforteller sine opplevelser fra begge steder.

På plass i Los Angeles og ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Karsten Meinich.

God lytting!

Hvordan går det med Los Angeles? Hvor sterkt står filmkulturen der nå, med et Hollywood i endring? Disse spørsmålene diskuteres stadig oftere, og i anledning innspurten av årets Oscar-sesong besluttet vi å reise til L.A. for å søke noen svar og rapportere hjem fra filmbyen.

Kor tid før vårt besøk ble Los Angeles rammet av flere voldsomme storbranner, som utslettet tusenvis av boliger og tok livet av minst 29 mennesker. Like etter kom nyheten om David Lynchs bortgang, så på flere nivåer føltes det plutselig enda viktigere å gjennomføre reisen.

I denne første episoden starter vi med å besøke et tradisjonsrikt stoppested, Hollywood-skiltet, før vi tar turen innom det ikoniske hotellet Chateau Marmont, der filmhistorien er som festet i veggene og Sofia Coppolas Somewhere (2010) i hovedsak utspilte seg.

På plass i Los Angeles og ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Karsten Meinich.

God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst kaster vi oss ut i en spontan samtale om regissørene Tommy Wirkola og Rasmus A. Sivertsens nye film Spermageddon, som har skapt overskrifter helt siden den norske premieren i februar. Kontroversene har handlet om Medietilsynets vurdering av filmens aldersgrense, satt til tolv år. Men har noen egentlig vondt av å se denne filmen?

Vi gikk på kino for å finne svar, og diskuterer filmens virtuose, lekne og ustoppelige strøm av tørre ordspill og gags, inkludert flere musikalnumre der Spermageddon anvender konfirmasjonssang-lignende nødrim med bravur. Vi ser også nærmere på filmens lek med «det forbudte språket» og alle metaforene vi bruker for å unngå å si ting som det er, og hvordan Wirkola, Sivertsen & Co. lykkes i å kombinere et spennende, actionfylt eventyr med en rørende coming of age-fortelling.

Inspirert av vår begeistring for Spermageddon forsøker vi oss også mot slutten på en impulsiv kåring av Norges fem beste animerte langfilmer.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Ole Giæver/Franciska Eliassen, Yngvild Sve Flikke/Johanna Pyykkö og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne nye samtalen står spenningsfilmen Før mørket av Eirik Svensson i fokus, og regissøren møter kollega Hans Petter Moland til dialog om sitt arbeid. Før mørket hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Gøteborg i januar, der den vant festivalens publikumspris, og ble lansert på norske kinoer fredag 28. februar.

Før mørket er en fiksjonsfilm basert på den sanne historien om en dramatisk hendelse som utspilte seg ved et feltsykehus i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk, på julaften 2013. Lindis Hurum, nåværende generalsekretær i Leger uten grenser, skrev om sine opplevelser fra da hun var på jobb der den dagen, i boka Det finnes ingen andre – det er bare oss (2017). I filmen heter hovedpersonen Linn (Kristine Kujath Thorp), men dramaet ligger tett på virkeligheten.

Regirommet-samtalen mellom Eirik Svensson og Hans Petter Moland ble gjennomført etter en spesialvisning av Før mørket på Vega Scene i Oslo, torsdag 6. februar 2025. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Ingrid Liavaag.

God lytting!

Pamela Anderson inntar tittelrollen som Shelly Gardner, en aldrende yrkesdanser i showet Le Razzle Dazzle, på en sliten scene i Las Vegas. Forestillingen har gått siden 1980-tallet og snubler inn i sitt trettiniende år, når beskjeden kommer om at det er over – eierne stenger dem ned, og sender Shelly inn i en eksistensiell krise.

Vår samtale om The Last Showgirl ble spilt inn på TIFF i januar, og publiseres nå i anledning filmens aktuelle, eksklusive kinooppsetninger på Vega Scene (den har ikke regulær kinodistribusjon). Les også redaktør Hedda Robertsens ferske omtale av Gia Coppolas film.

Mot slutten av episoden nedenfor byr vi også på en spesialseanse fra festivalløypa i Tromsø, der vår egen Lars Ole Kristiansen – etter TIFF-visningen av Sailor Suit and Machine Gun på Verdensteatret fredag 17. januar – diskuterte det ferske nummeret av filmtidsskriftet Z om japansk 80-tallsfilm (bestill her), som han har vært temaredaktør for.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Lars Ole Kristiansen (samt Filmklubbforbundets Marte Stapnes, som leder samtalen med Lars Ole).

God lytting!

AMT-direktivet pålegger strømmetjenester å investere en del av sin omsetning i Norge til produksjon av lokalt film- og TV-innhold. Dette sikrer at globale aktører som Netflix og Disney+ bidrar til den norske film- og TV-bransjen, på lik linje med tradisjonelle kringkastere. Etter år med debatt og politisk nøling markerer vedtaket et viktig gjennombrudd for norsk filmbransje.

Vi gjør et forsøk på å belyse saken og reflektere over hvor avgjørende loven vil bli for norsk films fremtid, gjennom de tre samtalene i episoden nedenfor. Vi møter henholdsvis Åse Kringstad, leder i Virke Produsentforeningen, Frederick Howard produsent i Storm Films og Elisabeth Sjaastad, leder i Filmforbundet – ikke som et panel, men til individuelle samtaler.

Alle går i dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich om sakens kjerne, og deler av egne erfaringer og observasjoner fra det over ti år lange filmpolitiske arbeidet som er blitt lagt ned for å nå målet om et vedtak i Stortinget.

God lytting!

I motsetning til hva mange hadde trodd og håpet på, fikk verken Benjamin Rees Ibelin, Halfdan Ullmann Tøndels Armand eller Torill Koves kortfilm Kanskje det var elefanter Oscar-nominasjoner da de ble offentliggjort torsdag. Alle var kortlistet og ansett for å være blant de sterkeste kandidatene i hver sin gruppe.

No Other Land, co-produsert av norske Antipode Films, ble imidlertid tilgodesett med nominasjon i kategorien for beste dokumentar, og som forventet skal Mona Fastvold konkurrere om statuetten for beste originalmanus sammen med sin mann Brady Corbet, for The Brutalist.

I samtalen nedenfor prater vi om de mest provoserende utelatelsene, merkeligste innslagene og gledeligste overraskelsene etter å ha fordøyd resultatet. Er dette stadig vekk et av de mest uforutsigbare Oscar-kappløpene på lang tid?

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Mads Halvorsen.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages.

Joshua Oppenheimer hentet hjem fortjent heder og ære – blant annet i form av to Oscar-nominasjoner – for sin enestående dokumentar-diptyk The Act of Killing (2013) og The Look of Silence (2015), om folkemordet i Indonesia, og i årene som fulgte har det hersket stor interesse for Oppenheimers neste prosjekt. Hvis man tippet for ti år siden at det skulle bli en musikal satt til verdens undergang, ville det gitt høyde odds, men The End er likevel tettere på regissørens to foregående filmer enn hva en overfladisk beskrivelse indikerer.

I samtalen nedenfor forteller Oppenheimer i detalj om ideene og visjonene som har ledet ham fra to bejublede, innflytelsesrike dokumentarer over i en ambisiøs musikalproduksjon, og på hvilken måte han opplever at The End viderefører den tematiske utforskningen som allerede har opptatt størsteparten av hans foreløpige kunstnerskap. Regissøren responderer også på enkelte kritikeres skeptiske holdning til The End, og diskuterer hvilken offentlighet prosjektet hans går inn i – og hvordan vi som mennesker stiller oss til kunstopplevelser, som igjen knytter an til filmens egen mise-en-scène.

Joshua Oppenheimer og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek lørdag 18. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages.

De to palestinske filmene Happy Holidays og To a Land Unknown ble begge vist i årets konkurranseprogram på filmfestivalen i Tromsø. Til en diskusjon om disse og palestinsk film generelt inviterte TIFF både regissørene Copti og Fleifel, samt filmskaper Mohamed Jabaly (Life is Beautiful – Al haya helwa), for å reflektere i fellesskap over disse palestinske fortellingene.

I samtalen nedenfor forteller både Copti og Fleifel om sine aktuelle filmer, og åpner blant annet opp om hvordan de har jobbet med sine virkelighetsskildringer i lys av det palestinske folkets historie. Sistnevnte er kjent for sine mange dokumentarer om flyktninger, og i dialog med Jabaly og Copti snakker han om utfordringene han møtte i overgangen til fiksjon med To a Land Unknown. I tillegg til dette, deler alle i panelet også sine tanker om den politiske situasjonen mellom Israel og Palestina i dag, og i hvilken grad deres filmer uttrykker en optimisme (eller ikke).

Scandar Copti, Mahdi Fleifel, Mohamed Jabaly og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek fredag 17. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages.

Sammen med co-regissør Michael Dweck har Gregory Kershaw dykket inn i nok et unikt lokalsamfunn et sted i verden, ikke ulikt det de gjorde med sin forrige film The Truffle Hunters, som på TIFF i 2021 vant Aurora-prisen. Nå har de reist fra Piedmonte i Italia til Salta-provinsen i det nordvestlige Argentina, der de skildrer områdets Gaucho-miljø – en rik kulturarv og et døende levesett på landsbygda, der de fortsatt lever på hesteryggen i grenseland mot den moderne verden.

I samtalen nedenfor snakker Kershaw om metoden han og Dweck bruker, som utenforstående filmskapere i møte med disse veldig spesifikke samfunnene. Med svært gjennomtenkte og kontrollerte bilder utforsker Kershaw og Dweck en stilisert dokumentarfilmestetikk, og i samtalen nedenfor forteller Kershaw blant annet i detalj om den aktsomme tilnærmingen som da er nødvendig, og hvordan de med sitt filmspråk kan uttrykke andre stemninger og følelser – for å gi en mer sanselig og oppslukende kinoopplevelse.

Gregory Kershaw og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek torsdag 16. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages.

Stavanger-duoen Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen sin forrige langfilm, barndomsskildringen Tottori! Sommeren vi var alene, kom i 2020, og nå er de tilbake med familiedramaet Alt skal bort. Etter at faren deres dør, flytter søsknene Ellen (Salomonsen), Amund (Thomas Alf Larsen) og Carl-Olav (Torbjørn Berglund Eriksen) inn i barndomshjemmet for å pakke og klargjøre det for salg. Underveis gjenopplever de både gode og vonde barndomsminner, noe som får dem til å revurdere livsvalgene sine.

I samtalen nedenfor snakker Østin Ommundsen og Salomonsen om ideen bak Alt skal bort, de første utkastene av manuset og om arbeidet med å skape en fortelling om hvordan tingene vi omgir oss med blir fylt av sjel og minner. De forteller også om dyp sorg i egne liv – blant annet fra da deres nære venn Vegar Hoel gikk bort i 2021 – og på hvilken måte disse erfaringene er vevet inn i filmen. I tillegg sneier samtalen innom både den sentrale rollen musikk spiller i Alt skal bort, viktigheten av autentiske teksturer i produksjonsdesignet, og jakten på det riktige huset for denne historien.

Arild Østin Ommundsen, Silje Salomonsen og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek onsdag 15. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

Montages leder Filmprat, et daglig arrangement på TIFF, hvor vi fører samtaler med besøkende filmskapere og andre relevante festivalgjester. Filmprat finner sted på Tromsø bibliotek, og blir fra og med i år publisert som podkastepisoder på Filmfrelst-kanalen til Montages.

Fleur Fortuné ble invitert til å ha verdenspremiere på The Assessment i Toronto høsten 2024, og deltar for første gang på filmfestivalen i Tromsø. Filmen vises i festivalens konkurranseprogram, og er et science fiction-drama satt til en dystopisk fremtid ødelagt av klimaendringer. Elizabeth Olsen og Himesh Patel spiller et tilsynelatende perfekt par, som må gjennom en syv dagers vurdering for retten til å få barn, og Alicia Vikander spiller kvinnen som har fått jobben med å evaluere dem.

I samtalen nedenfor snakker Fortuné blant annet om hva som interesserte henne mest med filmens tematikk, sitt tette samarbeid med de tre skuespillerne og sin fascinasjon for science fiction-sjangeren. Hun forteller også om sin bakgrunn fra design, musikkvideoer og reklamefilm, og hvorfor hun nå har valgt å jobbe i spillefilmformatet.

Fleur Fortuné og Montages-redaktør Karsten Meinich møttes til Filmprat fra TIFF-scenen på Tromsø bibliotek tirsdag 14. januar, og samtalen presenteres nedenfor i sin originale form. Arrangementet er gjennomført av TIFF og Montages i samarbeid, og podkasten er produsert av Montages.

God lytting!

I vår forrige statusprat om Oscar på Filmfrelst, publisert like før jul, drøftet vi hvordan ulike favoritter og mulige front runners kunne bli enten tydeligere etablert eller miste momentum i januar. Men noe av det som ser ut til å gjøre årets Oscar-sesong ekstra spennende, er at nye overraskelser stadig dukker opp, og vi ser bl.a. nærmere på hvilke skuespillerkategorier dette gjelder.

Vi snakker også om hvordan de forferdelige skogbrannene preger Hollywood, og at offentliggjøringen av Oscar-nominasjonene nå er flyttet helt til torsdag 23. januar på grunn av naturkatastrofen i og rundt Los Angeles.

I tillegg sneier vi også innom hvilke titler som nå ligger best an til nominasjoner for beste film, og når det gjelder de norske mulighetene – i et mulig rekordår – er det gledelige signaler å melde om både Mona Fastvold for The Brutalist og Halfdan Ullmann Tøndel med Armand (etter DGA-nominasjonene).

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og vår faste Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Den andre sesongen av Kids in Crime hadde premiere på TV2 sent høsten 2024, med enda høyere kunstneriske ambisjoner enn den første. Episodene bærer preg av at Karlstad vil eksperimentere og ta noen solide sjanser, og i denne praten får vi grundig innsikt i arbeidet bak og hva slags typer, skjebner og historier som er utgangspunktet for dette rusa Sarpsborg [Sasjbårr]-universet. Det blir også tid til noen røverhistorier.

Foran mikrofonene sitter to østfoldinger, redaktør Lars Ole Kristiansen og Kenneth Karlstad.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Nataša Urban/Charlotte Røhder Tvedt, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Yngvild Sve Flikke/Johanna Pyykkö.

I denne nye samtalen møtes regissørene Mari Monrad Vistven og Ingrid Liavaag til dialog om førstnevntes kinoaktuelle dokumentar Todd og Super-Stella, en film som følger regissørens to barn gjennom flere år av deres barndom.

Denne Regirommet-utgaven ble gjennomført som et spesialarrangement under festivalen Nordic Docs i Fredrikstad, lørdag 28. september 2024. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich, og samtalen presenteres av Liavaag (som også er nestleder i NFR).

God lytting!

Allerede tidlig på året, ved Sundance-festivalen i januar og Berlinalen i februar, kommer vanligvis de første indikasjonene på hvilke nye filmer som kan bli aktuelle titler i den kommende Oscar-sesongen. Norske Ibelin er et slikt eksempel, som etter premieren på Sundance for snart et år siden ble kjøpt av Netflix, og nå pushes av strømmegiganten mot en nominasjon for beste dokumentar.

I Cannes i mai kom Anora som et stjerneskudd, vant Gullpalmen og seilte rett opp som en av årets store favoritter til flere Oscar-priser. (Med Emilia Pérez like bak, og vår egen Armand også i vind fra Croisetten mot Oscar.) Og så fra og med Venezia, Telluride og Toronto i september var racet virkelig i gang – med norske Mona Fastvold som medmanusforfatter bak en av årets største favoritter, The Brutalist.

Nå som en rekke kritikerorganisasjoner har delt ut sine priser og kåret favoritter (med Golden Globe-, Spirit- og Critics Choice-nominasjonene i tillegg som viktige indikatorer), fikk vårt podkastpanel en god anledning til å starte årets Oscar-samtale. Hvilke filmer ligger best an per i dag? Hva kan bli de store overraskelsene? Og hva kan et mulig norsk Oscar-rekordår bety? Vi diskuterer, og ser også på hvilke andre filmer og favoritter vi personlig tror det blir mest fascinerende å følge frem mot Oscar-nominasjonene, som offentliggjøres 17. januar 2025.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og vår faste Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Nå er Armand Norges offisielle Oscar-kandidat, som stadig kryper oppover på bookmakernes topplister over de sannsynlige nominerte i kategorien for beste internasjonale film.

I samtalen nedenfor begynner vi med Ullmann Tøndels refleksjoner rundt Armands reise fra Cannes-festivalen til Oscar-sesongen, før vi borer oss langt ned i hvordan filmen er laget. Deretter snakker vi om alt fra inspirasjonskilder til den utmattende  realismen i europeisk festivalfilm. Underveis i praten blir det også mange avstikkere, f.eks. om Kubrick som aldri ble ferdig med prosjektene sine, den østerrikske kultfilmen Angst (1983), dans og Chaplin-visninger på Fårö.

Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Halfdan Ullmann Tøndel.

God lytting!

Hou Hsiao-hsien er ved siden av Edward Yang den viktigste filmskaperen i Taiwans nye bølge, som sprang ut av en gruppe unge regissører og manusforfattere i Taipei tidlig på 1980-tallet. (Her kan dere høre vår episode om Yangs Taipei Story.) På 1990-tallet, i den "neste" bevegelsen i bølgen, skrev den ti år yngre Tsai Ming-liang seg inn i toppsjiktet. Ikke bare fikk han en brakdebut med Rebels of the Neon God (1992), men han vant Gulløven i Venezia allerede for andrefilmen, Vive L'Amour (1994), og fulgte opp med flere markante filmer innover på 2000-tallet, bl.a. Goodbye, Dragon Inn (les vår sak) og The Wayward Cloud.

Vi diskuterer hvordan Yang, Hou og Tsai representerer både fellestrekk og ulike innganger til noen av den nye taiwanske filmens særegenheter, og ved siden av Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen gjør manusforfatter og skuespiller Tarjei Sandvik Moe sin Filmfrelst-debut i panelet – og forteller bl.a. om helt ferske møter med klassikere som A Brighter Summer Day og Yi Yi, som han har sett for første gang i anledning Cinematekets pågående retrospektiv.

God lytting!

Gladiator (2000) er en vaskeekte moderne klassiker, høyt elsket på tvers av generasjoner og målgrupper. Ja, når man tenker etter, er det vel ikke særlig mange filmer som kan skilte med en tilsvarende slitesterk popularitet? Og vi er vel neppe alene om å ha inntrykk av at den «alltid går på TV», om man zapper dypt og lenge nok.

Det var vel egentlig ingen som så for seg at Gladiator skulle få en oppfølger, men for noen år siden ble det klart at Gladiator II mot alle odds kom til å bli en realitet og at Scott skulle regissere. Var det fordi noen hadde skrevet et helt fantastisk manus som bare skrek etter å bli levendegjort på kinolerretet? Klarer Paul Mescal å fylle sandalene til Russell Crowe? Merker man fraværet av komponist Hans Zimmer? Vi har slipt sverdene, og gjort klart tomlene.

Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på DVD og Blu-ray eller om film i bokform, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi bl.a. besøkt filmbutikker i Los Angeles og Tokyo, diskutert Nasjonalbibliotekets arbeid og tatt av plasten på Agnès Varda-boksen fra Criterion.

Anne Gjelsvik har nå skrevet den første boken om Joachim Trier, ReFocus: The Films of Joachim Trier. Her undersøker hun sentrale temaer i Triers filmer, som minne, sted, identitet, og vennskap, og hans oppfinnsomme stil gjennom nærstudier av tid, struktur og bruk av fortellerstemmer. (Les mer om boken hos Edinburgh University Press.) Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU, hvor hun underviser i samtidsfilm og filmanalyse. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler (både på engelsk og norsk) om temaer som filmkritikk, terrorisme, vold i film, adaptasjon og økokritikk. Gjelsvik er en aktiv fagformidler, blant annet som fast bidragsyter til Montages, og har mottatt priser for sin formidling fra Norsk medieforskerlag og Norsk filmkritikerlag.

I denne live-podkasten møter vi Gjelsvik for å snakke om arbeidet med boken, i tillegg til å diskutere Triers posisjon i norsk filmoffentlighet og hennes personlige favoritter fra hans filmografi. Har det på noe tidspunkt eksistert en norsk filmskaper med samme grad av internasjonal anerkjennelse? Nei, mener Gjelsvik. Påstanden understøttes av at det denne uken, 14. og 15. november, arrangeres en konferanse i Paris om Triers kunstnerskap, «Urban Memories», på Université Gustave Eiffel. Her skal bl.a. Gjelsvik forelese, i tillegg til å intervjue Triers faste samarbeidspartner Eskil Vogt. (Her er hele programmet.)

Opptaket ble gjort i forbindelse med Oslo Pix-festivalen, på Vega Scene, tidligere i høst. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til forfatter Anne Gjelsvik.

God lytting!

Aarvig har gjennom vinteren og våren 2024 intervjuet mange av de involverte i produksjonen av filmen, i tillegg til personer som har blitt en del av dens kretsløp i ettertid.

I samtalen nedenfor forteller han om arbeidet med å samle inn materiale og redigere det sammen til det vi kan beskrive som muntlig historiefortelling i bokformat. Bokutgivelsen Døden på Oslo S inngår i serien Norske filmklassikere, et prosjekt ledet av Christer Falck.

Det blir også rom for anekdoter og digresjoner om filmens særpreg og Oslo-skildringer.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Einar Aarvig.

God lytting!

Sean Baker var gjest hos oss på Filmfrelst også i episode #496, da hans forrige film Red Rocket gikk på norske kinoer. Nå er han tilbake for å snakke om Anora, som altså vant Gullpalmen i Cannes i mai, og regnes som en front runner i årets Oscar-kappløp.

Vi tok et gjensyn med Anora da den ble vist som avslutningsfilm ved BIFF i oktober, og deler noen tanker om gjensynet i starten av episoden – før vi presenterer intervjuet med Sean Baker.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, før førstnevnte leder samtalen med Baker (som foregikk over Zoom). Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Montages har denne uken gjestet Bergen, og på den siste festivaldagen fikk vi en anledning til å sette oss ned med Kristian Fyllingsnes. Han har tidligere vært BIFF sin programsjef for fiksjon, men har i 2024 overtatt stillingen som festivalleder etter at grunnlegger Tor Fosse gikk over i pensjonistenes rekker. I samtalen nedenfor åpner Fyllingsnes opp om spørsmål knyttet til festivalens identitet, BIFF sin posisjon i norsk filmkultur og fokuset for fremtiden, i tillegg til at han forteller om noen av sine favoritt-titler på årets program.

I andre halvdel av episoden – etter at festivallederen måtte løpe for å holde en introduksjon til en av BIFFs siste visninger – diskuterer vi Jane Schoenbruns I Saw the TV Glow og JT Mollners Strange Darling.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til Fyllingsnes.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Aurora Gossé/Mona J. Hoel, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen møtes regissørene Yngvild Sve Flikke og Johanna Pyykkö til dialog om sine respektive siste verker, henholdsvis dramaserien Makta (2023-2024) og spillefilmen Min fantastiske fremmede (2024).

Denne Regirommet-utgaven ble gjennomført som et spesialarrangement under Kortfilmfestivalen i Grimstad, lørdag 15. juni 2024. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich, og samtalen presenteres av nestleder i NFR, Ingrid Liavaag.

God lytting!

Alle unge filminteresserte vil raskt bli introdusert for Kurosawas banebrytende mesterverk, De syv samuraier (1954). I sin tid tungt inspirert av amerikanske westernfilmer, for så å bli en uhyre innflytelsesrik film for en nye generasjoner av Hollywood-regissører – og da særlig George Lucas og Steven Spielberg. Kurosawa hadde et komplisert forhold til den japanske filmbransjen, og etter hvert ble han fryst ut fordi han krevde for store budsjetter og ditto kunstnerisk kontroll. De syv samuraier bærer virkelig preg av de kompromissløse metodene hans.

Er det så mye action i filmen som man husker? Hvilken funksjon har Toshirô Mifunes grove spillestil? Og er De syv samuraier den beste japanske filmen fra 1954?

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Få filmer som ble vist i Venezia knyttet det seg større forventninger til enn oppfølgeren til Joker, som mot alle odds vant Gulløven i 2019 og senere ble en svær blockbuster. Til slutt vant den også Oscar-prisene for både beste mannlige hovedrolle (Joaquin Phoenix) og originalmusikk, så en oppfølger var ganske dømt til å skje?

Joker: Folie à Deux er blitt beskrevet som en annerledes musikal, og det viser seg å være ganske riktig, selv om et rettssalsdrama blir fortellingens sentrum. Var det en god idé å lage en oppfølger, og vil den bli en suksess på linje med forgjengeren? Får Lady Gaga vist hva hun er god for? Og hva er egentlig galt med denne festivalårgangen? Vi diskuterer og oppsummerer. Episoden inneholder ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Birger Vestmo, Ida Madsen Hestman og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

To store auteurer innen skeiv film som har nye filmer i Venezia, og begge baserer seg på litterære forelegg. Med Queer forsøker Luca Guadagnino å gi liv til forfatter William S. Burroughs' kortroman ved samme navn (publisert i 1985), ikke ulikt hvordan David Cronenberg i 1991 forsøkte å adaptere Naked Lunch.

Nesten hele Queer er spilt inn i det legendariske, italienske studioet Cinecittà, noe som skaper et distinkt, kunstig uttrykk. Selv om filmen inneholder lange, eksplisitte sexscener, er den også påtagelig distansert. Men hva skjer når Guadagnino og rollefigurene, med Daniel Craigs Lee i spissen, går seg vill i jungelen, på jakt etter sanseutvidende sopp? Havner han utenfor komfortsonen?

Pedro Almodóvar er bokstavelig talt utenfor komfortsonen i The Room Next Door, hans første engelskspråklige langfilm, med Julianne Moore og Tilda Swinton i hovedrollene. Til å begynne med virker produksjonen skranglete og lockdown-aktig, men straks vi skjønner at filmen (basert på Sigrid Nunez' roman What Are You Going Through) skal diskutere assistert selvmord på en åpen og humoristisk måte, trekkes vi inn i de utsøkt dekorerte værelsene.

Ved mikrofonene sitter Mads Outzen, Ragnhild Pedersen og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Montages var vel nesten alene i verden om å kåre popstjernefabelen Vox Lux til årets beste film (norsk kinopremiere 2019), så man kan trygt si at vi har høye tanker om Brady Corbets filmkunstneriske kapasitet. The Brutalist har vært et slags evighetsprosjekt for Corbet og hans norske medmanusforfatter Mona Fastvold; produksjonen måtte utsettes under pandemien og store deler av rollebesetningen ble byttet ut.

Den ferdige filmen er skutt på formatet VistaVision og dens varighet er blitt hele 3 timer og 35 minutter, inkludert en intermission. Det skal med andre ord ikke stå på ambisjonene. Klarer filmen å leve opp til sin planlagte storhet?

Før vi forsøker å svare på dét, starter vi samtalen med å sette fokus på Babygirl, et annet høydepunkt på festivalen, der Nicole Kidman gjør sin beste rolleprestasjon på lenge. Markerer Halina Reijns film et nytt signal om den erotiske thrillerens comeback?

Ved mikrofonene sitter Ida Madsen Hestman, Mads Outzen, Ragnhild Pedersen og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Aurora Gossé/Mona J. Hoel, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen står spillefilmen A Happy Day av regissør Hisham Zaman i fokus, og Zaman møter Eskil Vogt til dialog om sitt arbeid. «A Happy Day handler om hvordan uvisshet og isolasjon huler ut et ungt sinn, om å se eller ikke bli sett», skrev professor Gunnar Iversen i sin analyse her på Montages. «Filmen tematiserer hvordan forelskelse og det eksistensielle møtet med et annet menneske river alt i stykker.»

A Happy Day gikk på kino høsten 2023, men kan nå strømmes digitalt og er Amanda-nominert i hele fem kategorier. Regirommet-samtalen mellom Hisham Zaman og Eskil Vogt ble gjennomført etter en spesialvisning av A Happy Day på Vega Scene i Oslo, tirsdag 19. mars 2024. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

Vi begynner episoden med å snakke litt om (og takke for) alle tilbakemeldingene vi har fått etter at den første delen (om 200.-151. plass) ble publisert i vår, og om hvorfor vi tar utgangspunkt i litt færre filmer i denne episoden – som likevel er enda lenger enn den forrige, bare så det er sagt (fire og en halv time).

Videre diskuterer panelet et utvalg av filmene fra den aktuelle av listen, i rangert rekkefølge. Denne gangen begynner vi med en Evil Dead-dobbeltplassering og avslutter med to japanske åttitallsklassikere. Neste del av listepodkasten (om 120.-101. plass) vil følge samme oppskrift, og fortsettelsen følger om ikke så lenge. Som en bonus til tålmodige lyttere har vi valgt å ha premiere på plasseringene 130-121 i denne episoden; resten av samtalen er basert på artiklene om 150.-141.- og 140.-131. plass.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

*

For en full introduksjon av vår metode og våre tanker om denne kåringen, les vår artikkel om arbeidet som ligger bak listen.

Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i den første delen av denne podkast-diptyken – publisert på Montages i februar 2022 – snakket vi oss gjennom store deler av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar. Hør episoden her.

Nå i del 2 plukker vi opp tråden der vi slapp i første samtale, og i praten nedenfor følger vi Ray fra 1955 og gjennom de to store kunstneriske høydepunktene Rotløs ungdom og Bigger Than Life, via en periode i Europa med bl.a. krigsfilmen Bitter Victory (1957) frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963).

Mot slutten av episoden diskuterer vi også den siste fasen av livet til Nicholas Ray, der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og inn på 1970-tallet leder regissøren over i undervisning og en rolle som mentor for unge filmskapere, som igjen inspirerte hans siste verk – det eksperimentelle, kooperative prosjektet We Can't Go Home Again (1973), etterfulgt av meta-gravskriftet Lightning Over Water (1980), laget i samarbeid med Wim Wenders.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes.

God lytting!

Kunstnerne i det japanske animasjonsselskapet Studio Ghibli er det første fellesskapet som mottar Æres-Gullpalmen, mens George Lucas følger et stadig tydeligere mønster: Cannes-festivalen ønsker med tildelingen av Æres-Gullpalmen å tiltrekke seg noen av filmverdenens mest berømte figurer for å skape sus, dus og store begivenheter på Croisetten. Og de lykkes! (I tillegg til de to ovennevnte ble også skuespiller Meryl Streep tildelt Æres-Gullpalme på årets festival, men det skjedde før vi ankom.)

Så med utgangspunkt i at en hel kveld i Lumière-palasset ble dedikert til en feiring av Studio Ghibli, og en hel ettermiddag i Salle Debussy ble dedikert til en masterclass med George Lucas, stilte vi opp og bevitnet begivenhetene – og i samtalen nedenfor beretter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich om hvilke inntrykk de sitter igjen med etter disse seansene.

I tillegg vår prat, gjengir vi helt til slutt i episoden også et drøyt timeslangt lydopptak av George Lucas-masterclassen, for spesielt interesserte – vær på vakt for ujevn lydkvalitet og uredigert innhold, med fare for gåsehud underveis.

God lytting!

Rønning snakket i detalj om sin egen karriere og «reisen til Hollywood» da han sist besøkte Filmfrelst (i episode #497), så da vi nå skulle ha ham som gjest igjen – nøyaktig hundre episoder senere – ble enige om å fokusere på hans siste arbeid, det biografiske sportsdramaet Young Woman and the Sea, som i disse dager vises én uke eksklusivt på kino i Oslo, før den får strømmepremiere på Disney+ til sommeren – mest sannsynlig i anledning OL i Paris.

Daisy Ridley spiller hovedrollen som Trudy Ederle, den første kvinnen som svømte over den engelske kanal, og i samtalen nedenfor forteller Rønning bl.a. om hvilken betydning historien har for ham personlig, om viktigheten av å ha en dedikert skuespiller til å gestalte den fysisk og emosjonelt krevende rollen, og om sin kjærlighet for havet og hvorfor så mange av hans filmer nettopp utspiller seg der – i det våte element.

I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich, belyser Rønning også arbeidet som ligger bak filmens mange visuelt utfordrende sekvenser, og viktigheten av å ha med seg gode fagsjefer som fotograf Oscar Faura og komponist Amelia Warner. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Årets utgave av Cannes-festivalen er nå avsluttet, men vi har fortsatt noen inntrykk å formidle. Vårt panel på Croisetten ser blant annet nærmere på første del av Kevin Costners massive westernepos Horizon – en filmserie tiltenkt fire kapitler, der de to første delene er ferdig innspilt og premiereklare i løpet av sommeren (på norske kinoer slippes de henholdsvis 28. juni og 16. august).

I tillegg kaster vi et blikk på Paolo Sorrentinos nye Napoli-skildring Parthenope, som er en mer nedskalert film enn regissørens mesterverk Den store skjønnheten («La grande bellezza», 2013), men likevel et veldig interessant arbeid å diskutere. Vi snakker også kort om Miguel Gomes' Grand Tour, som vant regiprisen da juryen delte ut sine priser på siste festivaldag.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Som vanlig spekulerer kritikere og andre festivalgjengere vilt rundt hvilke valg juryen vil ta mot slutten av Cannes-festivalen, og for årets president Greta Gerwig virker oppgaven å ha vært både lystbetont og inspirerende (her er pressekonferansen). Det var i det hele tatt en harmonisk og glad jury som fra scenen i festivalpalasset delte ut Gullpalmen og de andre prisene lørdag kveld.

I vår samtale nedenfor – spilt inn på flyplassen i Nice dagen etter festivalen ble avsluttet – diskuterer vi både Anora, Jacques Audiards Emilia Pérez, Mohammad Rasoulofs The Seed of the Sacred Fig og Payal Kapadias All We Image as Light, i tillegg til å lufte våre tanker om juryens prioriteringer, idet solen gikk ned for årets Cannes-festival.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I The Substance møter vi den avdankede stjerneskuespilleren Elisabeth Sparkle (Demi Moore). I en årrekke har hun ledet et treningsprogram på TV, men etter en periode med synkende seertall blir hun avskjediget. Like etter tilbys hun å starte med «The Substance», en eliksir som gjør at brukeren kan vende tilbake til «den beste versjonen av seg selv» annenhver uke. Hun lar seg friste og får livet snudd oppned.

I The Shrouds er Karsh (Vincent Cassel) i en sorgprosess etter å ha mistet kona si, og har skapt en hypermoderne kirkegård der etterlatte kan iaktta likene i en virtuell kiste, koblet til en app. Historien springer ut av Cronenbergs personlige erfaring med å miste sin kone, Carolyn Cronenberg, i 2017.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Vi har sett et stort spenn av ulike filmer på Cannes-festivalen, og sprer som vanlig våre diskusjoner utover en serie podkastepisoder fra Croisetten. Grovt sett kan man si at hovedkonkurransen i år har gitt oss de fleste høydepunktene, mens sideseksjonene på nesten litt uvant vis har frembragt færre perler enn vanlig.

Coppolas selvfinansierte drømmeprosjekt Megalopolis er episodens centerpiece, men panelet har også mye å fortelle om sine øvrige opplevelser fra festivalløypa. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon, Truls Foss, Sveinung Wålengen og Mads Outzen.

God lytting!

Regissør Michael Mohan jobbet med Sweeney første gang i Netflix-serien Everything Sucks! (2018) og deretter i Amazon Prime-thrilleren The Voyeurs (2021), før de nå igjen har samarbeidet om Immaculate – et prosjekt skuespilleren selv har produsert. Duoen kan virke å være i gang med et langsiktig kunstnerisk samarbeid, som gjør det ekstra interessant å snakke om om deres nyeste film.

Den Shakespeare-inspirerte romantiske komedien Anyone But You er en studiofilm regissert av Will Gluck (Easy A), produsert av Columbia og lansert av Sony Pictures, med Sweeney og hennes leading man Glen Powell i hovedrollene. Med kun $25 millioner i budsjett har Anyone But You blitt et veldig profitabelt prosjekt, som i løpet av sitt liv på kino spilte inn $219 millioner, før den nå er sluppet på hjemmemarkedet.

Sydney Sweeney er den sentrale figuren som får begge disse filmene til å fungere, og i samtalen nedenfor reflekterer vi over hennes udiskutable karisma og talent – fremvist i både Immaculate og Anyone But You, men på ganske ulike måter. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Challengers utspiller seg stort sett på tennisbanen, der vi blir kjent med de tre talentfulle, unge utøverne Patrick (Josh O'Connor), Art (Mike Faist) og Tashi (Zendaya). Fortellingen spretter frem og tilbake i tid, som en ball mellom racketer, idet Guadagnino skildrer hvordan hovedpersonenes relasjoner bølger og utvikler seg over en periode på tretten år.

Vi diskuterer filmens visuelle uttrykk, (for det meste) påkledde erotikk og generøse underholdningsverdi, og forklarer hvorfor den av og til minner oss om noe det beste med film fra 80-tallet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet  Nataša Urban/Charlotte Røhder Tvedt, Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen står dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen av regissør Mari Nilsen Neira (og co-regissørene Helen Komini Knudsen og Aslaug Holm) i fokus, og Nilsen Neira møter Håvard Bustnes til dialog om sitt arbeid. «Bunadsgeriljaen er først og fremst et portrett av ildsjelen Anja Cecilie Solvik,» skrev professor Gunnar Iversen i sin analyse her på Montages. «[Den er] på mange måter typisk for moderne norsk dokumentarfilm. Portrettet er nærgående og komplekst. Vi kommer tett inn på et enkeltmenneske, og større samfunnsmessige spørsmål, utfordringer og problemer illustreres.»

Bunadsgeriljaen vises nå på NRK TV og ble nylig nominert til Gullruten for beste dokumentarfilm og beste regi i (enkamera) dokumentarfilm. Regirommet-samtalen mellom Mari Nilsen Neira og Håvard Bustnes ble gjennomført etter en spesialvisning av Bunadsgeriljaen på Cinemateket i Trondheim onsdag 29. november 2023. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

Å snakke om Pot-au-feu – Veien til hjertet uten å samtidig flire litt over filmens dønn inderlige skildringer av gleden ved å både lage og spise mat, er vanskelig – det er simpelthen altfor fristende å slikke seg på fingrene med ironiske ordspill, til at man klarer å la være. Men i denne sammenhengen er det ikke vondt ment! For sannheten er at to i podkastpanelet vårt anser dette for å være en av fjorårets aller beste Cannes-filmer (den deltok i hovedkonkurransen og vant prisen for beste regi) – like emosjonelt gripende som sansestimulerende. Ved mikrofonene sitter imidlertid også en skeptiker, som riktignok er like imponert over matpornografen Tran Anh Hungs detaljerte fremstilling av kjøkkenaktiviteter.

For Pot-au-feu er en film som bokstavelig talt står over grytene, i forbausende lange strekk av sin spilletid. Men for et publikum som brukte pandemien til å binge mat- og reiseprogrammer på Netflix og bli fritidsgourmeter kommer vel dette som bestilt?

Kjenn osen, dampen, duften fra de herligste retter mens du har med deg vår diskusjon – og stemmene til Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Cathrine Holme Nielsen på øret.

Smakfull lytting!

Darren Aronofsky hadde verdenspremiere på Pi ved Sundance-festivalen i januar 1998, og vant prisen for beste regi. Noen måneder senere, i april 1998, hadde Christopher Nolan sin første visning av Following på San Francisco International Film Festival – og i begge tilfellene kan vi bruke uttrykket «og resten er historie».

Aronofsky og Nolan har på hver sin måte dyrket frem kompromissløse kunstnerskap, og selv om de har fulgt litt ulike veier – Aronofsky tidvis fortsatt litt indie i ånden, Nolan trygt plassert innenfor mainstream-filmens rammer – er det mange fellestrekk i hvordan de har tatt Hollywood-maskineriet i bruk til å virkeliggjøre distinkte, visjonære ideer.

Etter Pi og Following kom begge med «den vanskelige andrefilmen» to år senere, og både Memento (2000) og Requiem for a Dream (2000) viste at det ikke var så vanskelig likevel, men tvert i mot at alt som var lovende med regissørene i deres første filmer nå for alvor ble lagt merke til og ga dem friheten til å fortsette filmkarrierene i størst mulig skala.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Oscar-sesongen har vært ekstra lang i denne omgang, ettersom den kickstartet allerede i fjor sommer, med kinofenomenet «Barbenheimer». Christopher Nolans Oppenheimer kom raskt i posisjon som forhåndsfavoritt, og endte til slutt opp med 13 nominasjoner. Greta Gerwigs Barbie kan skilte med 8, men i likhet med Martin Scorseses Killers of the Flower Moon, har filmen forsvunnet litt inn og ut av Oscar-samtalene, og etter hvert gitt mer og mer plass til titler som Fritt fall, Poor Things og The Holdovers i flere kategorier.

De gjeveste prisene – for beste film og regi – virker allerede avgjort (Christopher Nolan skal omsider anerkjennes), men det er fortsatt uklart hvilke skuespillere som skal ta imot prisene for beste kvinnelige og mannlige hovedrolle. Vi krysser fingrene for noen overraskende øyeblikk!

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

I episoden snakker vi til å begynne med inngående om det omfattende arbeidet som ligger bak 80-tallslisten, og hvordan dette este i takt med stadig høyere ambisjoner. Vi forteller om hvilke prioriteringer vi har gjort underveis, tanken bak utvalget og kurateringsprosessen. Er det mulig å rangere så mange filmer, og er selve sammensetningen viktigere enn de faktiske plasseringene?

Videre presenterer panelet et stort utvalg av de femti første filmene som er presentert i kåringen, i rangert rekkefølge, fra Purple Rain (200. plass) til Zelig (151. plass). Neste del av listepodkasten vil følge samme oppskrift, mens episodene om topp 100-listen vil ta for seg samtlige hundre plasseringer. Samtalen nedenfor tar utgangspunkt i disse artiklene:

• 80-tallets beste filmer: 200-191
• 80-tallets beste filmer: 190-181
• 80-tallets beste filmer: 180-171
• 80-tallets beste filmer: 170-161
• 80-tallets beste filmer: 160-151

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

*

For en full introduksjon av vår metode og våre tanker om denne kåringen, les vår artikkel om arbeidet som ligger bak listen.

Under etiketten Fysisk format retter vi blikket mot filmkulturens fysiske formater, og diskuterer de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi snakket mest inngående om fysiske utgivelser av film på Blu-ray/DVD, men i denne episoden utvider vi fokuset vårt ved å løfte frem et fysisk arrangement (med «ekstramateriale») og en ny bokutgivelse.

En av de mest kjente enhjørningene i europeisk filmkanon – som aldri har vært vist på kino i Oslo, før nå! – nybølgeregissøren Jacques Rivettes trettentimers filmserie Out 1 (1971) blir endelig vist på Cinemateket i Oslo. Arrangementet går av stabelen lørdag 2. mars kl. 13.00 i Tancred-salen, og fortsetter gjennom søndag 3. mars helt til kl. 19.40, da hele filmen er ferdig vist. Underveis blir det introduksjoner og faglige innlegg av Montages-redaktør Hedda Robertsen og kritiker Benjamin Yazdan, samt forfatter Hans Petter Blad. Her kan dere studere hele Out 1-visningsprogrammet, og billettene kan kjøpes hos Cinemateket i Oslo.

Robertsen og Yazdan er våre gjester i denne podkastepisoden, og snakker med Karsten Meinich om hvordan dette Out 1-arrangementet ble til, deres forhold til Jacques Rivette sine filmer og på hvilken måte han skiller seg ut blant regissørene vi forbinder med den franske nybølgen, og ikke minst hvordan Out 1 er plassert innad i Rivettes eklektiske filmografi. Vi får også høre om Robertsens nye essaybok, Jacques Rivette. Tre tekster (2024, Forlaget H//O//F) som utgis i anledning Out 1-visningen.

God lytting!

Planeten Arrakis er hovedarenaen for det mektige dramaet som utspiller seg i del 2 av denne filmatiseringen av Frank Herberts innflytelsesrike roman Dune (1965), når arvingen til House Atreides, Paul Atreides (Timothée Chalamet), skal hevne sin familie og fortsette sin kamp mot de ondkapsfulle medlemmene av House Harkonnen, gjennom å alliere seg med Fremen-folket som lever i pakt med ørkenen der det verdifulle mineralet bare omtalt som spice tiltrekker seg planetens grådige herskere.

I Dune: Part Two utvikles forholdet mellom Paul og hans «drøm» fra Part One, Fremen-krigeren Chani (Zendaya), som i denne filmen trer mye tydeligere frem som en sentral og tredimensjonal rollefigur. Pauls mor, Lady Jessica (Rebecca Ferguson), driver også mye av handlingen, i sin stadig mer makthungrige rolle i den mystiske Bene Genesserit-"sekten", som er ansvarlig for en profeti om at en messiasfigur ("Lisan al Gaib") en dag vil komme og frelse alle.

I sum er det ingen overdrivelse å si at både dramaet og actionsekvensene øker i omfang her i del 2, og i vår samtale nedenfor går vi detaljert inn på handlingen – så vi må legge inn en spoiler-advarsel til alle som ennå ikke har sett Dune (del 1 og 2).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Thor Joachim Haga.

God lytting!

Den første Berlinale-rapporten (hør episoden her) fokuserte på noen av de norske bidragene, mens den andre samtalen (hør episoden her) tok for seg internasjonale oppdagelser fra ulike festivalseksjoner, inkludert Gullbjørn-vinneren Dahomey. I denne tredje festivalpraten løfter vi frem noen av høydepunktene fra årets program.

Blant filmene vi snakker om nedenfor finner vi den østerrikske regiduoen Veronika Franz og Severin Fiala (Goodnight Mommy og The Lodge) sin nye film Des Teufels Bad, som ble vist i hovedkonkurransen, de amerikanske indieproduksjonene Sasquatch Sunset (Zellner-brødrene) og Between the Temples (Nathan Silver), vist i henholdsvis Berlinale Special- og Panorama-seksjonene, før vi også streifer innom noen store opplevelser fra Berlinalens alltid solide retrospektiv bestående av nyrestaurerte klassikere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

I vår første rapport fra årets Berlinale (hør episoden her) kikket vi nærmere på noen av de norske bidragene som har blitt vist i kinosalene på Potsdamer Platz, så i denne episoden løfter vi perspektivet og ser på en bred bukett av ganske ulike festivaloppdagelser.

I tillegg til titlene nevnt ovenfor snakker vi også i starten av episoden om Tilman Singers grøsser Cuckoo, som ble vist utenfor konkurranse som en av Berlinalens Special Gala-presentasjoner, med Euphoria-sjernen Hunter Schafer i hovedrollen. For puritanerne kan vi varsle at panelet går litt inn på plottet i filmen, så for alle som ønsker å se Cuckoo uten å vite noe, kan man spole forbi og frem til ca. 8 minutter ut i episoden.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

Berlinalen skiller seg fra Cannes- og Venezia på flere områder – mest tydelig er det at store auteurer glimrer med sitt fravær, til fordel for debutanter og mindre kjente regissørnavn fra hele verden. På den måten er Berlinalen alltid en kilde til «ekte oppdagelser», men en må være forberedt på å få skitt under neglene når man skal grave de frem i sideprogrammene. Dessuten må en være nøye med logistikken, for visningsstedene er spredt utover hele byen – i år i enda større grad enn tidligere.

Norge er som oftest representert med film i en eller flere seksjoner, og i år har Dag Johan Haugeruds første film i trilogien Sex Drømmer Kjærlighet, hatt verdenspremiere i sideprogrammet Panorama. Den havner i fokus i vår samtale, før vi beveger oss over til de to filmene skuespiller Renate Reinsve har bidratt til, Another End og A Different Man. To svært forskjellige filmer, både hva gjelder fortellerstil og kvalitet.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Pernille Middelthon og Simon Holm.

God lytting!

En kvinne som tar plassen til en annen kvinne… Høres det kjent ut? Persona er Bergmans mest eksperimentelle verk – om kunstnerrollen, narsissisme, psykoanalyse, drømmer. Filmen er blitt lest på utallige måter siden premieren for over femti år siden, ikke minst på grunn av dualiteten mellom de to sentrale rollefigurene Elisabet Vogler (Ullmann) og Alma (Bibi Andersson).

Det høres umiddelbart ut som helligbrøde å anvende kunstig intelligens til å endre et av filmhistoriens mest innflytelsesrike verk, og ikke minst kan det oppleves sjokkerende med norske øyne at noen vil ønske å viske ut Liv Ullmann fra hennes mest kjente rolle. Det var da også Jonas Holmberg, kunstnerisk leder ved filmfestivalen i Gøteborg, klar over da han søndag 28. januar presenterte "one night only"-visningen av Another Persona i den legendariske kinoen Draken. Men dristigheten i prosjektet er noe av poenget. Slik formulerte festivalen det selv:

[What] does the AI technology really mean for the art of film? For example, what happens when one face is replaced by another? Who is acting then? These are questions that we need to discuss to understand how filmmakers can relate to the technology. To give new perspectives on these issues, Göteborg Film Festival [with partners], is producing an AI-generated version of Persona, [and the] film experiment will be shown exclusively once at Göteborg Film Festival 2024, [and] followed by a conversation about acting and technology.

Montages var til stede på både visningen av Another Persona og seminaret i etterkant, Another Intelligence (der bl.a. prosjektets tekniske stab, fra Gothenburg Film Studios, redegjorde for KI-arbeidet), og i vår gjennomgang reflekterer vi over hva det var vi så. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og spesialgjest Johannes Hafnor, filmviter og stipendiat ved Universitetet i Agder.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. Vi har publisert en bunt episoder i denne serien allerede, men kan peke særlig til #500 og #532, som begge også er reisebrev, fra henholdsvis Los Angeles og Tokyo.

Nå skal vi få bli med til San Francisco, denne byen nord i California som både er en av de mest berømte i Amerika, og en særlig mye filmatisert og ikonisert storby (Vertigo, Bullitt, Mrs. Doubtfire, The Rock, etc). Lars Ole har returnert derfra med en hel rekke funn fra fysisk format-butikken Amoeba, og forteller om opplevelsene fra de to filialene i henholdsvis San Francisco og Berkeley.

I samtale med Karsten Meinich tar Lars Ole oss deretter med på en lang og detaljert gjennomgang av alle de ulike titlene han anskaffet – fra japanske obskuriteter, til sjeldne Criterions og overraskende bootlegs. Praten sneier også innom noen filmrelaterte observasjoner fra omgivelsene i San Francisco, og et streif innom noen av byens kinoer.

God lytting!

Skuespiller Iben Akerlie gjorde en brakdebut som forfatter med romanen Lars er LOL i 2016, og har siden alternert mellom å jobbe foran kameraet innen film og TV og utgi flere bøker. I samarbeid med Sæter Stordahl har hun vært med å skrive filmmanuset til Lars er LOL, som er den første av hennes bøker som adapteres til det store lerretet.

Allerede med kortfilmen Robin (2007) gjorde den unge filmskaperen Eirik Sæter Stordahl (den gang 19 år) seg bemerket blant annet på Kortfilmfestivalen i Grimstad, og etter å ha utdannet seg ved Den danske filmskolen har han etablert seg som regissør med ett ben i både Norge og Danmark.

I praten nedenfor reflekterer Sæter Stordahl i dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich rundt hvordan han utviklet Lars er LOL i samarbeid med Akerlie, og på hvilken måte han med visuelle virkemidler har virkeliggjort fortellingen som film.

Samtalen kommer også inn på filmens tematikk og betydningen av et grundig arbeid med de mange unge skuespillerne, for å finne frem til de autentiske følelsene foran kameraet – i det som er en ofte vond og komplisert fortelling om dramatiske opplevelser som mange barn (og voksne med lignende erfaringer fra barndommen) kan kjenne seg igjen i. Til slutt svinger vi også innom noen referanserfilmer som har vært viktige inspirasjonskilder til Lars er LOL, som er Sæter Stordahls spillefilmdebut.

God lytting!

«På papiret er Ridley Scott, med sin imponerende CV hva gjelder historiske epos, den optimale kandidaten til å yte Napoleon rettferdighet på lerretet,» skriver kollega Thor Joachim Haga i starten av sin omtale av Napoleon her på Montages.

Og nettopp Scotts filmografi og mange meritter innen episke produksjoner om historiske perioder og figurer, blir en naturlig del av vår diskusjon i podkasten nedenfor, der vi sakte, men sikkert kommer til poenget: Hva har den 86-årige britiske veteranen utrettet i sin film om den selvtitulerte franske keiseren Napoleon Bonaparte? 

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, som i gjennomgangen av Napoleon også lar assosiasjonene flyte fritt på tvers av Scott-filmografien (1492: A Conquest of Paradise får enda en velfortjent dag i solen).

God lytting!

Lasse Gretland har i en årrekke vært en av Norges fremste musikkvideo- og reklamefilmregissører, og fulgt flere artister tett (Big Bang, Gundelach). Martin Horntveth har vært sentral i en rekke band og prosjekter, inkl. Jaga Jazzist og The National Bank. I tillegg har han komponert for film og TV. Gouldian Finch er hans soloprosjekt, og «The Flamingo» var den første singelen fra albumet Hatch.

Horntveth ønsket seg en spektakulær musikkvideo til «The Flamingo», «en slags mafiafilm», og sendte en sms til sin mangeårige venn Gretland, selv om han egentlig hadde sagt at han ikke lenger lager musikkvideoer. Henvendelsen ble starten på en underlig prosess, og resultatet av denne ble noe ganske annet enn en tradisjonell musikkvideo.

Making «The Flamingo» Directed by Fahil Anweri (selverklært potetgullkonge på TikTok) er en slags meta-mockumentary som tar opp i seg den dunkle veien mot målet, og et formeksperiment som overrasker rundt hver sving.

I denne episoden møter vi Gretland og Horntveth or å få bedre innsikt i filmen og hvordan den ble laget, men samtalen glir ut i mange digresjoner, så ved veis ende har vi ennå bare så vidt begynt å få innsyn behind the scenes. Episoden er et utkast, litt som filmen selv.

Det er redaktør Lars Ole Kristiansen som intervjuer de to skaperne.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I tidligere episoder har vi bl.a. besøkt filmbutikker i Los Angeles og Tokyo, diskutert Nasjonalbibliotekets arbeid og tatt av plasten på Agnès Varda-boksen fra Criterion.

I podkastsamtalen nedenfor er det norsk filmhistorie i kombinasjon med fysisk format som står i fokus – to ting som betyr mye for oss her i Montages. Da Christer Falck tok kontakt med oss i sommer – for å lufte ideen om å utgi fortidas norske filmer på Blu-ray – ble vi glade og håpefulle. Nå i høst så prosjektet, Norske filmklassikere, dagens lys, og Falck er i denne episoden gjest hos oss for å fortelle alt om prosjektet.

Ved mikrofonen sitter også Montages-redaktør Karsten Meinich, og vi får høre Falck fortelle om alt fra sin første platebutikk på Aker brygge i Oslo, til utfordringene med den digitale revolusjonen og hvordan fysisk format har returnert som et habilt forretningsområde for både musikk og film. Underveis refereres det spesifikt til Norske filmklassikere sin Facebook-gruppe, Platekompaniet og folkefinanseringsplattformen på Bidra.no (film/bok), så følg linkene for mer informasjon.

God lytting!

De siste årene har regissør David Fincher latt seg annektere av Netflix, med to sesonger av serien Mindhunter (2017-2019) og den mørke Hollywood-beretningen Mank (2020).

Med The Killer fortsetter han å jobbe under strømmegiganten, men siden filmen er ført i pennen av ingen ringere enn Se7en-manusforfatter Andrew Kevin Walker, har mange håpet på at Fincher også vil returnere til et sjanger- og kvalitetslandskap som hører hans tidligere karriere til.

Vårt panel er ikke helt enige om hva Fincher har utrettet, og etter verdenspremieren i Venezia satte vi oss ved mikrofonene – representert av Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen, Benjamin Yazdan og Mads Outzen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Skuespiller og regissør Liv Ullmann er Norges største internasjonale filmkunstner, nylig belønnet med Oscar-akademiets ærespris, og trenger ingen nærmere introduksjon. Ullmanns forrige spillefilm som regissør var Frøken Julie (2014), og som skuespiller er hun mest kjent for rollene hun gjorde i serien av filmer for Ingmar Bergman, fra Persona (1966) til Saraband (2003).

Peter Cowie er en britisk filmhistoriker som siden 1960-tallet har vært en aktiv formidler, kritiker og forfatter av filmhistoriske artikler og bøker, om filmskapere som Akira Kurosawa, Francis Ford Coppola og Orson Welles, men han har også brukt mye tid på å skrive om og forske på nordisk film.

Torsdag 2. november var Cowie og Ullmann invitert til Cinemateket i Oslo, der utgivelsen av God and the Devil ble markert med denne samtalen som ble ledet av Montages-redaktør Karsten Meinich. Deretter innledet Cowie Cinematekets visning av Persona, og til slutt var det mottagelse og boksignering i foajeen for alle inviterte.

Vi er stolte over å kunne presentere begivenheten i podkastform her på Filmfrelst, og vil benytte anledningen til å takke våre to gjester, formidler og arrangør Jan Erik Holst og Cinematekets Jan Langlo for godt samarbeid. God and the Devil er nå til salgs hos alle bokhandlere med hjerte for film.

God lytting!

Tehrani er en regissør vi har fulgt på Montages helt siden han fikk sitt gjennombrudd med Amanda-vinneren 1994 (2010), en film vi intervjuet ham om i anledning visninger på Oslo internasjonale filmfestival (OIFF) for tretten år siden. I årene etter signerte Tehrani et par kortfilmer – dramaet Victor (2014, les vår omtale) og satiren The Manchador (2019, hør vår podkast) – før han nå altså har gjort sin første langfilm.

I samtalen nedenfor snakker Montages-redaktør Karsten Meinich med Kaveh Tehrani om alt fra inspirasjonen han fant i romanen Hør her'a (2020), og på hvilken måte filmen uttrykker et mangfold ikke bare i tematikk, men også i sin visuelle form. Regissøren forteller også i detalj om arbeidet med å finne de viktige unge skuespillerne som utgjør hjertet i Hør her'a, og sine nære samarbeidspartnere på viktige fagområder som musikk, foto – med mer.

Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Med Evripides Medea som forelegg, inviterer Pasolini publikum til en fascinerende, brutal myteverden. Med en dokumentarist sitt kamerablikk observerer han menneskers samhandling med naturen og blodsprutende ritualer. Typisk for Pasolini, trekkes det mytologiske og hellige ned fra himmelen til jorden.

Medea er stor kunst – men også imponerende håndverk! Dette må være alle hattemakeres, smykkedesignere og tekstilkunstneres favorittfilm. Kostymene er signert Luchino Viscontis faste samarbeidspartner, Piero Tosi, og må være noen av de mest originale og heftige vi har sett.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Stefano Sollimas Adagio og Saverio Costanzos Finalmente l'alba er to av et knippe lokale filmer som ble invitert til Venezias hovedkonkurranse i år, og vi benytter anledningen til å snakke om årets trender i italiensk film med vår podkastgjest. Faste lyttere husker kanskje at Tocci har gjestet Filmfrelst tidligere (bl.a. fra Venezia i 2021), og man kan også finne hans anmeldelser på MyMovies.it.

Adagio og Finalmente l'alba er vidt forskjellige filmer både sjanger- og formmessig, og i samtalen nedenfor presenterer vi blant annet de to regissørenes bakgrunn – Sollima er utenfor hjemlandet mest kjent for å ha regissert Sicario 2: Soldado (2018), mens Costanzo de siste årene har brukt tiden på Elena Ferrante-adaptasjonen My Brilliant Friend (2018-), en serie som her i Norge har blitt vist på HBO Max. Deretter dykker vi inn i hver av disse to nye filmene, og hvilke signaler de sender om både hovedkonkurransen og ståa i Italia.

Mot slutten kaster vi også et blikk på Harmony Korines Aggro Dr1ft og får et hjertesukk fra Tocci om Michael Manns Ferrari, som vi nylig dedikerte en hel festivalepisode til. Montages-redaktør Karsten Meinich fører samtalen med Tommaso Tocci, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Poor Things er basert på Alasdair Grays roman ved samme navn, og forteller om Bella Baxters coming of age-opplevelser. Bella er en voksen kropp med barnehjerne, et eksperiment signert den geniale legen og oppfinneren Godwin aka God (Willem Dafoe). Når hun oppdager sin seksualitet og entrer en opprørsk ungdomsfase, stiller hun spørsmål ved alle vedtatte sannheter og kulturelle normer på sin ferd ut i verden. Slikt blir det gøyal film av, og som erotisk eventyr kan Poor Things minne om kreasjonene til Walerian Borowczyk og Peter Greenaway. Den visuelle utformingen sender tankene til Terry Gilliam og Jeunet & Caro.

Dette er en film man bør vite minst mulig om før man ser den, så panelet holder kortene tett til brystet og unngår spoilere. Det gjør at vi også får tid til å sneie innom noen av andre rariteter fra festivalløypa på Lido, som Luc Bessons DogMan og Harmony Korines Aggro Dr1ft.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Andrea Skotland.

God lytting!

Sofia Coppola tar oss med på innsiden av Graceland, der den unge Priscilla Beaulieu (spilt av stjerneskuddet Cailee Spaeny) flytter inn for å være den ikoniske artisten Elvis (Jacob Elordi) sin nærmeste samtalepartner, kjæreste og senere kone. Forholdet er hovedsakelig platonisk, for Elvis sliter med intimitet og manipulerer Priscilla til å leve og fremstå slik han ønsker – og aller mest trenger han noen som kan fylle tomrommet etter hans mors bortgang.

Filmen er basert på Priscilla Presleys selvbiografi Elvis and Me (1985), og er både en Pygmalion-fortelling og en coming of age-historie, ikke ulikt Marie Antoinette (2006). Sofia Coppola slo gjennom som sin generasjons fremste amerikanske modernist med fremmedgjørings-trilogien (Lost in Translation, Marie Antoinette, Somewhere), men har de senere årene dyrket en mer klassisk tilnærming – og i Priscilla gir den minimalistiske fortellerstilen og korthogde dialogen solid avkastning.

Vi diskuterer filmen grundig, men uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen, Lars Ole Kristiansen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Det går stadig flere år mellom hver gang den amerikanske auteuren Michael Mann lager film, og forrige gang, med Blackhat (2015), gjorde det inntrykk på Montages-redaksjonen (lytt til vår episode om denne undervurderte «actionthrilleren»). Ferrari har vært noe av et evighetsprosjekt for Mann, som vi først skrev om helt tilbake i 2015, altså like etter at Blackhat hadde premiere.

Opprinnelig skulle Christian Bale gestalte tittelfiguren Enzo Ferrari, men da produksjonen kom på skinner igjen etter pandemien var det i stedet Adam Driver som fikk hovedrollen. Andre prominente skuespillere i filmen er Penélope Cruz og Shailene Woodley, med Patrick Dempsey, Jack O'Connell og Gabriel Leone i biroller som noen av Ferraris racingsjåfører.

Forventningene våre var nesten på bristepunktet da vi endelig fikk satt oss til rette i pressevisningssalen Darsena på Lido, og i samtalen nedenfor deler vi våre første inntrykk og reaksjoner. I episoden diskuteres biografiske fakta fra Ferraris liv som skildres i filmen, og dette vurderes ikke som spoilere av panelet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Da Venezia-programmet ble offentliggjort for en måneds tid siden, merket vi oss straks at William Friedkin var aktuell med en ny fiksjonsfilm – hans første siden Killer Joe (2011). Men 7. august døde Friedkin, og det som skulle vært en gjenforening med en festival han har et nært bånd til, blir i stedet en minnestund.

Friedkins bortgang blir også markert med visninger av Eksorsisten i nyrestaurert versjon, og idet vårt panel samlet seg rundt bordet på Lido for denne introepisoden kom Friedkin i fokus. Det viste seg nemlig at noen «i hemmelighet» har valgt bort å se denne klassikeren, av frykt for hva opplevelsen vil bringe.

Etter Friedkin-praten snakker vi også litt om hvilke filmer vi ser spesielt frem til på årets program, både i og utenfor konkurranse, og i det alltid innholdsrike retrospektivet Venice Classics – der japanske Shinji Sômai bl.a. er representert med Moving («Ohikkoshi», 1993).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap.

Criterion-boksen rommer hele filmografien til Varda, pluss en bok med fotografier og essays, samt store mengder ekstramateriale i form av dokumentarer, bakomfilmer, ikke anvendt filmmateriale, ufullførte prosjekter, osv. Ettersom panelet fra før av er godt kjent med Vardas filmografi og besitter flere tidligere utgivelser, har Criterions boks blitt stående uåpnet frem til vi nå fant en anledning til å lage en episode om diptyken Varda lagde sammen med Jane Birkin, som nylig gikk bort (vår nekrolog).

Jane B. par Agnès V. er en eksperimentell portrettdokumentar, der Birkin forblir et enigma; hun prøver ut ulike sider av personligheten sin ved å innta roller i små fiksjoner innad i dokumentaren, som alle er mesterlig iscenesatt av Varda. Underveis i denne prosessen forteller Birkin at hun er svanger med et filmprosjekt, som hun ønsker at Varda skal realisere, om en kvinne på hennes alder som forelsker seg i en fjorten år gammel gutt. Dette resulterer i Kung-fu master!, som går i opptak før dokumentaren ferdigstilles.

Foruten Birkin selv, spilles hovedrollene her av hennes datter Charlotte Gainsbourg (kjent fra Lars von Triers filmer) og Vardas (og Jacques Demys) sønn Mathieu Demy. Kung-fu master! utspiller seg hovedsakelig i og rundt Birkin/Gainsbourg-familiens hjem, og Birkin er «seg selv» på en måte som gjør filmen til et slags «selvbiografisk utkast», akkurat som de små fiksjonene i Jane B. par Agnès V. – bare at denne er mye tettere på livet.

Som tidligere i denne serien, sneier vi innom mange anekdoter og sklir ut i digresjoner underveis, slik det gjerne blir når nerder møtes. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Greta Gerwig og Christopher Nolan er to svært forskjellige filmkunstnere, som har det til felles at de begge har vært gjenstand for stor beundring og nærmest blitt dyrket frem på Montages gjennom årene. I sommer har begge returnert til kino med nokså spesielle prosjekter, som bryter litt med hvordan man tidligere har definert dem som historiefortellere: Gerwig forlater sin posisjon i indiefilmen og reiser til et rosafarget eventyrland, basert på leketøysprodusenten Mattels merkevare; Nolan lager sitt første biografiske drama om en historisk skikkelse, med en til ham å være konvensjonell dramaturgi.

Vi tar for oss både Barbie og Oppenheimer i detalj, og ser bl.a. på hvordan forventninger spiller inn i møte med massivt forhåndspromoterte filmer, og forsøker å møte hverandre i en diskusjon der vi slett ikke er enige. Likevel deler vi noen oppfatninger om hva som fungerer og hvilke grep som kunne styrket disse to svært ulike filmene.

Ved mikrofonene over Skype sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Skjoldbjærg/Hans Petter Moland.

I denne nye samtalen står danse- og familiefilmen Dancing Queen av Aurora Gossé i fokus, og regissøren møter kollega Mona J. Hoel til dialog om sitt arbeid. Dancing Queen fikk verdenspremiere i Generation-seksjonen på filmfestivalen i Berlin i februar, og ble en hit på norske kinoer denne våren, før den nylig også ble Amanda-nominert for beste barnefilm.

Regirommet-samtalen mellom Aurora Gossé og Mona J. Hoel ble gjennomført etter en spesialvisning av Dancing Queen på Vega Scene i Oslo, tirsdag 13. juni 2023. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

2023-utgaven ble særdeles innholdsrik i Cannes, med en hovedkonkurranse som nesten utelukkende bestod av gode eller interessante filmer, og der mange regissører leverte sine beste arbeider på mange år.

I denne podkastpraten med Danmarks mest profilerte filmkritiker og Cannes-veteran, Christian Monggaard, snakker vi om en hel bukett titler fra festivalen, inkl. Aki Kaurismäkis Fallen Leaves, Jessica Hausners Club Zero, Tran Anh Hungs Pot-au-feu, Justine Triets Anatomy of a Fall (som til slutt vant Gullpalmen), Wes Andersons Asteroid City, Catherine Breillats Last Summer og Ken Loachs The Old Oak. Episoden inneholder ingen spoilere.

I siste del av samtalen forsøker vi oss på å spå hvilke filmer som kommer til å vinne de ulike prisene. (Flash forward: Vi klarte ikke gjette Gullpalmen i år heller...) Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, i tillegg til Christian Monggaard.

God lytting!

Scorsese, hovedrolleinnehaverne Leonardo DiCaprio, Robert De Niro og Lily Gladstone, samt en rekke kjente skuespillere og regissører fra hele verden, var til stede i Cannes' storstue Lumière for å overvære festivalens eneste visning av Killers of the Flower Moon. Etter at produksjonens finansiør, strømmetjenesten Apple TV+, offentliggjorde at filmen skal få tradisjonell kinolansering (i oktober), ble den straks invitert til å delta i hovedkonkurransen av programsjef Thierry Frémaux – noe som ville avstedkommet flere visninger – men Scorsese & Co. valgte til slutt å holde seg utenfor konkurranse. (Regissøren har tidligere vunnet Gullpalmen for Taxi Driver, og deltok sist i konkurranse med After Hours i 1985).

I denne episoden ser vi nærmere på Killers of the Flower Moon og hvordan den plasserer seg i Scorsese-filmografien, i tillegg til å oppsummere den første festivaluken. Filmen er basert på en sann historie, og adaptert fra David Granns bok om begivenhetene med samme tittel, men selv om vi unngår direkte spoilere, kan de som ønsker å vite minst mulig om filmen spare denne podkastepisoden til senere.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Filmklubbforbundets Chloé Faulkner.

God lytting!

Anderson var sist i Cannes med The French Dispatch i 2021, og den gangen omtalte vi filmen som "Anderson gjør Anderson"/"Anderson lager pastisj av seg selv" etc. – med positivt fortegn! Han fortsetter langs denne linjen i Asteriod City, som best kan beskrives som en fornøyelsespark, et slags "Wes Anderson World".

Nedenfor diskuterer Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich denne utviklingen hos Anderson, og de er noe mer ambivalente denne gangen, men samtidig såpass store fans at de klarer å se forbi problemene og nyte den praktfulle iscenesettelsen. Episoden er uten spoilere.

God lytting!

Fotograf Sean Price Williams har gjort seg bemerket for sine uttrykksfulle arbeider med regissører som Alex Ross Perry og Safdie-brødrene, og med The Sweet East gjør han sin spillefilmdebut som regissør. Manuset er skrevet av filmkritiker Nick Pinkerton, og foran kameraet har Williams med seg stjerneskuddet Talia Ryder (Never Rarely Sometimes Always), Simon Rex (Red Rocket), Jacob Elordi (Euphoria), og en rekke andre.

Vi har alle blitt veldig begeistret for The Sweet East, som ble vist tidlig under festivalen og vært gjenstand for mange samtaler langs Croisetten. Nedenfor diskuterer vi våre tanker om filmen, uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Truls Foss, programsjef på Vega Scene.

God lytting!

Den litt sporadiske spillefilmproduksjonen til Jonathan Glazer – hittil bestående av Sexy Beast (2000), Birth (2004) og Under the Skin (2013) – har resultert i at han aldri helt har etablert seg som en markant auteur. Men med The Zone of Interest i hovedkonkurransen i Cannes gjør han nå et comeback, og vi diskuterer blant annet hvordan filmatiseringen av forfatter Martin Amis' holocaustroman skriver seg inn i Glazers oeuvre.

I sideprogrammet Un certain regard har vi sett og blitt veldig imponert over den britiske debutanten Molly Manning Walkers How to Have Sex, en film som tar oss med på en russefest-lignende sydentur med tre britiske tenåringsjenter, og skildrer hvordan reisen gradvis går fra drøm til mareritt.

Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene i Cannes sitter Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Verdens viktigste filmfestival er som vanlig kilde til en våryr glede for oss i Montages, og etter å ha kastet oss inn i kinosalene langs Croisetten fra og med første festivaldag, kan vi rapportere at denne årgangen allerede har vist seg å være veldig god, og i denne første av årets Cannes-episoder får vi trukket frem noen av høydepunktene (pluss én stor skuffelse).

Samtalen nedenfor er helt uten spoilere, og inkluderer våre tanker og reaksjoner på filmer så forskjellige som Indiana Jones and the Dial of Destiny (av James Mangold) og Simple comme Sylvain (av Monia Chokri), samt dokumentarene Youth (av Wang Bing) og Four Daughters (av Kaouther Ben Hania).

Ved mikrofonene i Cannes sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!

Mungiu fikk sitt gjennombrudd med 4 måneder, 3 uker, 2 dager i 2007, og har siden den gang vært en gjenganger på norske kinoer med sine gjennomarbeidede, dyptpløyende dramaer – alltid satt til hjemlandet Romania.

I podkastsamtalen med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Mungiu i detalj om sin metode som manusforfatter og regissør, og hvordan han utviklet fortellingen og hovedkarakteren i R.M.N.. Regissøren deler også sine tanker om betydningen av filmfestivalen i Cannes, og hva han husker fra beslutningen i 2013 om å gi Gullpalmen til Blå er den varmeste fargen – da Mungiu selv var i juryen, med Steven Spielberg som jurypresident.

God lytting!

Filmfestivalen Arkitekturfilm Oslo ble i 2022 arrangert fra 20.-23. oktober, og her på Montages satte vi fokus på arrangementet bl.a. gjennom denne podkastpraten med to av de programansvarlige, samt at redaktør Karsten Meinich ledet en samtale med Paul Tunge etter visningen av Mind of Modernism på Nasjonalmuseet, søndag 23. oktober.

Det er denne dialogen med Tunge som presenteres i podkastform nedenfor – sent, men godt – etter samme lest som da vi hadde gleden av å by på vår samtale med regissørparet Bêka & Lemoine etter at de gjestet Arkitekturfilm Oslo i 2021 med sin film Tokyo Ride.

Paul Tunge sine tre korte dokumentarer Ad Astra, Bauta og Plattform utgjør kapitlene i Mind of Modernism – og de kan alles ses gratis på strømmetjenesten Filmbib. Filmene er laget av Tunge i nært samarbeid med co-fotografene Egil Håskjold Larsen (også co-regissør på Ad Astra) og Patrik Säfstrøm, og i samtalen reflekterer Tunge også over det viktige bidraget fra komponist Kim Hiorthøy på lydsiden.

God lytting!

Da vi gjestet Berlinalen i februar var Spielberg æresgjest, i anledning den tyske premieren på hans selvbiografiske film The Fabelmans. I den forbindelse arrangerte festivalen et retrospektiv, og Montages' utsendte gjestet visningen av E.T. på kinoen CineStar CUBIX ved Alexanderplatz. Dagen etter var vi blant de få, heldige som kom inn på Spielbergs pressekonferanse for å oppleve nærkontakt av tredje grad.

I tillegg blir E.T. nå aktuell her hjemme med visninger på Cinematekene rundt om i landet, så vi benytter anledningen til å  snakke om alle disse opplevelsene – og hvorfor det å se akkurat E.T. på kino er noe helt spesielt. Mot slutten av episoden tar vi også en kjapp gjennomgang av panelets rangerte Spielberg-favoritter.

Samtalen er spilt inn i andreetasjen på det nyoppussede og nettopp gjenåpnede Cinemateket i Oslo, og ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Pernille Middelthon.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som blant annet Ole Giæver/Franciska Eliassen og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne nye samtalen står krigsfilmen Kampen om Narvik av Erik Skjoldbjærg i fokus, og regissøren møter kollega Hans Petter Moland til dialog om sitt arbeid. Kampen om Narvik har gjennom vinteren gått sin seiersgang på norske kinoer, med over 525.000 solgte billetter, og er nå også tilgjengelig digitalt. I sin analyse av filmen her på Montages skrev professor Anne Gjelsvik blant annet at «en tilbakevendende kritikk mot flere norske filmer om andre verdenskrig, er at de ikke har evnet å formidle gråsonene. Det er derfor prisverdig at [Kampen om Narvik] viser sivile mennesker som begår etiske feilvurderinger.»

Regirommet-samtalen mellom Erik Skjoldbjærg og Hans Petter Moland ble gjennomført etter en spesialvisning av Kampen om Narvik på Vega Scene i Oslo, onsdag 29. mars 2023. Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Seriefrelst-episoden nedenfor inneholder en rekke ulike temaer, fra vår vurdering av spilladaptasjonen The Last of Us, som har rullet ut på HBO Max denne vinteren, til et blikk på den nye sesongen av The Mandalorian på Disney+ og første episode av Successions fjerde (og siste) sesong. Disse ulike diskusjonstrådene inspirerer panelet til også å ta opp noen filosofiske og teknologiske spørsmål som ligger i tiden: Hvordan vil den pågående AI-utviklingen prege film- og seriekulturen? Og hva signaliserer den om forholdet mellom nyskaping og det etablerte i historiefortelling i fremtiden?

Det kommer noen spoilere i gjennomgangen vår av The Last of Us, men siden den ligger først i episoden, kan vi tipse om at den varer til ca 13 minutters-merket, og derfra og ut er det spoilerfritt. I anledning Montages-redaksjonens påskeferie, er vårt panel i denne episoden bestående av Filmfrelst-veteranene Martin Sivertsen og Eric Vogel.

God lytting!

Kinokulturen i hovedstaden fikk et skikkelig løft på slutten av 2010-tallet, ettersom nye aktører ga større variasjon i filmtilbudet og sunn konkurranse til det etablerte. Cinemateket har stått stødig ved siden av tilfanget fra Vega Scene og Kunstnernes hus kino, mens Odeons kommersielle kinokompleks på Storo (med etterlengtet IMAX-sal) eksisterer fint ved siden av Nordisk Film Kino sine mange tradisjonsrike lokasjoner. Alt bar bud om blomstring inn på 2020-tallet idet pandemien smalt, og satte alt på pause.

Nå i 2023 er det omsider mulig å være kinooptimist igjen, og gjenåpningen av Cinemateket føles som en etterlengtet gladsak i dette perspektivet. Og nå som også våren har latt vente på seg gjennom hele mars, er det i april alt det bra vil skje – symbolisert på perfekt vis av at dørene til de to høyt elskede kinosalene Tancred og Lillebil på Cinemateket igjen åpner for publikum, fra og med torsdag 27. april.

Gjenåpningen starter med en firedagers utgave av Oslo stumfilmfestival (27.-30. april), og i Montages-redaktør Karsten Meinichs prat med Jan Langlo og Irene Torp Halvorsen nedenfor får vi høre alle de viktige detaljene rundt både oppussingen, gjenåpningen og selve programmet som venter oss på Cinemateket fremover.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I første utgave besøkte vi Los Angeles, deretter så vi nærmere på Nasjonalbibliotekets utgivelser av norske klassikere og presenterte et reisebrev fra Tokyos mangfoldige verden av fysiske formater.

Nå er vårt panel «på hjemmebane» i sine respektive filmsamlinger, og konseptet for denne episoden er å plukke ut ett videogram – med én konkret film i fokus – og diskutere utgivelsen i detalj. Valget falt altså på britiske Arrow sin Blu-ray av Robert Altmans Images, og vi dykker inn og snakker om i alt fra formgivning, ekstramateriale, restaureringskvalitet, og ikke minst: filmen. (Mer info også på Arrows egen presentasjonsside for Images-utgivelsen.)

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som Nataša Urban/Charlotte Røhder Tvedt, Ole Giæver/Franciska Eliassen, og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne nye samtalen står dokumentarfilmen Store små mennesker av Gunhild Westhagen Magnor (Optimistene) i fokus, og regissøren møter Silje Evensmo Jacobsen til dialog om sitt arbeid. Store små mennesker vant hovedprisen i norsk konkurranse under HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival i 2022, og juryens uttalelse ble filmen beskrevet slik:

I all sin enkelhet evner Store små mennesker å formidle en unik vennskapshistorie på en klok og varm måte. Filmskaperen våger å la publikum bli i det nære, som gir rom for å studere et samspill som byr på humor og alvor – og følelser som er gjenkjennelig selv om man er voksen. Et helhetlig og meditativt filmunivers der regissøren har mestret å fange store og små formende hendelser.

Regirommet-samtalen mellom Gunhild Westhagen Magnor og Silje Evensmo Jacobsen ble gjennomført etter en visning av Store små mennesker under festivalen Nordic Docs i Fredrikstad, 12. november 2022, støttet av Viken Filmsenter, og Store små mennesker kan ses nå på NRK TV i sin timeslange versjon.

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Da årets Oscar-nominasjoner ble annonsert i januar bød vi på våre ufiltrerte reaksjoner, men siden den gang har racet endret seg en del – og flere av de som lå an til å vinne for bare noen uker siden, har ikke lenger noen sjanse. Men er det egentlig mulig å si i år? Vi forventer nemlig opptil flere overraskelser, og enkelte av kategoriene er nærmest umulig å forutse utfallet i.

Når det er sagt, er det også flere forhåndsfavoritter som vil sette sitt preg på utdelingen natt til mandag, inkludert Everything Everywhere All at Once, som ser ut til å ha peaket på nytt – og på helt riktig tidspunkt. Blir dette den største seieren siden Slumdog Millionaire i 2009?

Forrige uke ble det annonsert at den 95. Oscar-utdelingen vil sendes direkte på Disney+ i Norge, natt til mandag 13. mars fra klokken 00.30. Jimmy Kimmel returnerer som programleder for filmbransjens mest glamorøse prisutdeling.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i tidligere episoder har vi tatt del i møter mellom regissører som Ole Giæver/Franciska Eliassen, og Erik Poppe/Ulrik Imtiaz Rolfsen.

I denne samtalen står dokumentarfilmen Formørkelsen («The Eclipse») av Nataša Urban i fokus, og regissøren møter Charlotte Røhder Tvedt til dialog om sitt arbeid. Formørkelsen gikk sin seiersgang på festivalene MIRAGE og BIFF høsten 2022, og vises igjen på kino i Oslo denne uken, i anledning HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival, der den inngår i konkurranseprogrammet på følgende dager: Fredag 10. mars kl. 17.00 på Vika kino og søndag 12. mars kl. 15.30 på Vega Scene – mer info her. Visningen 12. mars skjer i samarbeid med Fritt Ord, og her kan dere lese mer om den tilknyttede panelsamtalen.

Regirommet-samtalen mellom Nataša Urban og Charlotte Røhder Tvedt ble gjennomført etter en visning av Formørkelsen under BIFF lørdag 22. oktober 2022, støttet av Vestnorsk Filmsenter, og publiseres nå her på Montages i anledning de nye kinovisningene av filmen. BIFF beskriver filmen slik, i sin programtekst:

«To naturfenomener og en dagbok danner utgangspunktet for denne personlige og utsøkt stemningsfulle dokumentarfilmen om hvordan innbyggerne i Serbia forholder seg til en fortid preget av borgerkrig og overgrep. Med utgangspunkt i sin familie, egne minner og farens nedtegnelser fra sine gåturer i naturskjønne omgivelser, utforsker filmskaper Nataša Urban hvordan fortiden setter sitt preg på nåtiden. Slik blir to totale solformørkelser – den ene i 1961 og den andre i 1999 – et bilde på hvordan menneskene i det tidligere Jugoslavia forholder seg til sin dystre historie.»

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Da filmens trailer ble sluppet i januar innledet vi saken slik: «Wam & Vennerød var for ironigenerasjonen et skjellsord, men i dag er det direkte ukult å ikke anerkjenne hvor modige og utprøvende disse to anarkistiske filmskaperne var. Deres arbeider har modnet som god vin.» Nå er omsider Den siste filmen på kino, og i den anledning har vi altså satt oss ned med de to regissørene for å lære mer om hvordan dette usedvanlige prosjektet har blitt til.

I dokumentaren får vi presentert historien om den kultforklarte filmskaperduoen ved å følge Petter Vennerød gjennom de siste årene av hans liv, og balansen mellom disse to ulike tidslinjene – kombinert med visuelt slående montasjer fra ulike Wam & Vennerød-filmer – utgjør kjernen i det som blir et originalt og hudløst kunstnerportrett.

Samtalen nedenfor trekker både linjer til Karianne Førland Vennerøds dypt personlige deltagelse i filmen om hennes mann, som møter slutten av livet, samtidig som vi får filmfaglige refleksjoner fra dem begge rundt spørsmål om det private og offentlige, humor og alvor, fortid og nåtid. Vi spør også Olaug Spissøy Kyvik – som ikke bare co-regisserte filmen, men også har klippet den – om arbeidet med å få Wam & Vennerød-ikonografien sømløst integrert i dokumentarens allerede komplekse struktur.

Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med de to regissørene.

God lytting!

Born in Flames er en feministisk lo-fi sci-fi-film satt til til en nær fremtid der en sosialistisk regjering sin konservative politikk får kvinner fra ulike miljøer til å mobilisere og gå til angrep mot patriarkatet. Working Girls skildrer sexarbeideres hverdag i New York på åttitallet, med uovertruffen autentisitet og respekt.

I samtalen nedenfor diskuterer vi Bordens filmkunstneriske helhetsprosjekt, og setter henne i forbindelse med andre New York-baserte filmskapere og kunstnere på sytti- og åttitallet. Vi snakker også om hvordan Born in Flames bærer preg av å være en kollektiv produksjon, der flere stemmer har blitt lyttet til underveis i den kunstneriske prosessen fra de første opptakene til den ferdige filmen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Berlinalen har endelig returnert etter to unntaksår og Montages er glade for å se at festivalen er seg lik – selv om programmeringen motarbeider målsettingen om fortsatt å være en av de fire viktigste i verden. I denne episoden tar vi for oss Ira Sachs' trekantdrama Passages, der Franz Rogowski spiller en sosiopatisk filmskaper som gjør det slutt med mannen sin (Ben Whishaw) for å dyrke en ny, erotisk tilværelse med Agathe (Adèle Exarchopoulos).

Den amerikanske indiefilmen Blackberry tar for seg utviklingen av «den første smarttelefonen», og er en sjarmerende skildring av både samhold og konkurranse mellom nerder som vekker assosiasjoner til The Social Network (2010).

Mot slutten av samtalen sneier vi også innom den norske familiefilmen Dancing Queen, som fikk sin premiere i festivalens Generation-seksjon, og bygger en ABBA-bro over til Berlinalens oppvekstfilmretrospektiv der en i panelet tok et gjensyn med P.J. Hogans Muriel's Wedding (1994). Episoden er uten spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Mads Halvorsen.

God lytting!

Omsider er Berlinalen tilbake for fullt, etter to unntaksår under pandemien da arrangementet kun ble avholdt med henholdsvis digitale og sterkt reduserte utgaver. Festivalen oppleves å være i godt gammelt modus, med fulle saler og iskald februarvind langs den tyske hovedstadens brede gater, men årets program har et påtagelig fravær av etablerte auteurer – som setter ekstra krav til nysgjerrighet i møte med visningsmenyen.

Dermed har vi startet festivalen med å gå på en klassisk oppdagelsesreise, og det har også gitt en viss avkastning – markert av de tre filmene som står i fokus i vår første podkastrapport. Hør våre første tanker om Tina Satters amerikanske indie Reality (med stjerneskuddet Sydney Sweeney i hovedrollen), Sam H. Freeman og Ng Choon Pings britiske hevnfilm Femme og Emily Atefs tyske bonderomanse Someday We'll Tell Each Other Everything  i samtalen nedenfor, som er fri for spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Pernille Middelthon og Mads Halvorsen.

God lytting!

Man kan alltid være trygg på at temaet Steven Spielberg igangsetter lidenskapelige samtaler blant filmelskere, og senest i anledning Benjamin Yazdans kritiske tekst om The Fabelmans her på Montages ledet det til fortettede meningsutvekslinger både på Facebook og i kommentarfeltet på artikkelen.

Disse gnisningene i perspektivet rundt Spielberg og hans plass i filmkulturen, er kilde til energi og gir en sunn utfordring til det som kan føles som steile fronter. I denne episoden har vi samlet et panel som har et ganske ulikt utgangspunkt i møte med The Fabelmans, og vi håper dette kan gi noen utvidende bidrag til samtalen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Thor Joachim Haga.

God lytting!

Etter gjennombruddet med Whiplash (2014) gjorde Chazelle lynkarriere i Hollywood da musikalen La La Land (2016) tok ham hele veien til en historisk Oscar-pris for beste regi – som den yngste vinneren noensinne. Med First Man (2018) var mottagelsen i filmbransjen og hos publikum noe mindre overstrømmende, og etter å ha bidratt med konseptuell regi på Netflix-serien The Eddy (2020) returnerer Chazelle i år med et nytt verk skapt for kino – og som renner over av kinostalgi – med Babylon.

I vår samtale nedenfor diskuterer vi i hvilken grad regissøren lykkes med sine høye ambisjoner for dette påkostede portrettet av et vilt og dynamisk Hollywood i «støpeskjeen», og panelet er splittet i sin vurdering av filmen. Babylon vises for tiden på norske kinoer, og er nominert i tre Oscar-kategorier (beste musikk, beste kostyme og beste produksjonsdesign).

Episoden er spilt inn i kafeen på ærverdige Frogner kino i Oslo, og ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Hedda Robertsen og Thor Joachim Haga.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og under filmfestivalen i Tromsø ble en hel utgave av arrangementet Filmprat dedikert til en samtale mellom de to norske regissørene Ole Giæver og Franciska Eliassen, som begge deltok på TIFF med hver sin nye langfilm – henholdsvis Ellos eatnu – La elva leve og Den siste våren. Giævers film er nå kinoaktuell, mens Eliassens film lanseres på norske kinoer 24. mars.

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt, som presenterer episodens to samtalepartnere fra scenen på Tromsø bibliotek. Seansen fant sted lørdag 21. januar, og det er Franciska Eliassens arbeid med Den siste våren som står i fokus. (Hør også Giæver snakke om sin nye film her på Montages, i denne episoden av Filmprat.)

Denne festivalutgaven av Regirommet er gjennomført av Montages, NFR og filmfestivalen i Tromsø, i samarbeid med Nordnorsk Filmsenter og NFI.

God lytting!

Da årets Oscar-nominasjoner ble annonsert i Los Angeles i dag, via en digital pressekonferanse, lå det tykk spenning i luften. Resultatet bærer preg av at mange forhåndsfavoritter gikk igjennom – men også av overraskende valg og sjokkerende utelatelser. Hvem hadde trodd at Park Chan-wooks Decision to Leave skulle stå igjen uten en eneste nominasjon? Eller at lynkampanjen rundt Andrea Riseboroughs rolleprestasjon i To Leslie faktisk ville gi maksimal effekt?

I denne tradisjonsrike episoden om Oscar-nominasjonene diskuterer vi oss igjennom samtlige kategorier og deler våre ufiltrerte reaksjoner. I noen av dem har vi å gjøre med opplagte front runners, men det er først i vår neste Oscar-episode, like før utdelingen, at vi spår vinnere.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Med den uforglemmelige kinodokumentaren Stories We Tell (som ble vist på TIFF i 2012) løftet Polley seg som regissør opp på et veldig spennende nivå (i mange år var hun mest kjent som skuespiller), og vi er flere som siden da har ventet spent på hennes neste regiarbeid. Dessverre tok det hele ti år, men med Women Talking er hun endelig tilbake med en ny film. Panelet vårt finner imidlertid en hel del å sette fingrene på i Polleys adaptasjon av Miriam Toews' roman fra 2018, som dreier seg rundt virkelige hendelser som rammet en gruppe kvinner i en mennonittkoloni i Bolivia.

Med sabotasjethrilleren How to Blow Up a Pipeline leverer regissør Daniel Goldhaber (Cam) en stram, soderberghiansk film om vår tid, der klimakrisen bekjempes med en handlingskraftig (og eksplosiv) miljøaktivisme som går hånd i hånd med sjangerfilmens troper. Vi ser stort kommersielt potensial for filmen, som går rett inn i tiden og debatten som raser rundt hvor langt aktivister kan ta sine virkemidler før de trer inn i en annen (og voldeligere) gråsone.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Erik Vågnes og Ida Cathrine Holme Nielsen. Episoden inneholder ingen spoilere for noen av filmene, og heller ikke i oppsummeringspraten til slutt som sneier innom flere titler.

God lytting!

*

TIFF 2023: I denne andre episoden fra årets filmfestival i Tromsø tar vi for oss to snakkiser: Irske Martin McDonaghs The Banshees of Inisherin og den amerikanske indiefilmen Funny Pages, skrevet og regissert av Owen Kline.

Martin McDonagh har tidligere stått bak kultfilmen In Bruges (2008) og Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017). Med The Banshees of Inisherin returnerer han til hjemlandet Irland, og har med seg Colin Farrell og Brendan Gleeson når han forteller om to venner som skal «slå opp».

Funny Pages er en svart komedie om et tegneseriemiljø preget av uflidd hår, sprekkeferdige kviser og runkekjellere. Vi henviser blant annet til 90-tallsauteuren Todd Solondz i vårt forsøk på å beskrive filmens rollebesetning og iscenesettelser.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Erik Vågnes og Ida Cathrine Holme Nielsen. Episoden inneholder ingen spoilere for noen av de to filmene.

God lytting!

Keiserinne Elisabeth (som ofte omtales under kjælenavnet Sissi, og tidligere er portrettert av Romy Schneider på lerretet i en trilogi Sissi-filmer fra 1950-tallet) er en myteomspunnet skikkelse hvis liv her blir gjenstand for en ny filmatisering, der den østerrikske regissøren Marie Kreutzer tar seg store kunstneriske friheter. Periodeskildringen (vi følger keiserinnen gjennom årene 1877 og 1878) blir en slags forlengelse eller speiling av hovedpersonens sjelsliv – som blir satt på prøve idet hun bikker 40 og havner i en identitetskrise.

Corsage ble gjenstand for rungende applaus i Cannes da den ble vist i sideprogrammet Un certain regard i 2022, men vårt podkastpanel i Tromsø er ambivalente til hvordan filmen forvalter sine ideer, og i hvilken grad den har noe på hjertet. Episoden inneholder ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, sammen med regissør Emilie Blichfeldt.

God lytting!

Dhont debuterte i Cannes med Girl i 2018, og i begge sine to spillefilmer ser han nærmere på unge hovedpersoner som befinner seg i en brytningstid der tematikk som identitet, kjønn og tilhørighet kommer til overflaten. «Det er i stor grad kroppen som debatteres i maskuline og feminine former,» skrev Ida Cathrine Holme Nielsen om Girl her på Montages, og om Close skrev redaktør Hedda Robertsen nylig at den «er en taktil coming of age-fortelling, tett på hud og sanselighet».

Robertsen og Karsten Meinich introduserer episoden nedenfor med en kort, spoilerfri presentasjon av Close og hva slags film den er, før vi setter til praten med Lukas Dhont. Vi møtte regissøren på en takterrasse i Cannes dagen etter verdenspremieren, og i samtalen spør vi blant annet om Dhonts valg av tematikk og interesse for unge protagonister.

God lytting!

I Filmfrelst-episode #525 tok vi for oss de første fire episodene av Andor, som hadde premiere på Disney+ i slutten av september 2022. Serieskaper Tony Gilroy har gjennom tolv episoder fulgt rollefiguren Cassian Andor (Diego Luna) og utviklingen av opprørsbevegelsen i en galakse langt, langt borte – et narrativ som leder opp mot hendelsene i kinofilmen Rogue One (2016) og deretter videre til originaltrilogien i Star Wars-universet.

Samtalen nedenfor retter fokus mot hvordan sesong 1 utfoldet seg helt frem til avslutningsepisoden, og panelet diskuterer Andor i detalj – så vær på vakt for spoilere. Ettersom denne episoden ble spilt inn helt mot slutten av 2022, byr vi også avslutningsvis på noen refleksjoner og anbefalinger av øvrige høydepunkter fra serieåret som gikk.

Ved mikrofonene sitter Eric Vogel, Martin Sivertsen og Karsten Meinich.

God lytting!

Det har gått hele tretten år siden regissør James Cameron – en av filmhistoriens største action-auteurer – introduserte oss for sitt originalskrevne fiksjonsunivers på Pandora, med blockbusteren Avatar (2009). Til tross for at produksjonen ble møtt med solid skepsis, ble filmen historiens mest innbringende på kino.

Så det har nærmest vært nostalgisk å observere at også oppfølgeren Avatar: The Way of Water har blitt møtt med kalde skuldre, og ansett som en kostbar og tvilsom satsing rent kommersielt. For til tross for originalens ubestridelige suksess, har ikke franchisen blitt et populærkulturelt fenomen på linje med Star Wars og Marvel, og mange har spurt seg om det egentlig eksisterer et stort publikum som virkelig gleder seg til oppfølgeren.

James Cameron selv har riktignok tatt situasjonen med knusende ro, og stolt på egne instinkter. Dermed blir det spennende å se hvem som får rett, og panelet vi har samlet til podkastdiskusjon er på ingen måte enige, der førsteinntrykkene spriker fra at Avatar: The Way of Water er en enestående kinobegivenhet til en hvilken som helst release.

Ved mikrofonene sitter Ida Madsen Hestman, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Under etiketten Fysisk format setter vi fokus på utgivelser av film på fysisk format, og diskuterer kulturen rundt de mange håndfaste objektene som så lenge har vært et av filmformidlingens viktigste redskap. I første utgave besøkte vi Los Angeles og rapporterte fra ulike filmbutikker i Hollywood, og tidligere i høst så vi nærmere på Nasjonalbibliotekets utgivelser av norske klassikere.

Denne gangen tar vi dere med til Japan og Tokyo, som lenge har vært et yndet reisemål for Lars Ole Kristiansen. Ved flere ulike anledninger har han stiftet nære bekjentskap med byens unike tilbud hva gjelder film på fysiske formater (og filmmusikk og -bøker), og tidligere i høst fikk han et etterlengtet gjensyn med byen, etter nesten tre år med stengte grenser.

I samtale med kollega Karsten Meinich forteller Lars Ole om sine mange oppdagelser fra denne siste reisen, da han blant annet var innom butikker som Tower Records i Shibuya, flere avdelinger av Book Off og Disk Union, samt diverse spesialforretninger. Praten sneier også innom opplevelser fra årets utgave av Tokyo International Film Festival, som fant sted samtidig som Kristiansen besøkte metropolen.

God lytting!

I kortfilmen Gutten er sulten (2017) skildret Karlstad for første gang denne grunnideen, som nå er videreutviklet til KIDS IN CRIME, om en ung gutt som bytter ut idrett og gutteromshobbyer med dop og tilhørighet i et grenseoverskridende kriminelt miljø. 25. november hadde serieversjonen av Karlstads fortelling premiere på TV2, og alle de åtte episodene kan nå strømmes i sin helhet på TV2 Play.

For Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen, som er fra Halden, og Pernille Middelthon, som er fra Askim, ble det en nostalgitripp av de sjeldne å se KIDS IN CRIME – som ikke bare fanger opp mange spesifikke tidsmarkører fra Sarpsborg tidlig på 2000-tallet, men som også oppleves som et rikt portrett av Østfold som et helt (pop)kulturlandskap.

I samtalen nedenfor deler Kristiansen og Middelthon ikke bare sin vurdering av KIDS IN CRIME som en serie, men reflekterer også over sine egne minner og opplevelser fra epoken – ikke uten humor. Episoden inneholder ingen spoilere, men mange lolz og et påskeegg, pluss at det mot slutten også blir tid til en oppsummering av andre høydepunkter fra serieåret 2022.

God lytting!

Foreningen Norske Filmregissører (NFR) har invitert Filmfrelst til å være podkasthjem for Regirommet, og i denne pilotepisoden presenterer vi en samtale mellom regissørene Erik Poppe (Schpaaa, Kongens nei) og Ulrik Imtiaz Rolfsen (Izzat, Haram) om Poppes siste film Utvandrerne, som har gått på norske kinoer i høst og som slippes på digitalt og fysisk format i starten av desember.

Episoden introduseres av Montages-redaktør Karsten Meinich og NFRs nestleder Emilie Blichfeldt, som forteller om bakgrunnen for ideen bak Regirommet. Vi får også litt innsikt i hvordan et generasjonsskifte i NFR har bidratt til dette nye initiativet og hvordan norske regissører ønsker å formidle sitt fag ut mot både egne medlemmer og publikum for øvrig.

Samtalene i Regirommet skjer foran et publikum, og denne første utgaven med Poppe og Imtiaz Rolfsen ble gjennomført i samarbeid med filmfestivalen Oslo Pix, som arrangerte en spesialvisning av Utvandrerne tirsdag 30. august. De to filmskaperne kommer inn på alt fra hvordan de fikk sin begynnelse i regifaget, til utvikling av visualitet og metode for arbeid med skuespillere, samt en rekke konkrete filmfaglige elementer ved Poppes arbeid med Utvandrerne.

Flere podkastepisoder i serien Regirommet er ventet på Filmfrelst i tiden fremover.

God lytting!

Onsdag 9. november inviterte Montages, i samarbeid med Flott gjort og Vin Vin, til live-podkast om årets utgave av Film fra sør-festivalen, som går av stabelen nå fra 12.-20. november i Oslo. I møte med publikum dykker vi inn i utvalget som festivalens programarbeidere har satt sammen, og vi forsøker å lose tilhørerne gjennom noen av de forskjellige seksjonene i årets program.

Til å begynne med fokuserer vi på to sørkoreanske auteur-filmer: Park Chan-wooks romantiske noir Decision to Leave og Hirokazu Koreedas Broker. Deretter sneier vi innom retrospektiver viet regissørene Han Jae-rim og Jafar Panahi, sideseseksjonene «Mangapolis» – bestående av japanske animasjonsfilmer, gamle som nye – samt «Kulinarisk kino» og den helsprø, aldeles forferdelige, men unektelig underholdende Umami (med en umiskjennelig svinsk Gérard Depardieu i hovedrollen).

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Hedda Robertsen.

God lytting!

De siste par årene har en serie nyrestaurerte norske filmklassikere kommet ut på DVD/Blu-ray fra Nasjonalbiblioteket, så det er på høy tid å diskutere innholdet i forseggjorte samlinger som Vibeke Løkkeberg-boksen og Lambertseter-trilogien, og å høre de fagansvarlige hos NB snakke om hvilke tanker og ambisjoner som ligger bak denne tydelige satsingen på utgivelser av norsk filmhistorie på fysisk format.

Episoden introduseres av Montages-redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, før vi tar turen til Solli plass i Oslo, der vi møter Eirik Frisvold Hanssen til en lengre, detaljert samtale om arbeidet han og de andre hos NB legger ned i formidlingen av norske filmer i form av både disse utgivelsene og andre initiativer.

Eksempelvis kommer praten vår inn på den utsøkte Vibeke Løkkeberg-samlingen, som i disse dager aktualiseres av at Kunstnernes Hus Kino viser Løkkebergs Hud tirsdag 8. november kl. 18.00, etterfulgt av en samtale mellom nettopp Frisvold Hanssen og Løkkeberg. Anbefales! (Og sjekk ut Nasjonalbibliotekets nettbutikk for detaljer om alle utgivelsene vi snakker om i episoden nedenfor.)

God lytting!

Norsk animasjonsfilm holder høy kvalitet og har gjort det lenge, og det animerte uttrykket har en viktig plass i filmkulturen vår. Vi lager flere og mer varierte helaftens animasjonsfilmer enn våre naboland, og på grasrota kommer norske animatører jevnlig hjem fra utlandet med gjeve festivalpriser. Likevel føles det ut som det skjer noe ekstra betydningsfullt i norsk animasjonsfilm nå i høst, da to velrenommerte regissører fra samme generasjon er klare med hver sin nye, originalskrevne kinofilm.

Kajsa Næss' poetiske polareventyr Titina og Rasmus A. Sivertsens kjøkkenbenk-inspirerte superheltfilm Helt super viser på hver sin måte hvilket spenn og kunstnerisk talent som nå kommer til uttrykk, og i samtalen nedenfor snakker både Næss og Sivertsen inngående om sine arbeider – og reflekterer i dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich også om hverandres filmer.

De to regissørene deler også sine tanker om animasjonsfilmens plass i norsk filmkultur, og gir oss detaljerte forklaringer om ulike animasjonsteknikker, sine viktigste inspirasjonskilder og betydningen av å ha et godt fagmiljø rundt seg, i henholdsvis Mikrofilm og Qvisten – de to «animasjonshusene» Næss og Sivertsen tilhører.

Episoden nedenfor er helt uten spoilere, men vi kan avsløre at Titina og Helt super er to av den norske kinohøstens største kunstneriske begivenheter, og at filmene bør ses på det store lerretet.

God lytting!

Hva ligger egentlig i begrepet arkitekturfilm? Siden 2016 har festivalen Arkitekturfilm Oslo undersøkt forbindelsene mellom film og arkitektur gjennom idérik programmering og nysgjerrighet for hvilke samtaler som oppstår når man lar disse to kunstfeltene møtes i kinosalen. Spørsmålet leder også veien inn i årets utgave av festivalen, som står i fokus i vår podkastprat nedenfor.

I løpet av fire festivaldager finner Arkitekturfilm Oslo sted på fire ulike visningssteder i hovedstaden: ROM for kunst og arkitektur, Kunstnernes hus kino, Vega Scene og Nasjonalmuseet. Blant filmene som vises finner vi bl.a. spillefilmen Columbus (2017, Kogonada), dokumentaren Cholet - The Works of Freddy Mamani (2018, Niemand) og norske Paul Tunges kortdokumentarsamling Mind of Modernism (2021).

Flere detaljer rundt festivalens planer og programmet kan dere høre i samtalen nedenfor. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, festivalsjef Gjertrud Steinsvåg og programrådsmedlem/arkitekt Sveinung Gjessing.

God lytting!

Vi har tidligere diskutert både The Mandalorian (i episode #421), The Book of Boba Fett og Obi-Wan Kenobi (begge i episode #515), og det begynner å tegne seg opp et ganske tydelig bilde av hva Lucasfilm ønsker å gjøre med Star Wars i sine ulike serier på Disney+. Etter at vi i forrige Seriefrelst rettet en viss kritikk mot estetikken som springer ut av produksjonsteknologien "The Volume", knyttet panelet vårt visse forventninger til at serieskaper Tony Gilroys håndfaste sett- og locationbaserte opptaksmetode for Andor ville gi et annet look.

Resultatet er at Andor har blitt en overraskende lavmælt og mer voksen affære enn alt vi har fått servert av live action-serier fra Star Wars hittil, og vi dykker inn i noen av årsakene til hvorfor de fire første episodene lover så godt. Mot slutten av samtalen sneier vi også innom en del andre serier vi har sett siden sist, og episoden inneholder ingen spoilere.

Rundt mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting!

Som så mange andre, begynte Pedro Almodóvar i det små, med gatesmarte, kultforklarte lavbudsjettsfilmer, satt til Madrid. Etter fascisten Francos død slo Spanias hjertekammer nye slag, og grupperinger og identiteter som lenge hadde levd i «undergrunnen» av kulturen, steg opp til overflaten.

I denne elleville, perverse, humoristiske og livsbejaende filmen blir vi kjent med en gruppe venninner som gjør opprør mot patriarkatet med alle midler de har til rådighet. I sentrum finner vi Carmen Maura i hennes første rolletolkning for Almodóvar.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I forkant av visningen av årets eksamensfilmer fra Den norske filmskolen, ble det avholdt en debatt om talentutvikling og veien til spillefilmdebuten. I samtalen møter vi Nina Maria Barbosa Blad, filmkonsulent fiksjon i NFI, som moderator i dialog med tre regissører, som alle har gått ut av Den norske filmskolen. Deltakere er Erika Calmeyer, registudent fra kull 8, som i høst debuterer med sin første spillefilm Storm. Mohamed Chakiri, registudent fra kull 11 og Anders Davidsen, registudent kull 12.

Panelet deler sine perspektiver på erfaringer de har gjort seg i den norske bransjen, og svarer på noen av moderatorens spørsmål: Hva slags ønsker og behov har de nye regitalentene? Hvordan holder man seg gående frem til spillefilmdebuten? Må det ta så lang tid? Og hvordan gjøre hoppet fra kortfilm til spillefilm enklere? Er det viktigst at det går raskt, eller at det blir drømmeprosjektet? Og hva håper og frykter regissørene?

Episoden innledes av Montages-redaktør Karsten Meinich, før vi får gjenoppleve panelsamtalen i opptak, fra Vega Scene onsdag 14. september.

God lytting!

Etter gjennombruddet med debuten Til siste åndedrag (1960) og den franske nybølgens umiddelbare popularitet i filmkulturen, eksploderte Jean-Luc Godards kreativitet; han signerte 15 spillefilmer i løpet av perioden 1960-1967. Blant dem finner vi En kvinne er en kvinne, en leken og selvbevisst komedie som denne høsten vises i nyrestaurert utgave på Cinematekene rundt om i landet.

Filmen var hans andre samarbeid med skuespiller Anna Karina, som han også var gift med fra 1961 til 1965, og i episoden nedenfor ser vi bl.a. nærmere på betydningen av Anna Karinas nærvær i Godards filmer. Vi diskuterer også hvordan En kvinne er en kvinne skiller seg fra Godards enda mer eksperimenterende (og politiske) filmer utover på 1960-tallet, og mot slutten av podkasten trekker vi frem gode tips til lyttere som ønsker å dykke videre ned i regissørens omfangsrike filmografi.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich og filmansvarlig for Kosmorama (Trondheim internasjonale filmfestival), Mads Outzen.

God lytting!

Resultatet har splittet kritikerne, for dette er en eksperimentell film som konsekvent unnviker konvensjoner vi forbinder med såkalte biopics. Blonde er på en måte Dominiks Fire Walk With Me og Mulholland Drive – en Hollywood-horror av mørkeste merke, der den berømte hovedpersonen utsettes for maktmisbruk, ydmykelser og seksuelle overgrep utført av menn. Så nedadgående er spiralen, at noen vil oppleve filmen – finansiert og distribuert av Netflix, med strømmepremiere 28. september – som ensidig, spekulativ og voyeuristisk. Men har man noen gang sett Hollywoods destruktive bli skildret så nådeløst?

I sentrum av det hele gjør skuespiller Ana de Armas (Knock Knock, No Time to Die) en sjeldent god og hjemsøkende rolletolkning. I noen av scenene er hun til forveksling lik originalen, men det er også noe spøkelsesaktig over fremtoningen – som kler filmens marerittaktige stemning. Vi diskuterer dette og mange andre aspekter ved filmen i samtalen nedenfor.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. Episoden inneholder ikke spoilere.

God lytting!

Master Gardener er avslutningen på Paul Schraders trilogi om synd, selvtukt og forsoning (som begynte med First Reformed og The Card Counter). Denne gangen møter vi gartneren Narvel (Joel Edgerton) som bærer på en mørk fortid og har funnet seg selv på ny mellom vekstene i et imponerende hageanlegg, drevet av aristokraten Norma (Sigourney Weaver).

I tillegg snakker vi om to andre aldrende filmskapere med nye filmer i Venezia: Abel Ferrara og hans Padre Pio, samt Frederick Wiseman, som har laget sin første fiksjon, A Couple.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Todd Field fikk en forrykende start på regikarrieren med In the Bedroom (2001) og Little Children (2005), men siden den gang har det vært stille, og i dag er han nok mest kjent for sin rolle som Nick Nightingale i Stanley Kubricks Eyes Wide Shut (1999).

Kubrick er for øvrig en viktig referanse for stilen og stemningene i Tár, som går fra å være et sjeldent autentisk kunstnerportrett og en intellektuell film om klassisk musikk, til å bli en slags paranoiathriller, satt til Berlin. Cate Blanchett gjør muligens sin aller fremste rolletolkning som Lydia Tár, og Field er den første amerikanske filmskaperen som diskuterer kanselleringskultur.

Tár er en film om vår tid – med tidløse kvaliteter.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Madsen Hestman. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Da Aronofskys mother! (2017) hadde premiere på Lido for noen år siden, lot ikke reaksjonene vente på seg – og de sprikte i alle retninger (inkl. hos oss på Filmfrelst). The Whale ble møtt av brusende jubel etter pressevisningen, for så å motta både svært positive og negative kritikker. Aronofsky er altså ikke fremmed for å splitte sitt publikum. Er han en stor humanist eller en pompøs kyniker?

Brendan Fraser (som nok fortsatt er best kjent fra Mumien-filmene) gjør et formidabelt comeback i hovedrollen og medvirker i alle filmens scener. Hele historien utspiller seg i en liten leilighet og er basert på et teaterstykke (av Samuel D. Hunter), men regien gjør begrensningene til sin store fordel. Vil dette stå igjen som den mest vellykkede «pandemifilmen»?

Foran mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman. Episoden inneholder ikke spoilere.

God lytting!

Riget Exodus er «lorte røvmytologisk», for å si det med ord hentet fra von Triers eget vokabular. «Chaos reigns»! Søvngjengeren Karen, som vi husker fra Idiotene (Bodil Jørgensen), blir frustrert idet Rigets andre sesong brått avsluttes og stiller flere nye spørsmål enn den gir svar. Hun kikker oppgitt på baksiden DVD-coveret og ser seg nødt til å oppsøke Rigshospitalet midt på natten...

Vi snakker bl.a. om Riget Exodus sin makeløse rollebesetning, Lars von Triers umiskjennelige humor og seriens utforming, men unngår store spoilere. Serien hadde verdenspremiere i Venezia denne uken, og kan strømmes fra 9. oktober på Viaplay.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Bones and All er en romantisk kannibal-horror og road movie, og den italienske regissørens første distinkt amerikanske film. 18 år gamle Maren (Russell), en fremmedgjort kannibal, må forlate stedet der hun og faren bor etter å ha bitt av fingeren til en venninne, og slynges ut på en identitetsreise. På veien gjennom det amerikanske landskapet møter hun «artsfrenden» Lee (Chalamet), som hun forelsker seg i, og sammen forsøker de å finne seg til rette i samfunnet og samtidig stilne sin kjøttsult.

Dette er andre gang Guadagnino gir seg i kast med skrekkfilmsjangeren, og som med sin nytolkning av Dario Argentos Suspiria (2018) velger han en høyst ukonvensjonell tilnærming. Panelet er ikke helt enige om hvorvidt dette lykkes til det fulle i denne runden, men selv om diskusjonen går detaljert til verks inneholder episoden ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich og Ida Madsen Hestman.

God lytting!

Vi laget en Seriefrelst-episode om The Mandalorian før jul 2020, og vårt podkastpanel vender nå tilbake for å diskutere miniserien Obi-Wan Kenobi (som på forsommeren ble sluppet på Disney+). Der får vi et gjensyn med Ewan McGregor i rollen som Obi-Wan, som han gestaltet i prequel-trilogien til George Lucas. (Som kjent ble Obi-Wan først gang spilt av Alec Guinness i Star Wars: A New Hope).

Vi benytter også anledningen til å fordøye de tre årene som har gått med Star Wars «på liten skjerm» – som inkluderer den første sesongen av The Book of Boba Fett, som vi også får tid til å diskutere. Episoden inneholder spoilere for alle disse nevnte seriene.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Eric Vogel og Martin Sivertsen.

God lytting!

Det har blitt laget mye sjangerfilm i Norge de siste 15 årene, men få – om noen – av disse har vært sci-fi-komedier. (Jens Liens Den brysomme mannen [2006] er kanskje det nærmeste vi kommer, og det er en ganske annen type film enn Blasted.) Så det er gledelig å se at den norske filmkulturen nå utvides med Sofiedals lekne, upretensiøse film – som både henter inspirasjon fra andre filmer, med britiske Edgar Wright som en særlig sentral referanse, og «virkeligheten» i form av de mange mytene om UFO-observasjoner i Hessdalen. Manuset er skrevet av spillefilmdebutant Emanuel Nordrum, og opptakene til Blasted ble gjort av Sofiedal i fjor med et helnorsk crew og som en originafilm for Netflix, produsert av Are Heidenstrøm hos Miso Film.

I praten vår nedenfor med Sofiedal og Nordrum får vi høre mer om hvordan ideen til Blasted ble utviklet, og historien om da de to møttes på en «blind date» for et mulig kreativt partnerskap – og hvorfor de begge følte det var en sjeldent god match. Sofiedal deler også en rekke anekdoter om betydningen av lasertag, uformelle pitchemøter, avgjørende telefonsamtaler – og videre utbroderer de to om engasjementet de deler for sjangerfilm og de mange visuelle mulighetene man får av å leke seg med filmspråkets muligheter. Samtalen med filmskaperne ledes av Montages-redaktør Karsten Meinich.

Blasted er tilgjengelig på Netflix fra og med 28. juni – altså i dag – og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I de fire første kapitlene av denne serien – her finner dere alle episodene – snakket vi med personer som spilte sentrale roller i historien om hvordan Crash ble nektet visning i Oslo høsten 1996, og fikk et helhetlig bilde av beslutningene bak og konsekvensene av at Crash ikke ble tillatt visning på hovedstadens kommunale kinoer. I femte episode utvidet vi perspektivet og fortalte historien om rettssaken mot filmklubben Himmel & Helvete i 1995.

Og nå, som en slags oppsummering, setter vi fokus på Statens Filmkontroll – det statlige organet for filmsensur i Norge, som ble etablert i 1913 med hjemmel i den første norske kinoloven av samme år. I 1993 ble navnet endret til Statens filmtilsyn, før organisasjonen ble innlemmet i Medietilsynet i 2005. Vår gjest i denne episoden er medieviter Vegard Higraff, som i 2017 kom med boken Sensurert – Historien om Statens Filmkontroll (Kolofon forlag), og i samtalen nedenfor diskuterer vi hvordan filmsensuren har preget norsk kino- og filmkultur og på hvilken måte kontroversene på 1990-tallet ledet mot det som til slutt ble et frislipp på 2000-tallet.

8. juni vedtok for øvrig Stortinget at den statlige forhåndskontrollen av kinofilm avvikles, og oppgaven med å sette aldersgrenser på film – som frem til nå har vært håndtert av Medietilsynet – settes ut til distributørene selv. I lys av dette kan man si at denne avsluttende episoden av serien Forbudt på kino også passende nok sammenfaller med slutten på statlig filmsensur i Norge.

God lytting!

David Cronenberg har fått mye fokus på Montages denne våren, ettersom vi nylig bragte hans mesterverk Crash (1996) til Oslos kinoer (les mer om prosjektet her). Det er hele åtte år siden sist den kanadiske mesteren hadde premiere på en ny film (Maps to the Stars, også i Cannes), og med Crimes of the Future returnerer han dessuten til body horror-subsjangeren (for første gang siden ExistenZ, 1999).

Forventningene har derfor vært enorme, til tross for filmens åpenbart lave budsjett. Ble de mulige å leve opp til? Eller har Cronenberg laget sin minst vellykkede film? Panelet er svært uenige. Det er også tilfellet når samtalen beveger seg videre til Claire Denis' Stars at Noon, med Margaret Qualley i hovedrollen. En slags erotisk thriller med høy luftfuktighet, satt til Nicaragua og et ullent politisk bakteppe, som kun begeistret et fåtall kritikere i Cannes, men likevel ble belønnet med juryens Grand Prix under prisutdelingen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Sveinung Wålengen, og episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I 2018 vant japanske Kore-eda Gullpalmen for Shoplifters, høyst fortjent, og etter å ha presentert franskspråklige Sannheten («La vérité») i Venezia i 2019, er han nå tilbake i Cannes med Broker – hans første produksjon som utspiller seg i Sør-Korea. Og siden koreanske Park Chan-wooks Decision to Leave denne uken har blitt vist side om side med Kore-edas film, samlet vi praten om disse to i én og samme episode.

På kveldens prisutdeling i Cannes ble for øvrig begge filmene hedret av juryen: Broker-skuespiller Song Kang-ho fikk prisen for beste mannlige hovedrolle og Park Chan-wook fikk prisen for beste regi.

Ved mikrofonene er Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen, og diskusjonen nedenfor inneholder ingen spoilere for noen av filmene.

God lytting!

I sideseksjonen Kritikeruken vises filmer av første- og andregangsregissører, og dette programmet er vanligvis en sikker kilde til oppdagelser – så også i år. Skotske Charlotte Wells deltar i Kritikeruken med sin første langfilm Aftersun, og vårt panel er enige om at dette er festivalens hittil beste fiksjonsfilm. På den andre siden har vi også blitt slått i bakken av den etnosensografiske dokumentaren De humani corporis fabrica (som vises i Quinzaine des réalisateurs), regissert av duoen Castaing-Taylor/Paravel, som sist imponerte oss med sin kompromissløse kannibaldokumentar Caniba i Venezia i 2017 (diskutert i Filmfrelst #279).

Begge filmene står i fokus i samtalen nedenfor, og i første del om Aftersun snakker vi om en del ulike scener og motiver i detalj, så selv om det ikke egentlig er spoilere, kan de som ønsker å vite absolutt ingenting om filmen – utover at den er en stor oppdagelse og høyst sannsynlig vil stå igjen som en av årets beste – hoppe rett til praten om De humani corporis fabrica (starter omtrent 40 minutter inn i episoden).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Pernille Middelthon.

God lytting!

I tillegg til å være verdens viktigste filmkulturelle begivenhet, er det er ingen hemmelighet at Cannes-festivalen også er et enormt betydningsfullt utstillingsvindu for fransk film. Det vises alltid et tosifret antall lokale titler rundt om i de ulike programseksjonene, og blant de etablerte franske regissørene vi i år har knyttet størst forventninger til finner vi nettopp Mia Hansen-Løve og Arnaud Desplechin.

Begge har vært produktive de siste årene, og deltok også på fjorårets Cannes-festival – med henholdsvis Bergman Island (i hovedkonkurransen) og Deception (utenfor konkurransen). I år er Hansen-Løve invitert til Quinzaine des réalisateurs med Un beau matin, mens Desplechin er tilbake i hovedkonkurransen (hvor han sist var å se i 2019 med Roubaix, une lumière). 

Episoden inneholder ingen spoilere om noen av filmene vi snakker om, og etter diskusjonen om Hansen-Løve og Desplechin, flytter vi blikket til en rekke ulike titler panelet har sett, som bl.a. George Millers Three Thousand Years of Longing, Riley Keough og Gina Gammells War Pony, og Pietro Marcellos L'envol ("Scarlet").

Ved mikrofonene sitter Roskva Koritzinsky, Karsten Meinich, Benjamin Yazdan og Truls Foss.

God lytting!

Newyorkeren James Gray deltar i år i hovedkonkurransen for femte gang, som gjør ham til en av 2000-tallets mest profilerte amerikanske filmskapere her i Cannes. Helt siden The Yards (2000) har festivalen omfavnet Grays klassisistiske stil, og med Armageddon Time returnerer regissøren til New York, etter to omveier i sine foregående filmer – henholdsvis in space med Ad Astra (2019) og i den søramerikanske jungelen med periodeeventyret The Lost City of Z (2016).

Og ettersom Gray ikke har vært i Cannes siden 2013 med The Immigrant, kan vi si at Armageddon Time markerer en slags retur til trygg grunn på flere måter. I tillegg er fortellingen denne gangen direkte inspirert av Grays egen oppvekst, og med Anthony Hopkins, Anne Hathaway og Jeremy Strong i de sentrale voksne birollene, jobber han igjen med et stjernelag. Men det er Banks Repeta i rollen som 12-årige Paul Graff som leder an, og i vår samtale nedenfor diskuterer vi blant annet hvordan Gray balanserer et biografisk selvportrett med en bredt anlagt moralfortelling.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Benjamin Yazdan. Episoden inneholder ikke spoilere, og det varsles underveis før tidspunktet der en sentral scene blir omtalt.

God lytting!

I de fire første kapitlene av denne serien – her finner dere alle episodene – har vi snakket med ulike personer som spilte sentrale roller i historien om hvordan Crash ble nektet visning i Oslo høsten 1996. I samtalene med Ingeborg Moræus Hanssen, David Cronenberg, Åge Hoffart og Arne Dahr, har vi fått et helhetlig bilde av beslutningene bak og konsekvensene av at Crash ikke ble tillatt visning på hovedstadens kommunale kinoer.

I denne femte episoden utvider vi perspektivet i Forbudt på kino-serien, ved å fortelle historien om Himmel & Helvete filmklubb – som holdt til på Rockefeller i Oslo – og hva som ledet til at de ble stilt for retten i 1995, siktet for å ha brutt flere paragrafer i loven da filmklubben 27. oktober 1992 inviterte til visning av filmene Nekromantik (1987) og Der Todesking (1990), med regissør Jörg Buttgereit til stede.

Våre gjester er Atle Boysen og Martin Schjerven, som begge var sentrale i Himmel & Helvete filmklubb, og de forteller i detalj om alt som ledet opp til kvelden da Nekromantik og Der Todesking skulle vises, og konsekvensene som fulgte med siktelse og rettssak. I samtalen med Montages-redaktør Karsten Meinich reflekterer Boysen og Schjerven også over hvordan denne saken de var en del av, kan lære oss noe om utfordringene i dagens kulturdebatter og samfunnets generelle ytrings- og forbudsklima – den gang og nå.

God lytting!

Montages vil takke våre venner hos Norsk filmklubbforbund for god hjelp med arkivmateriale i research-arbeidet bak denne episoden.

I første episode intervjuet vi Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinodirektør i Oslo, som i sin tid nektet å sette opp Crash. I andre episode snakket vi med regissør David Cronenberg, som blant annet forteller om det han da opplevde som sensur av Crash i Norge. I tredje episode møtte vi filmdistributør Åge Hoffart, som på 1990-tallet jobbet i selskapet Europafilm – som distribuerte Crash.

I denne fjerde episoden møter vi Arne Dahr, som i 1996 var filmklubbsjef i Underdog filmklubb. Da Crash ikke fikk plass på programmet til Oslos kommunale kinomonopol, reagerte Dahr og det kom etter hvert i stand en serie alternative visninger av filmen – med distributør Europafilm sin velsignelse. Underdog filmklubb, som viste film på Sentrum Scene, fikk rettighetene, og det samme gjaldt Cinemateket og RockCinema på Rockefeller.

Vi møtte Dahr for å høre om om hans opplevelser i Oslos undergrunnsfilmkultur på 1990-tallet, og i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller han om hvordan miljøet i Underdog filmklubb dyrket en bevisst programmering av grenseoverskridende film, dialogen med Statens filmkontroll om sensur og hvilke grep de gjorde for å skape maksimal blest rundt «redningsaksjonen» for Crash da kontroversen rundt filmen raste i 1996.

God lytting!

I første episode intervjuet vi Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer, som i 1996 nektet å sette opp Crash. I andre episode snakket vi med regissør David Cronenberg, som i tillegg til å reflektere over filmen sin også forteller om det å befinne seg i sentrum av en kontrovers – som han gjorde med Crash i Norge.

I tredje episode av Forbudt på kino møter vi filmdistributør Åge Hoffart, som på 1990-tallet jobbet i selskapet Europafilm – som distribuerte Crash på kino i Norge. I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Hoffart om sine erfaringer med distribusjon av film fra starten av 1980- og inn på 1990-tallet, de mange episodene knyttet til sensur av film (både på kino og video) i denne epoken og hvordan det leder opp til verdenspremieren til Crash i Cannes i 1996 – og den intense debatten som fulgte her hjemme. God lytting!

I tiden fremover vil vi presentere flere episoder i serien ‘Forbudt på kino’, så følg med videre.

I første episode møtte vi Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer, som i 1996 nektet å sette opp Crash. I dette andre kapittelet av serien snakker vi med regissør David Cronenberg, som er en av de viktigste filmkunstneriske stilskaperne fra 1970-tallet frem til i dag – og en podkastgjest vi er svært glad for å ha med oss i denne episoden.

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller Cronenberg blant annet om arbeidet med å restaurere Crash til den nye 4K-versjonen som vises i Norge denne uken, og regissøren blir med på en reise tilbake i tid for å fortelle om hvordan han jobbet med å filmatisere J.G. Ballards roman fra 1973 og på hvilken måte han opplever at tematikken i Crash fortsatt er relevant i 2022.

Cronenberg snakker naturligvis også om det å befinne seg i sentrum av en kontrovers – som han gjorde med Crash og flere andre av sine filmer – og kommer med skarp kritikk av sensuren han har blitt utsatt for. Han setter det også i sammenheng med dagens ytringsklima. (Vi siterer også et kort parti av lyden fra talkshowet Absolutt på NRK, som ble sendt 10. september 1996, da debatten rundt Crash raste som verst, og Cronenberg deltok for å kommentere visningsnekten i Norge.)

God lytting!

I dagene og ukene som kommer vil vi presentere flere episoder i serien ‘Forbudt på kino’, så følg med videre.

Som omtalt i denne artikkelen, har Montages nylig offentliggjort at vi henter inn Crash for ny kinopremiere i Oslo nå i starten av mai, og visninger på Cinematekene i flere byer. Dette startet med ideen om å fortelle historien om forbud og sensur i norsk kinokultur på 1990-tallet, med kontroversen rundt Crash i sentrum, gjennom en serie podkastepisoder – nå samlet i prosjektet Forbudt på kino.

Og vi starter serien med denne spesialepisoden, der vi møter Ingeborg Moræus Hanssen – filmsjef og kinodirektør ved Oslo kinematografer mellom 1980 og 2005 – til en omfangsrik samtale om alt fra «den andre filmen» og hennes nære forhold til publikum i hovedstaden, til enkelthendelser og regissører som gjorde særlig inntrykk på henne. Og ikke minst snakker vi om Cronenbergs Crash – som hun i 1996 nektet å sette opp i Oslo – og hvilke tanker Moræus Hanssen nå gjør seg om fortidens kontroverser, målt mot dagens ytringsklima.

I tillegg byr den legendariske «kinodamen» – hennes eget begrep – på en hel rekke anekdoter fra et langt og rikt liv i kinopublikummets tjeneste, blant annet om hvordan hun en gang møtte Woody Allen ved en tilfeldighet, og hvilken betydning Allen har hatt for hennes blikk på hva en film kan bety for publikum. Montages-redaktør Karsten Meinich leder samtalen med Ingeborg Moræus Hanssen.

God lytting!

I dagene og ukene som kommer vil vi presentere flere episoder i serien 'Forbudt på kino', så følg med videre.

Med uttalt inspirasjon hentet fra den Oscar-vinnende regissøren Asif Kapadias pustberøvende kinodokumentarer Senna (2010), Amy (2015) og Diego Maradona (2019), lar filmskaperduoen Svendsen og Høglund arkivmaterialet fra 1990-tallet snakke for seg i Alt for Norge – og resultatet er en medrivende film om hvordan den uventede suksessen til landslagstrener Egil Roger Olsen (som stolt presenterer seg som «amanuensis i scoringer» tidlig i filmen) også er et bilde på hvordan den norske nasjonalidentiteten formet seg med stadig større selvtillit gjennom 1990-tallet.

På førvisningen som ble arrangert av Frogner kino onsdag 20.april stilte de to regissørene og Erik Thorstvedt til samtale før filmen, med Montages-redaktør (og tidligere guttelagspiller på SFK Lyn) Karsten Meinich som moderator. Samtalen ble gjennomført foran publikum, og publiseres her i sin opprinnelige form som en episode av vår podkast.

De av lytterne som ikke kjenner resultatet av VM-kampen mellom Norge og Brasil 23. juni 1998, bør se filmen før de hører denne samtalen, men ellers inneholder episoden ingen spoilere.

God lytting!

Mike Mills er kanskje mest kjent hos et norsk publikum for Moderne kvinner («20th Century Women»), som gikk på kino her til lands i 2017 og ble trukket frem som en av det kinoårets beste filmer på flere topplister her på Montages, og Mills' arbeid ble belønnet med en Oscar-nominasjon for beste originalmanus. Hans to første langfilmer, Thumbsucker (2005) og Beginners (2010), fikk også mye oppmerksomhet, og etablerte Mike Mills som en lovende ny indie-auteur.

Med C'mon C'mon – som nå vises på norske kinoer – beveger Mills seg videre inn i en ny personlig fortelling tett på hans eget liv. Der Beginners handlet om hans far og Moderne kvinner om hans mor, er C'mon C'mon en behandling av Mills' erfaringer med det å være far. I samtalen nedenfor forteller regissøren blant annet om nettopp det å skrive sine filmer ut fra egne opplevelser, og også hvordan nære samarbeidspartnere både foran og bak kamera (skuespillere, foto og klipp) har bidratt til å forme et distinkt visuelt uttrykk — som hos Mills utvikler og endrer seg litt fra film til film.

Episoden inneholder ingen spoilere, og intervjuet med Mike Mills er utført av Montages-redaktør Karsten Meinich.

God lytting!

Det er ingen tvil om at internett og den digitale tidsalderen har betydd like mye for oss i Montages som de fleste andre filminteresserte: særlig har forenklet distribusjon vært revolusjonerende, men ikke uten at noe også går tapt. Eterisk digital tilgang gjør at noen filmer kan forsvinne fra én dag til en annen, være mulig å se i ett land, men ikke andre, lyd- og bildekvaliteten kan ofte være skiftende og algoritmenes kodede verden fjerner det menneskelige. Kinosalen er selvfølgelig ennå like hellig, men så lenge filmkulturen også dyrkes hjemmefra er film på fysisk format fortsatt betydningsfullt. Og verdt å dyrke.

Helt siden Filmfrelst første gang ble sendt ut på en RSS-feed i 2009 har vi jevnlig snakket om filmer vi har kjøpt og sett på fysisk format, ofte ved å henvise oppdagelser gjort via DVDer og Blu-ray-utgivelser, eller sterke filmkulturelle inntrykk fra barndommens VHS-kassetter. Filmmusikk har blitt diskutert og ofte lyttet til fra CD eller vinyl, og i det store og det hele er formidlingen her på Montages historisk sett forankret i de fysiske formater.

Da vi i slutten av mars skulle reise til Los Angeles for å rapportere fra Oscar-utdelingen, og Filmfrelsts jubileumsepisode nærmet seg, fant vi ut at tiden var inne for å virkeliggjøre ideen om podkastserien Fysisk format, og sette fokus på de mange filmkulturelle templene som man kan finne nettopp i Hollywood – der fysisk filmbutikker fortsatt lever i beste velgående.

Ved mikrofonene – og på bakken i Los Angeles – finner vi Montages-redaktørene (og filmsamlerne) Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, som gjennom sin jakt på nye oppdagelser tar oss med på en reise til de fysiske formatenes mekka.

God lytting!

Oscar-utdelingen 2022 kommer trolig til å bli stående som en av de minst vellykkede i historien, av mange årsaker. Forutsigbare vinnere, dårlige taler, et klønete show, marginaliserte filmarbeidere i viktige kategorier som foto, musikk og klipp og 39 minutter overtid burde vært mer enn nok – men så entret altså Will Smith scenen for å slå ned komiker Chris Rock, på bakgrunn av en spøk som viste seg å være umusikalsk.

Smith kunne valgt å legge seg flat overfor Rock eller forlate showet og la noen andre ta imot statuetten han garantert kom til å få for hovedrollen i King Richard, men returnerte dessverre i «stor stil» med en gråtkvalt monolog om å ha blitt sendt av Gud til jorden for å beskytte både sin egen familie og andres. Det var like surrealistisk som det var kvalmende og sørgelig.

Når det er sagt, hadde vi en opplevelsesrik ettermiddag og kveld i Hollywood (på Nordic Oscar Week sitt visningsarrangement, som utspilte seg på Mondrian Hotel, Sunset Blvd.), og i samtalen nedenfor deler vi noen av observasjonene våre, i tillegg til å kommentere prisene og selve showet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Vil CODA stå igjen som tidenes svakeste Oscar-vinner? Er det forsvarlig at Kenneth Branagh er regi-nominert for Belfast, men Denis Villeneuve oversett for Dune? Hvilke skuespillere leverer de mest imponerende rolleprestasjonene, og hvilke later til å være nominert på bakgrunn av lang og tro tjeneste?

I år knyttes det naturligvis ekstra stor spenning til kategoriene for internasjonale film og originalmanus, ettersom norske Verdens verste menneske konkurrerer i begge. Montages er selv til stede i Hollywood i anledning denne Oscar-helgen og vil rapportere til våre lesere om hva som skjer frem mot utdelingen søndag kveld.

Episoden er gjennomført i samarbeid med festivalen Oslo Pix, som i anledning podkasten kunne presentere sin nye visuelle profil og opplyse om at arrangementet i år er flyttet fra juni til august (nærmere bestemt går Oslo Pix av stabelen i år fra 29. august til og med 4. september).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

Det nærmer seg årets Oscar-utdeling, og i anledning at Joachim Trier, Eskil Vogt og Verdens verste menneske er nominert til kategorien for beste internasjonale film og beste originalmanus, kommer de internasjonale mulighetene for norsk filmbransje igjen tilbake i samtalen. Men hva betyr egentlig denne Oscar-oppmerksomheten for de som nomineres? Og hva ligger bak en vellykket Oscar-kampanje? Hvordan kan norske regissører gå fra å lage film hjemme til å stå bak kameraet på noen av de mest påkostede filmene i Hollywood?

Få er bedre plassert til å reflektere rundt dette enn Joachim Rønning, som etter å ha laget Bandidas (2006), Max Manus (2008), Kon-Tiki (2012) og Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales (2017) sammen med Espen Sandberg, har fortsatt karrieren på egen hånd i studiosystemet, som regissør av Disneys Maleficent: Mistress of Evil (2019) og straks også Young Woman and the Sea – som går i opptak om en uke.

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich forteller regissøren åpent og detaljert om sine erfaringer med de norske storfilmsuksessene Max Manus og Kon-Tiki, til den vellykkede Oscar-kampanjen for sistnevnte – og hvordan nominasjonen åpnet alle tenkelige dører i Hollywood. Rønning deler også noen kritiske betraktninger rundt norsk filmbransje og hvordan vi på mer eller mindre vellykket vis har klart å omsette internasjonal suksess i videre vekst for filmfeltet hjemme.

God lytting!

Sean Baker har gjort seg bemerket med et knippe originale og dypt humanistiske filmer om mennesker på skråplanet, fra gjennombruddet med iPhone-fotograferte Tangerine (2015) til suksessen The Florida Project (2017). Med Red Rocket beveger han seg videre inn i skyggesidene av Amerika ved å fokusere på en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med). Her legger han sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son), som muligens kan være kimen til et comeback.

Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget.

I intervjuet fokuserer Baker på arbeidet med amatørskuespillere, hans tilnærming til å skape fortellinger som både regissør og klipper, og hvordan han kontinuerlig blir inspirert av filmhistorien. Til slutt i episoden har vi skjøtet på en ønskereprise av vår diskusjon om Red Rocket fra årets filmfestival i Tromsø.

Intervjuet med Sean Baker er gjort av redaktør Karsten Meinich, som også deltar i samtalen om filmen sammen med redaktør Roskva Koritzinsky og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Animatør og tegneserieskaper Dash Shaw debuterte i kinofilmformat med My Entire High School Sinking Into the Sea (2016), og med Cryptozoo burde han få sitt store gjennombrudd. Shaw eksperimenterer med ulike teknikker, materialer og teksturer, og resultatet er et egenartet visuelt uttrykk, med en detaljrikdom som gjør at man får lyst til å fryse bildene underveis. Men Cryptozoo er også en skarp satire om det polariserte USA, som blant annet driver gjøn med eksotifisering av annerledeshet og godhetsprofitører.

Andre filmer som omtales i episoden er Hellbender, Playground, Boiling Point og Kornél Mundruczós Evolution.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Mads Halvorsen og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Hallvar Witzøs snart kinoklare spillefilmdebut Alle hater Johan fikk æren av å være årets åpningsfilm på Kosmorama, og denne nesten heltrønderske produksjonen var en god match for festivalen. Etter å ha utsatt premieren fra november 2021, markerer filmens lansering nå en retur til «normalen» for det midtnorske filmmiljøet. Vi sneier raskt innom Alle hater Johan i starten av samtalen nedenfor, før vi går i gang med episodens hovedfokus.

Livet som skoleelev – enten det utspiller seg i undervisningen eller i friminuttene – har fristet mang en regissør til å velge det som setting og tematikk for en film. Tyske Mr. Bachmann and His Class og belgiske Playground er filmer som på hver sin måte gjør dette med bravur, og der førstnevnte holder seg mest til klasserommet er det skolegårdens brutale virkelighet som står i sentrum for sistnevnte.

Vi har sett dem begge, og reflekterer over hvilke formgrep og kunstneriske valg som er gjort av Maria Speth og Laura Wandel i de ulike perspektivene og sjangrene de har valgt for sine filmer. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.

God lytting!

2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn.

I denne podkastepisoden gjennomgår vi den øverste halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Samtalen er delt over to podkaster, og den første episoden, med praten om listenes nedre halvdel, finner dere her.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga.

God lytting!

2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn.

I podkasten nedenfor gjennomgår vi den første halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Disse blir publisert på Montages i dagene fremover. Som i fjor er episoden delt i to – så «oppfølgeren» med praten om listenes øverste halvdel, vil bli tilgjengelig om en ukes tid.

Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga.

God lytting!

Joachim Trier skal i år altså konkurrere om BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film, og Renate Reinsve om utmerkelsen for beste kvinnelige hovedrolle. Betyr dette at en Oscar-nominasjon til Reinsve nå er innenfor rekkevidde? Og hva med alle de andre kandidatene? Hva er ståa for Oscar-sesongen akkurat nå, like før nominasjonene offentliggjøres (tirsdag førstkommende)? Hvilke filmer har kommet styrket eller svekket ut av de siste månedenes ivrige formidlingstiltak og utdelinger av diverse bransjepriser?

Tradisjonen tro har vi funnet frem horoskopet og satt ned et panel som ser ser Oscar-sesongen i kortene, i denne første av årets episoder om «Awards Season».

Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen.

God lytting!

I desember 2021 presenterte vi to episoder om William Wyler og hans filmer, og det er over samme lest vi nå har gått i gang med Nicholas Ray, som sammenlignet med Wyler er fra «neste generasjon» Hollywood-regissører. Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i denne første episoden byr vi både på en gjennomgang av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar.

I del 2 vil vi følge Ray fra 1955 via Rotløs ungdom og Bigger Than Life, frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963), og den siste fasen av livet hans der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og inn på 1970-tallet leder Ray over i undervisning og en rolle som mentor for unge filmskapere.

Men altså, i første omgang: en samtale om Nicholas Rays første gruppe filmer, med særlig fokus på They Live By Night, In a Lonely Place og Johnny Guitar. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes.

God lytting!

Mellom åpenbare høydepunkter på programmet som Red Rocket, Licorice Pizza, Bergman Island og Drive My Car, har Montages' kohort sett et knippe markante filmer som har boblet under overflaten i forkant av festivalen. Blant disse er den tyske kinodokumentaren Mr. Bachmann and His Class, brasilianske Medusa (som vant TIFFs Aurora-pris) og det franske abortdramaet Happening, basert på Annie Ernaux' selvbiografiske roman (og vinner av Gulløven i Venezia).

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen.

God lytting!

Blant nyårets kommende kinofilmer knyttes det særlig store forventninger til PTA (There Will Be Blood, Phantom Thread) sin nye nostalgiske Los Angeles-film, promotert som en slags pendant til Dazed and Confused (1993) og American Graffiti (1973). Desto større ble overraskelsen da vi innså at Licorice Pizzas referansenett er vesentlig mer finmasket enn som så – på godt og vondt.

Dette er en skikkelig skrue av en pastisj som sitter godt for noen av oss, mens andre i panelet etterlyser stringens og kvassere redigering av det omfattende materialet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

I The Souvenir: Part II (2021) følger vi Julie (Honor Swinton Byrne) sin sorgbehandling gjennom kunsten, idet hun arbeider med sin eksamen på den nasjonale filmskolen i London. Til vår overraskelse krever ikke dette andre kapittelet i Hoggs selvbiografiske diptyk at tilskueren er kjent med forrige del – selv om hovedpersonens tilstand og «filmene i filmen» springer ut av den traumatiserende relasjonen som var omdreiningspunktet i Part I.

Sjekk også ut våre tidligere podkaster om Hoggs filmer (her, her og her), Henrik Nor-Hansens essay i spalten «Forfattere skriver filmkritikk», samt vårt intervju med Hogg fra 2020.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Roskva Koritzinsky og forfatter Maria Kjos Fonn. (Samtalen inneholder en spoiler for de som ikke har sett den første The Souvenir-filmen.)

God lytting!

Regissør og manusforfatter Sean Baker ble «allemannseie» for de fleste filminteresserte etter indie-suksessen The Florida Project i 2018. Hans energiske nye film, komedien Red Rocket, kretser rundt en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med), for så å legge sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son).

Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Live Øra Danielsen.

God lytting!

På sekstitallet begynte japanske regissører for alvor å ta innover seg høymodernismen i europeisk film, og Kvinnen i sanden er merkbart inspirert av for eksempel Michelangelo Antonioni (L'avventura) og Alain Resnais (Hiroshima mon amour). Dette står i kontrast til tradisjonene som ble etablert av den japanske gullalderens mestere, og er emblematisk for den såkalte «nybølgen».

Teshigaharas magnum opus er skapt i tett samarbeid med forfatter Kôbô Abe, og drar nytte av avantgarde-musikerens Tôru Takemitsus uttrykksfulle komposisjoner, og ikke minst Teshigaharas bakgrunn som billedkunstner for å levendegjøre en absurd fortelling om hobby-entomologen Niki Jumpei (Eiji Okada, kjent for sin rolle i Hiroshima, min elskede) som tas til fange av en metaforisk sandgrop.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

På tross av sine imponerende 84 år, er Ridley Scott fortsatt blant de mest aktive regissørene i Hollywood. Pandemien tvang ham imidlertid til å sette noe aktivitet på pause, så The Last Duel og House of Gucci ankom begge senere enn opprinnelig planlagt, med bare et par måneders mellomrom. Førstnevnte, av flere omtalt som «ridderfilmenes svar på Rashomon», mottok gode kritikker, men har gjort det oppsiktsvekkende svakt på kino; meningene om Scotts aksent-pregede familekrønike House of Gucci er delte, men billettsalget har vært som forventet (i alle fall med tanke på omikrons ankomst i desember).

Vi starter samtalen med den ennå kinoaktuelle House of Gucci, der popstjernen Lady Gaga gestalter hovedpersonen Patrizia Reggiani i fortellingen om motehuset og slekten Guccis opp- og nedturer. Deretter skiftes deler av panelet ut, og The Last Duel havner i fokus. (Samtalen om sistnevnte starter etter ca. 48 minutter av episoden.)

Episoden inneholder spoilere for begge filmene. Ved lydopptakeren sitter Ida Cathrine Holme Nielsen, Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich.

God lytting!

Siden det ble annonsert at Matrix-universet skulle rebootes, har forventningene vært store hos flere fans i Montages, og de ble ikke mindre av en rekke lovende trailere. Vel og merke var det små illevarslende detaljer å spore, som for eksempel en radikalt omkalfatret estetikk, men i lys av åpenbare metagrep lot dette til å være meningsbærende og potensielt spennende.

Dette er for øvrig den første spillefilmen Lana Wachowski har skrevet og regissert alene, så vi spør oss: Var det Lilly Wachowski som hadde ansvaret for filmspråket og de grasiøse actionscenene i den opprinnelige trilogien?

Ved mikrofonene sitter Martin Sivertsen, Karsten Meinich, Ida Cathrine Holme Nielsen og Lars Ole Kristiansen. Samtalen inneholder spoilere.

God lytting!

West Side Story står som en påle i populærkulturen, takket være Broadway-stykkets endeløse popularitet og Robert Wise og Jerome Robbins' ti ganger Oscar-vinnende film fra 1961. Da den levende Hollywood-legenden Steven Spielberg for et par år siden annonserte at han skulle regissere sin første musikal ble enkelte en smule avventende, da prosjektet viste seg å være en remake – selv om Spielberg har understreket at det er sceneversjonen og ikke filmen han har forholdt seg til under arbeidet.

Resultatet er likevel en av årets mest kritikerroste filmer, og vårt panel er svært entusiastiske – selv om det er små uenigheter vedrørende detaljene: Hvem er den opplagte stjernen blant de ukjente skuespillerne? På hvilke områder overgår denne 1961-filmen? Er det en fordel eller en ulempe at noen av låtene ble fremført live på settet?

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Ida Cathrine Holme Nielsen.

God lytting!

Nedenfor presenterer vi andre del av samtalen, der vi plukker opp tråden fra del 1, som ble publisert for noen dager siden. I samtalen nedenfor går vi inn i William Wylers karriere idet han kommer hjem fra andre verdenskrig og skal returnere til det sivile liv.

Den første av filmene vi snakker om er mesterverket The Best Years of Our Lives (1946), etterfulgt av blikk på bl.a. den fantastiske rekken The Heiress (1949), Roman Holiday (1953), Ben Hur (1959), The Children's Hour (1961) og hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

Vi skrev litt om Wylers oppvekst og vei inn i filmbransjen i vår sak om første del av denne episoden, og avslutningsvis kan vi da også nevne at Wyler etter sin siste spillefilm trakk seg mer tilbake, og at noe av det siste han gjorde var å stille til et lengre intervju i 1981, bare noen dager før han døde. (Intervjuet er en del av denne dokumentaren om Wyler.)

Vi anbefaler alle våre lyttere å se så mange som mulig av William Wyler-filmene vi omtaler i denne todelte episoden – de fleste av dem er tilgjengelig enten på fysisk format eller digitalt.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Nedenfor presenterer vi første del av samtalen, som starter med at vi introduserer prosjektet og hva som inspirerte oss til å sette et særlig fokus på Wyler. Vi begynner vår gjennomgang med Hell's Heroes (1929), og avslutter med den siste filmen Wyler lagde før han vervet seg til de alliertes styrker under andre verdenskrig, Mrs. Miniver (1942), og den mest kjente han lagde i krigen, Memphis Belle (1944). I del 2 av episoden  – som publiseres om noen dager – plukker vi opp samtalen med Wylers første film etter krigen, The Best Years of Our Lives (1946), og følger den videre karrieren hans gjennom 1950- og 60-tallet, frem til hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

William Wyler døde i 1981, og hans liv og arbeid overlappet ved flere anledninger med både viktige epoker i filmhistorien og noen av det 20. århundres sentrale politiske begivenheter – som gjør Wylers historie rik på høydepunkter. Han ble født i 1902 i den lille byen Mulhouse som ligger i krysningspunktet mellom Frankrike, Tyskland og Sveits, men utvandret i 1921 til USA der morens fetter, Carl Laemmle, tidlig på 1900-tallet hadde fått fotfeste i den helt ferske filmbransjen, og nå ønsket sin unge europeiske slektning velkommen. I 1915 hadde Laemmle flyttet sitt filmselskap Universal Pictures fra New York til Los Angeles, hvor han etablerte Universal City Studios på et jorde i San Fernando Valley. Etter noen år på østkystkontoret flyttet Wyler til Hollywood i 1923, og steg raskt i gradene fra ryddegutt til regissør hos Universal.

Vi har sett og undersøkt så mange Wyler-filmer som mulig for dette prosjektet, men de kortere stumfilmproduksjonene – «two-reel westerns» – han begynte med hos Universal er i all hovedsak vanskelig å få tak i, så det falt seg naturlig å begynne med Wylers lyd- og langfilmgjennombrudd Hell's Heroes fra 1929 (utgitt på DVD av Warner Archive Collection). Av de andre filmene vi går gjennom i denne første delen kan vi nevne at både Dodsworth (1936), Jezebel (1938) og Mrs. Miniver også er utgitt, og til salgs på Blu-ray hos Platekompaniet.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Erik Vågnes og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Vi har tidligere laget flere live-episoder av Filmfrelst, men dette er den første som inkluderer publikum i samtalen. I samarbeid med distributøren Arthaus arrangerte vi en visning på Vega Scene, etterfulgt av en samtale foran lerretet. Vi oppfordret alle i salen til å dele sine tanker om Lille mamma, og de som grep mikrofonen bidro til å åpne opp en film vi har fortsatt å snakke om gjennom hele 2021 – helt siden vi så den for første gang, under den digitale Berlinalen i februar.

Etter suksessen med Portrett av en kvinne i flammer (2019), har Céline Sciamma omsider blitt allemannseie blant filmelskere. Med Lille mamma («Petite maman») returnerer hun til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016), og forteller om det ofte kompliserte forholdet mellom barn og deres foreldre. Det er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og den audiovisuelle fortellerstilen kan minne om (spesielt utsøkte) billedbøker.

Ved mikrofonene på scenen sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder spoilere.

God lytting!

Sciamma har tidligere markert seg med Vannliljer (2007), Tomboy (2011) og Girlhood (2014), og sist med Portrett av en kvinne i flammer i 2019. Sciammas oppvekstskildringer står høyt i kurs på Montages, og med Lille mamma returnerer den franske auteuren til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016).

Lille mamma er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og da vi så den i anledning premieren under Berlinalen 2021 kunne ingen forberedt oss på hvor original og rørende filmen er. (Hør vår podkast om den fra Berlinalen her, og les Roskva Koritzinskys essay her.)

Montages-redaktør Karsten Meinich fikk i høst anledning til å gjøre et telefonintervju med Sciamma om Lille mamma, og plukker opp tråden der vi slapp da vi intervjuet Sciamma i Oslo da hun skulle ha premiere på Portrett av en kvinne i flammer for to år siden.

God lytting!

Ryûsuke Hamaguchi har de siste årene seilet opp som en av Japans viktigste filmskapere. Han gjorde seg bemerket på filmfestivalen i Locarno med fem og en halv time lange Happy Hour i 2015, men fikk sitt store gjennombrudd i år, med Éric Rohmer-inspirerte Wheel of Fortune and Fantasy og Drive My Car. Filmene deltok i hovedkonkurransene i henholdsvis Berlin og Cannes, og sistnevnte mottok en særdeles fortjent pris for beste manus.

Drive My Car er basert på Haruki Murakamis novelle ved samme navn (fra samlingen Menn uten kvinner), og handler om skuespilleren og regissøren Kafuku (Hidetoshi Nishijima). To år etter at han mister sin kone, reiser han til Hiroshima for å regissere en teateroppsetning av Anton Tsjekhovs Onkel Vanja, med en særdeles original tilnærming som går ut på at skuespillerne snakker forskjellige språk, og blir tekstet (på forskjellige språk) på et lerret i bakgrunnen av scenen. Arrangørene krever at han blir kjørt til og fra teateret av en privatsjåfør, unge og innesluttede Watari (Tôko Miura). Det veves et bånd mellom de to, som blir viktig når Kafuku setter seg selv i en komplisert situasjon, idet han velger en av sin avdøde kones hemmelige elskere som hovedrolleinnehaver i forestillingen.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Franske Julia Ducournau fikk sitt gjennombrudd med skrekksensasjonen Raw i 2016, og deltok altså med Titane i hovedkonkurransen i Cannes i år, der Ducournau ble den andre (!) kvinnelige regissøren til å vinne Gullpalmen. Titane er en av de mest kompromissløse og polariserende filmene som noensinne har vunnet pris i Cannes, og er en film man vanskelig kan snakke om uten å gå detaljert til verks.

Mottagelsen her i Norge etter kinopremieren tyder på at Titane er et uregjerlig verk få er helt enige om, og dette er også tilfelle for panelet i denne podkastepisoden, der vi har besøk av filmskaper og body horror-entusiast Emilie Blichfeldt (How Do You Like My Hair?, Saras intime betroelser), i samtale med Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen.

Episoden inneholder spoilere, men de varsles underveis.

God lytting!

Etter spillefilmdebuten med Til en ukjent i 1990, der Straume videreutviklet sine visuelle utforskninger fra dokumentarfilm på 1980-tallet over i et poetisk-realistisk filmspråk, tok hun med seg Strindberg-adaptasjonen Drømspel til Cannes i 1994, hvor hun var invitert til konkurransen i den offisielle sideseksjonen Un certain regard, ved siden av regissører som Claire Denis og Olivier Assayas. (I hovedkonkurransen samme år var det Pulp Fiction som tok hjem Gullpalmen.)

I de to spillefilmene som fulgte, Thranes metode (1998) og Musikk for bryllup og begravelser (2002), jobbet Straume videre med å finne balansen mellom å strukturere filmen rundt et narrativ samtidig som hun forsket i filmmediets poetiske muligheter. Og nettopp betydningen av forskning står sentralt for Straume, ikke minst i regissørens femte (og foreløpig siste) kinofilm, det selvrefleksive essayet remake.me (2014), som av filmviter Mads Outzen er beskrevet som «en eksperimentell reise av montasjemosaikk, som like mye er et utadvendt filmuttrykk som introspektivt prosessdokument.»

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich åpner Unni Straume opp om både sin opprinnelse som filmskaper, sine inspirasjonskilder og tanker om filmkunstens kår i dag. I norsk filmbransje beskrives ofte «filmkunst» og «kommersiell film» som motpoler, og Straume reflekterer rundt hvordan dette spennet har innvirket på hennes egen filmografi, og på hvilken måte hun opplever at vi her i Norge mangler et fokus på forskning innen film. Underveis i episoden forteller også Straume om sitt viktige samarbeid med fotograf Harald Paalgard og sin kunstneriske prosess med hver av de fem kinofilmene som er del av retrospektivet på Cinemateket.

God lytting!

Den berømte japanske arkitekten Ryue Nishizawa står i sentrum for Tokyo Ride, en leken og nær portrettdokumentar som tar utgangspunkt i én dag i Nishizawas travle liv – der regissørene Bêka & Lemoine møter ham på bakkeplan med håndholdt kamera, for et etterlengtet møte som tar form av en kjøretur (i arkitektens elskede Alfa Romeo) gjennom den japanske metropolen.

Bêka & Lemoine har siden sin første film sammen som duo, Koolhaas Houselife (2008), skildret ulike arkitektur-relaterte temaer eller motiver i sine produksjoner, da Ila Bêka selv har bakgrunn som arkitekt og Louise Lemoine opprinnelig er kunsthistoriker. Som filmskapere har de jobbet på siden av den tradisjonelle filmbransjen/-industrien, og isteden rettet seg mot et publikum i krysningspunktet mellom kunst, arkitektur og film. Deres filmer presenteres «på store biennaler og internasjonale arrangementer som Venice Architecture Biennale, Oslo Architecture Triennale og Performa New York, og er utstilt på museer og kulturinstitusjoner som MET i New York, Louisiana Museum of Modern Art i København, Victoria & Albert Museum i London,» som Arkitekturfilm Oslo skriver i sin presentasjon.

Samtalen nedenfor med Bêka & Lemoine er ledet av Montages-redaktør Karsten Meinich, ble organisert i samarbeid med Oslo Arkitektforening og Arkitekturfilm Oslo, og fant altså sted lørdag 23. oktober etter visningen av Tokyo Ride på Kunstnernes Hus Kino. Alle filmene laget av Bêka & Lemoine er for øvrig også tilgjengelig digitalt, for leie eller kjøp, via filmskapernes egen nettside.

God lytting!

Etter den historiske festivalsuksessen i juli – da filmen konkurrerte i Cannes og vant juryens pris for beste kvinnelige skuespiller (Renate Reinsve) – har Trier og Verdens verste menneske blitt bejublet av internasjonale kritikere og posisjonert seg som en av årets mest omtalte filmer. (Hør våre to intervju-podkaster fra Cannes, med henholdsvis skuespillere og produsent.)

Nå åpner Verdens verste menneske på kinoer både i Frankrike og Norge, og dette dybdeintervjuet med Joachim Trier strekker seg over hele 75 minutter. Det markerer også filmskaperens comeback som gjest på Filmfrelst etter ni års (ufrivillig) pause. Tilbake i 2012 publiserte vi nemlig det som har vist seg å være en av våre aller mest populære episoder (og fortsatt en hit blant nye lyttere): Filmfrelst #102: Sight & Sound og tidenes 10 beste filmer, med Trier som spesialgjest.

Episoden nedenfor inneholder ingen spoilere, men det er naturligvis varmt anbefalt å se Verdens verste menneske for maksimalt utbytte av refleksjonene Trier gjør seg om sitt arbeid.

God lytting!

Med den folkekjære italienske komikeren og filmskuespilleren Alberto Sordi i sentrum, byr De Sica (og hans faste manusforfatter Cesare Zavattini) i Il Boom på en tragikomisk skildring av den nyrike klassen som vokste frem i Italia på 1960-tallet – en periode med brå økonomisk vekst i etterkrigstidens Italia, ofte omtalt som «Il Boom» – og særlig skjebnen til den velmenende, gjeldstyngede entreprenøren Giovanni Alberti (Sordi).

I vår samtale nedenfor presenterer vi filmens plassering i De Sicas filmkunstnerskap, og diskuterer dens ulike kvaliteter som satire og symbolladet komedie, samtidig som vi gir litt ekstra plass til å sette ord på hvordan Alberto Sordi med sitt særlige talent for uttrykksfull mimikk og et karakteristisk fysisk nærvær på lerretet gir Il Boom en gjenkjennelig og vemodig form for humor.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes.

God lytting!

Med amerikansk-japanske Cary Joji Fukunaga i registolen, svenske Linus Sandgren bak kamera og Hans Zimmers navn på partituret – bare for å nevne noen av de involverte filmkunstnerne – lå mye til rette for at No Time to Die kunne bli en verdig opptur og avslutning på Craig-epoken i filmserien om 007, som begynte med Dr. No i 1962 og nå teller totalt 25 filmer.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Thor Joachim Haga, tre av Montages’ mer «vanlig interesserte» i James Bond, så i vår spoilerfylte podkastsamtale nedenfor blir det ikke detaljert nerding på mikroskopisk nivå, men derimot en grundig og åpen vurdering fra panelet av hvordan No Time to Die fungerer (eller ikke fungerer) som Bond- og underholdningsfilm, og hva det er ved James Bond-seriens konvensjoner man ønsker å få servert som vanlig, og hva som har godt av en modernisering.

Sentrale punkter i handlingen blir nødvendigvis avslørt – det er vanskelig å diskutere denne filmen på en meningsfylt måte uten å peke på sentrale ting i filmens tredje akt – så vent med å høre denne episoden til du har sett No Time to Die.

God lytting!

Etter comebacket med First Reformed (2017) har Paul Schrader returnert til den internasjonale festivalverdenens hovedscene med sin nye film, det eksistensielle gamblerdramaet The Card Counter, som altså var nominert til Gulløven. Chilenske Pablo Larraín, som nå virker å ha klippekort i Venezias hovedkonkurranse, følger med Diana-prosjektet Spencer opp mange av motivene fra biografifilm-suksessen med Jackie (2016).

Begge disse filmene er blant titlene vi i Montages har diskutert ivrigst underveis på årets festival, men utrolig nok ble hverken The Card Counter eller Spencer belønnet med priser av Bong Joon-hos jury. I episoden nedenfor setter vi av godt med tid til å snakke oss gjennom disse to filmene, deres utforming og tematikk, men uten å komme med spoilere.

Mot slutten av episoden trekker vi også inn noen korte refleksjoner rundt et lite knippe andre Venezia-filmer, som noen av oss i panelet har sett og ønsker å løfte frem. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Benjamin Yazdan og Sveinung Wålengen.

God lytting!

Da Bong Joon-ho sin jury delte ut festivalens priser lørdag kveld, ble både Paolo Sorrentino og Jane Campion invitert opp på scenen i Sala Grande for motta hver sin sølvløve. The Hand of God fikk juryens spesialpris og The Power of the Dog ble belønnet med prisen for beste regi. I tillegg gikk prisen for beste unge skuespiller til Filippo Scotti, som gestalter en ung Sorrentino i den dypt selvbiografiske The Hand of God.

I samtalen nedenfor – tatt opp noen dager før prisutdelingen – går vi grundig til verks i en diskusjon om disse to filmene, uten å avsløre sentrale plottdetaljer. Episoden er altså uten spoilere, og ser blant annet nærmere på hvordan både Sorrentino og Campion lykkes med å holde sin filmatiske egenart ved like nå som de er tilbake på det store lerretet i Venezia (paradoksalt nok med filmer laget for Netflix), etter at begge har tilbragt vesentlig tid som serieskapere det siste tiåret.

Med Tommaso Tocci som gjest ved mikrofonen, i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich, foregår praten naturlig nok på engelsk, og mot slutten av episoden deler vår italienske kollega også noen observasjoner rundt mindre profilerte filmer han har sett i Venezia, og som også har gjort inntrykk.

God lytting!

Den eklektiske britiske regissøren Edgar Wright forsøker seg på et nytt sjangereksperiment i Last Night in Soho, som slekter på både Repulsion (1965), A Nightmare on Elm Street (1984) og diverse italienske giallo-filmer. I hovedrollen møter vi stjerneskuddet Thomasin McKenzie. Vi diskuterer om Wright her lykkes med å hylle sine forbilder, og samtidig skape noe nytt?

I Mona Lisa and the Blood Moon returnerer iransk-amerikanske Ana Lily Amirpour (A Girl Walks Home Alone at Night) med en underlig miks J-horror, superheltfilm og buddy-komedie, svøpt inn av en Jim Jarmusch-atmosfære og satt til New Orleans.

Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Ida Madsen Hestman og NRK Filmpolitiets Birger Vestmo.

God lytting!

Regissør Denis Villeneuves pandemi-utsatte science fiction-epos Dune, basert på Frank Herberts kultroman ved samme navn, antas være blockbusteren som for alvor kan bringe folk fra hele verden tilbake til kinosalene. Det gjenstår å se, og hvis inntjeningen ikke står i forhold til budsjettet, er det store sjanser for at de planlagte oppfølgerne ikke blir noe av. Det er verdt å merke seg at den faktiske tittelen på filmen (slik det fremgår i fortekstene) er «Dune Part 1».

Med Blade Runner 2049 (2017) demonstrerte Villeneuve at han virkelig mestrer science fiction-sjangeren og det å ivareta og videreutvikle et allerede etablert fiksjonsunivers med både integritet og respekt. Etter at David Lynch gikk på trynet i sitt forsøk på å skape filmmagi av Herberts visjoner i 1984, har det bare vært et tidsspørsmål før noen igjen skulle gi seg i kast med utfordringen Dune – og Villeneuves prosjekt var lenge i utvikling før det omsider gikk i opptak.

Det er Timothée Chalamet som spiller Paul Atreides, den unge hovedpersonen fra planeten Caladan, og rollelisten er ellers fylt til randen av store navn som Zendaya, Rebecca Ferguson, Josh Brolin, Oscar Isaac, Charlotte Rampling, Stellan Skarsgård, Javier Bardem og Jason Momoa.

Ved mikrofonene på Lido i Venezia sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Ida Madsen Hestman og NRK Filmpolitiets Birger Vestmo.

God lytting!

Med strenge smitteverntiltak på plass, og redusert kapasitet i kinosalene på Lido (annethvert sete holdes ledig), går denne 78. utgaven filmfestivalen i Venezia av stabelen nå i starten av september. Og med den spanske mesterregissøren Pedro Almodóvars nye verk som første film i hovedkonkurransen, starter festivalen på et meget høyt nivå.

Madres paralelas handler om snart 40-årige fotografen Janis (Penélope Cruz) og tenåringen Ana (Milena Smit), som deler rom på sykehuset der de føder hver sin datter, på samme dag. De to kvinnene befinner seg på ulike steder i livet, men deler det faktum at de går en tilværelse som alenemødre i møte. Idet faren til Janis' baby mener jenta ikke kan være hans barn, og ber om en farskapstest, settes en serie omseggripende hendelser og avsløringer i gang et drama som føles vintage Almodóvar.

Vi unngår spoilere i samtalen nedenfor, så episoden kan trygt lyttes til for de som ikke ønsker å få avslørt noen av filmens spennende vendinger underveis. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Benjamin Yazdan.

God lytting!

For femten år siden deltok Žbanić i hovedkonkurransen i Berlin med sin spillefilmdebut Grbavica (2006), som gjorde voldsomt inntrykk med sitt kloke, gripende mor/datter-drama om krigstraumer og livsløgn, og som endte opp med å få Gullbjørnen av juryen ledet av Charlotte Rampling. Senere samme år besøkte hun Norge, og i den anledning gjorde hun blant annet et intervju med Morgenbladet («Indre krigføring»), ført i pennen av Montages-redaktør Karsten Meinich, som den gang var frilans filmskribent.

I podkastsamtalen nedenfor plukker Meinich opp noen av trådene fra sin forrige samtale med Žbanić, og knytter samtidig an de dramatiske hendelsene vi får se i Quo Vadis, Aida? til de siste ukenes maktskifte i Afghanistan, der Taliban tok over landet da USA og NATO trakk sine styrker ut, og flyplassen i Kabul ble scene for dramatiske evakueringer og et grusomt terrorangrep. Žbanić reflekterer over hvordan historiske feilgrep virker å gjenta seg i verdens ulike konflikter, og i sin film tematiserer hun nettopp hvordan stormakter og «Vesten» sjelden lærer av sine feil.

I filmens kjerne står den lokale bosniske tolken Aida (Jasna Djuricic), som jobber for FN og forsøker å redde lokalbefolkningen fra Srebrenica (som inkluderer hennes egen familie) inn i leiren FN tilsynelatende har sikret med sitt personell – samtidig som serbiske styrker rykker nærmere, ledet av den nå dømte krigsforbryteren Radko Mladić (spilt av Boris Isaković).

Samtalen mellom Karsten Meinich og Jasmila Žbanić  inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Allerede våren 2020 ble det offentliggjort at Wes Anderson ville returnere til Cannes med sin nye film The French Dispatch, som den gang ble valgt ut til å åpne festivalen. 2020-utgaven ble som kjent korona-avlyst, og Andersons film ble da også utsatt både én og to ganger under pandemien, før årshjulets tilfeldigheter gjorde at en Cannes-premiere likevel ble en virkelighet i 2021.

Vi så The French Dispatch i Lumière-palasset under festivalen, der den ble vist i hovedkonkurransen, og i vår samtale nedenfor setter vi Wes Andersons dukkehus-lignende visualitet og særegne stil under lupen. Panelet er ikke bare enige om hva som lykkes og/eller mislykkes i Andersons frankofile lekegrind av en film, der magasinjournalistikk fra en forgangen tid mytologiseres i det titulære tidsskriftet og «kunsten å fortelle en historie» blir tematisert – ofte i bokstavelig form.

Videre sneier denne avsluttende festivalpraten vår innom Profeten-regissør og Gullpalme-vinner Jacques Audiards nye film Les olympiades («Paris, 13th District»), en sensuell og leken nåtidsskildring om romantikk, identitetssøken og seksualitet blant et knippe unge voksne i en av Paris' forsteder. Filmen er skrevet av Audiard i samarbeid med to andre markante franske filmskapere, Céline Sciamma og Léa Mysius, og har et forfriskende preg av å være et slags comeback for den snart 7o-årige auteuren.

Ved mikrofonene sitter kritiker Aleksander Huser fra Ny Tid/Cinema, med Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen fra Montages, og mot slutten av episoden snakker Huser også om noen høydepunkter fra programmets mange ulike dokumentarfilmer. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!